Mens resten av Europa ser ut til å ha funnet en løsning og tar det hele med stor ro, fortsetter debatten og uenighetene rundt døgnvakter i Sverige for fullt.
Jørgen Lie
Brann & Redning
I våres var jeg vitne til at tusenvis av arbeidstakere i Sverige inkludert hundrevis av våre svenske kolleger fra brannvesenet trakk ut i gatene og gikk i demonstrasjonstog mot endringene som er varslet. Døgnvakter skulle bort, grunnet et krav som er kommet igjennom EU direktivet, lød det fra myndighetene.
Det er ingen tvil om at dette er en sak og et tema som fanger stor interesse også her i Norge, hvor vi har en kultur for å jobbe lange vakter, som kompenseres med mer tid til hvile og fritid.
I juni fikk plutselig saken en annen tone da en kronikk skrevet av en personlig assistent, Ylva Falkenhem i Sverige satte ting i perspektiv.
«Til tross for at EU ikke har noen krav om å fjerne 24-timersvakter – fortsetter lokale myndigheter å skylde på EU», innleder kronikken.
«I stedet for å beskytte og respektere medlemmenes interesser, har Kommunal plutselig gått over hodet på medlemmene og besluttet å fjerne våre høyt verdsatte 24-timersvakter.»
Kronikken er rettet til fagforbundet Kommunal som hun mener «spiller et spill» ved å skylde på EU, som ikke har noe ønske om å fjerne døgnvakter, så lenge man har tilstrekkelig hviletid i ettertid.
Link til kronikken: https://www.nwt.se/2023/06/13/oppet-brev-till-kommunals-ordforande-malin-ragnergard-fa35a/
Kommunal har i ettertid gitt motsvar på kronikken og hevder at de jobber for sine medlemmer og at beskrivelsen av prosessen ikke stemmer.
« Alt i alt har Kommunal etter tøffe forhandlinger kommet til en avtale hvor ulike perspektiver er tatt i betraktning. Sammen med tidligere avtaler har partene, innenfor rammen av den svenske modellen, styrket retten til bedring for medlemmene i Kommunal – samtidig som de lytter til medlemmenes ønsker.»
Les motsvaret her: https://www.nwt.se/2023/06/17/kommunal-star-alltid-pa-medlemmarnas-sida-e1564/
I skrivende stund er det blitt presentert flere turnusmodeller bl. a i Stockholm med både 12 timers skift, men også 11 og 13 timers skift, mens i resten av Norden ser ut til å ha funnet en adekvat løsning.
Fortsetter i Norden
I både Danmark og Finland blir det ingen justeringer og de fortsetter med døgnvakter som før. I Hovedstadens beredskap (København) fortsetter de med døgnvakter for utrykningsstyrken 24/72 og det samme for spesialtjenesten 24/96.
Det samme gjelder Helsinki som også fortsetter med sin 24/72 skiftplan.
Selv om myndighetene i Sverige ser ut til å ha valgt en strengere linje enn sine naboland og resten av EU, håper jeg at våre kolleger i Sverige tilslutt finner en løsning begge parter er fornøyd med.
Siden mye av debatten fra Sverige har båret preg av at EU har et totalforbud for døgnvakter, ble jeg nysgjerrig på hvordan det faktisk var rundt om i Europa når det gjaldt skift og arbeidstider for brannfolk. Og selv om det var mye av de samme svarene å få, var det likevel ett land som skilte seg litt ut.
«Bremer roster modellen»
Tyskland.
På min jakt etter svar kom jeg i kontakt med Sebastian Olt, som jobber som branninspektør i brannvesenet Frankfurt am Main.
Han kunne fortelle at majoriteten av heltids brannvesener i Tyskland nå jobber døgnvakter, enten med 24/48 løsning, eller en ny variant som fordeler døgnvaktene over tre uker i en gjentagende turnus som de kaller «Bremer roster modell». Sistnevnte er den turnusen de bruker i Frankfurt.
Tyskland: 24/48.
Bremer Roster modell, Frankfurt.
Roster: Eberswalde.
Denne tok de i bruk i 2017 etter at det ble løftet behov for å justere skiftplanen. Den gang gikk de to skifts, med to dagvakter på rad, etterfulgt av to netter på rad før de hadde fire dager fri. Over 90% av de ansatte stemte for å gå over til døgnvakter, og løsningen de nå bruker gir den enkelte mer hvile etter vakter og både virksomheten og de ansatte er fornøyd med overgangen til døgn.
AGZ: Illustrert skiftplan for en ansatt. AGZ på høyre side hvor gult viser vakter som den ansatte har fri/ avspasering.
Med 100% av vaktene satt opp lander den enkelte ansatte på et snitt på 56 timer i uken, som er åtte timer mer en det som er lovfestet arbeidstid i regionen. Dette løses med egne «avspaseringsgrupper» AGZ, som er delt inn i syv ulike grupper som hver avspaserer syv døgnvakter ila 21 uker som gir et snitt på 48 t uken. Når de 21 ukene er fullført, starter man opp på nytt. Til syvende og sist gir denne modellen den ansatte lenger fri perioder og mer helgefri , enn tidligere skiftplan.
Vaktplanen over tre uker. AGZ-fri, fredag.
Aktiv og passiv arbeidstid.
Arbeidstiden er delt opp i aktiv og passiv arbeidstid igjennom de tre uker skiftukene. 40% av den totale tiden er aktiv, som gir muligheter til både stasjonsarbeid, øvelser mm på 67 timer.
- 33 timer stasjonsarbeid/ vedlikehold/ befaringer.
- 15 timer med øvelser/ kompetanse.
- 11 timer gymnastikk/ fysisk fostring.
- 8 timer forberedelser/ overlapp ifm vaktskiftet.
De resterende 60% med passiv tid på 101 timer, brukes til å produsere beredskap på stasjonen.
Ift ferie så har de ansatte 18 dager de kan plassere ut ila året. Mange velger å legge de i forkant eller etter en dag de har AGZ-fri , for å få enda litt lenger sammenhengende fri forklarer Olt.
*AGZ modellen kan minne om OBRE sin turnusfriordning, som kompenserer for at de ansatte har turnus med 42 t uker, men kun skal jobbe 39 t i uken og får avspasering igjennom egne friperioder ila året.
Hvis vi drar lenger nedover i Europa praktiseres det døgnvakter både i Nederland, Frankrike, Belgia og Spania med både 24/48 og 24/72 skift.
Etter å ha blitt presentert hvordan våre kolleger jobber i enkelte deler av Europa, tenker jeg at ordlyden «forbud mot døgnvakter i EU» mister rot i virkeligheten. Når det er sagt, så er det likevel føringer med hviletid etter døgnvakt som det skal tilrettelegges for.
Helgebelastning
Ser vi på helgebelastningen i enkelte land, skal vi være glade for at vi ikke jobber i to av tre helger, selv om praksisen her til lands med å jobbe i to av fire helger oppleves som «gammeldags» sammenlignet med utviklingen i samfunnet og redusering av arbeidstid og tilrettelegging for mindre helgearbeid. Majoriteten av Norske brannvesen med unntak av Oslo, jobber i dag 48 timers helgevakter for å få mer opplevd helgefri og noen brannvesen har også innført 72 t helgevakter som gir fri i 3 av 4 helger.
Det er generelt lite engasjement og debatt rundt lengder på vakter eller turnus i brann-Norge og mye av grunnen til det er nok at miljøet er fornøyde. Det i seg selv er et tydelig signal å ta med oss videre, for før eller siden vil nok sikkert vi også bli utfordret på dette området av en eller annen form.