Den viktigste lærdommen av Trondheimsbrannen er at det må vises større respekt for forskrifter, krav og pålegg og at brannvesen og bygningsmyndigheter må vise mer muskler. Begge må øke tilsyns- og kontrollvirksomheten, og være langt strengere når de ser at krav og pålegg ikke etterleves, skriver NBL i sin konklusjon.
Her følger et sammendrag av granskningsrapportene:
Brannforløp
Brannen startet i en frityrgryte på kjøkkenet til restaurantene News og Rick’s, og spredte seg til ventilasjonsrommet i andre etasje over kjøkkenet via avtrekket, eller i tilknytning til avtrekket, over frityrgryten og ovnene. En kjøkkenansatt hadde hellt ny matolje, 5 – 10 liter, i frityrgryten og satt gryten på. Han forlot kjøkkenet i 5 – 10 minutter og da han kom tilbake til kjøkkenet brant det i frityrgryten.
Den kjøkkenansatte forsøkte å slokke brannen med et håndslokkeapparat uten å lykkes. Flammer og røyk utviklet seg raskt. Brannen utløste etter all sannsynlighet sprinkleranlegget på kjøkkenet, og vann fra sprinkleranlegget har sannsynligvis kjølt ned den brennende oljen. I tillegg kan frityrgryten ha brent tom for olje.
Brannmelding ble ringt inn til 110-sentralen i Trondheim brannvesen like over kl. 10.45, og de første enhetene fra brannvesenet var på brannstedet kl.10.50. Innsats mot kjøkkenet ble iverksatt umiddelbart. Brannen på kjøkkenet var da slokket, og det rant i følge røykdykkerne vann fra vegger og tak, trolig fra det utløste sprinkleranlegget.
En av brannvesenets innsatsmannskaper stengte av sprinkleranlegget på News, fordi han fikk beskjed om at brannen var slokket. Informasjonen ble gitt av en av røykdykkerne som hadde vært inne på kjøkkenet. Stengning av sprinkleranlegget har etter DBE`s mening ikke hatt innvirkning på utfallet av brannen.
Brannvesenet avdekket 5 – 7 minutter etter at de kom til stedet at det brant i fasaden ved ventilasjonsrommet i bakgården. Det brant i kledningen inn mot hjørnet som vender mot Dronningens gate, og ved overgangen mellom vegg og tak. Det var sannsynligvis lite brannvesenets utrykningsstyrke hadde kunnet utrette, selv med andre innsatsmessige grep i startfasen. De bygningsmessige forebyggende tiltakene for å kunne lyktes med effektiv spredningshindrende innsats var sannsynligvis ikke til stede.
Før klokken var 11.00 var alle kasernerte mannskaper på vakt sendt til stedet. Hele Trondheims samlede vaktstyrke på 25 mann var på stedet ca kl. 11.30 -11.40. Brannvesenet fikk også støtte fra egne mannskaper som ikke var på vakt, fra brannvesenene i nabokommunene Malvik og Klæbu, samt fra Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe (FIG). Sistnevnte gruppe fikk i oppdrag å forsterke og holde kontinuitet i vannforsyningen. Brannvesenet klarte etter mange timers innsats å stanse brannspredningen ved Thomas Angells gate 7 og i Handelsstandens Hus i Dronningens gate 12. I Handelsstandens Hus gjorde også ansatte innsats som har vært med på å hindre brannspredning. Mange virksomheter ble rammet, og verdier for over 200 millioner kroner gikk tapt i brannen.
Forebyggende avdeling i Trondheim brannvesen startet i 1990 etter en befaring/et brannsyn, en prosess med siktemål å få bygningseiere i Nordre gate 11 og Dronningens gate 14 til å etablere brannteknisk oppdeling av loftene. Det kan tyde på at brannteknisk oppdeling ble gjennomført. For Dronningens gate 14 er dette dokumentert. Når det gjelder kravene til brannteknisk oppdeling av loftet fra 1990, er det ikke mulig å verifisere at dette er fulgt opp. Brannvesenet har ingen dokumentasjon på dette. Eier opplyste i samtaler med NBL at det var skillevegger flere steder på loftet, blant annet mot det som tidligere var en leilighet. Bildene fra brannen dokumenterer at loftet over News raskt ble røykfylt.
Byggesaksbehandlingen
For utenforstående virker hele byggesaksbehandlingen forvirrende, skriver NBL i sin rapport. Brev og annen kommunikasjon går mellom byggesakskontor og eier, byggesakskontor og arkitekt, mellom byggesakskontor og brannvesen, mellom brannvesen og eier, samt mellom brannvesen og arkitekt uten at man blir helt sikker på hvem som har ”ballen”.
Nordre gate 11 var rehabilitert i to byggetrinn de senere år, og byggesaken startet i 1997. Byggesakskontoret i Trondheim ga på visse vilkår, godkjenning for byggearbeider, inkludert utvidelse av restaurantvirksomheten til News og Rick’s. Byggesaken fulgte kravene til brannsikkerhet etter Byggeforskrift 1987, og den var ikke representativ for det nye byggeregelverket som trådte i kraft i 1997 med Teknisk forskrift 97.
En fem år lang byggesaksprosess som involverte flere rådgivere, både arkitekter og rådgivningsfirmaer for øvrig, brannvesen og byggesakskontoret var klar for å sluttføres da brannen inntraff. Selv om det formelt sett ikke forelå gyldig brukstillatelse, var det i følge byggesakskontoret bare formaliteter som gjensto.
Inntrykket man sitter igjen med ved gjennomgang av byggesaksbehandlingen, er at det ikke tenkes helhetlig for bygningens/bygningenes vedkommende men brokkvis i forhold til de enkelte endringer og søknader. Når endringer ønskes for News/Rick`s, så vurderes ikke naboaktiviteten eller bygninger.
Byggesaken dreide seg i hovedsak om å utvide virksomheten slik at gjesteantallet skulle kunne økes til 1238 personer. Personsikkerhet og rømningsforhold ble fokusert i saken, med rette, men det resulterte i at ventilasjonsrommet som i følge forskriftskravene skulle ha vært branncellebegrensende bygningskonstruksjon, ikke ble fulgt opp/kontrollert i forhold til den faktiske brannmotstand det hadde. Dette er en svikt hos alle som var involvert i byggesaken, både eier, rådgivere, bygningsmyndigheter og brannvesen. Ventilasjonsrommet er beskrevet både i tekst og tegninger om hvordan det etter forskriftskravene skulle utføres, men ingen har dokumentasjon på hvordan det faktisk var. Den raske spredningen til byggets fasade i bakgården viser at konstruksjonen etter all sannsynlighet ikke har hatt tilfredsstillende brannmotstand.
Brannvesenet og byggesakskontoret i Trondheim har utøvet myndighet, men brannvesenet har ikke benyttet seg av sanksjonsmuligheter, fastslår NBL.
Trondheim brannvesen
Trondheim kommunes brannordning har de siste 20 år vært gjennom en rekke endringer som i hovedsak har medført reduksjon i den kasernerte beredskapen. Risikovurderingen som er gjennomført, synes sterkt påvirket av den mannskapsstyrke bystyret har lagt til rette for gjennom bevilgning av midler til drift av brannvesenet.
For beredskapsstyrken synes forhåndsplanlegging av innsatser ikke å være godt nok ivaretatt. Forebyggende avdelings kunnskap om bygningsmassen i Trondheim er i liten grad nyttiggjort i forhold til å utarbeide systematiske planer for brannvesenets innsats ved branner.
Beredskapen synes ikke å være nok øvet i å kunne takle store branner hvor det er fare for omfattende brannspredning. Særlig gjelder dette i forhold til de viktige første minuttene i en innsats.
Forebyggende avdeling har vært restriktive overfor restaurantenes ønske om økning av gjesteantall. Økning har ikke vært godtatt før man har dokumentert at tiltak er gjennomført. DBE ser positivt på forebyggende avdelings restriktive holdning til økning av publikumsantall før tekniske og organisatoriske tiltak er dokumentert gjennomført.
DBE er kritiske til enmannsbetjeningen på 110-sentralen. Trondheim brannvesens 110-sentral dekker Sør-Trøndelag med 25 kommuner og ca 250.000 innbyggere. Sentralen var betjent med en operatør de første 45 minuttene av brannen. DBE ga avvik på bemanning under tilsynet i 2000 fordi enmannsbetjening kan komme i konflikt med kravene til forsvarlig mottak og reaksjon i forbindelse med nødmeldinger. En operatør på vakt, på en sentral med så stort dekningsområde, er ikke en tilfredsstillende ordning.
Hva har man lært av brannen?
Etter storbrannen i Trondheim har en rekke ting blitt tatt fram som kritikkverdige forhold. ”Brannmannen” rettet tre spørsmål til DBE om aktuelle forhold.
Hvilke slutninger bør man trekke på forebyggende side og beredskapssiden av brannen i Trondheim?
– Det er uhyre viktig å se forebyggende arbeid og beredskapen i sammenheng. Uten tilstrekkelige forebyggende tiltak er det lite beredskapsstyrken kan gjøre i en slik bebyggelse. Dessuten må brannvesenet utarbeide innsatsplaner til spesielle objekter og man må være trent på innsats i slike objekter, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen i DBE til ”Brannmannen”.
Direktør Tor Suhrke uttalte at man i Trondheim trolig har dimensjonert utrykningsstyrken først for deretter å vurdere risikoen. Tror DBE at dette også gjelder andre steder i landet og hva vil DBE i så fall gjøre med det?
– Det kan se ut til at man gjorde ting i feil rekkefølge i Trondheim og DBE ba derfor om risikokartlegging på siste tilsyn der. Samtidig fastslo Trondheim kommune at en minimumsstyrke på 16 mann var tilstrekkelig, mens absolutt minimumskrav for en by på Trondheim størrelse er minimum 13 mann. Da blir det vanskelig for DBE å kunne gjøre noe med saken så lenge dimensjoneringen ligger over minimum og kommunen selv anser dette som tilstrekkelig.
– Vi tror heller ikke at dette er noe engangstilfelle for den dårlige økonomien fører til press også på brannvesenet. Og dette gjør vi noe med. Kommunene må faglig dokumentere overfor oss hvorfor utrykningsstyrken kuttes. Kommunene kan ikke bare skjære ned fra den ene dagen til den andre på grunn av lite penger, sier Mørch Andersen.
Ut fra en nullvisjon for verneverdig bebyggelse, må det sies å være en katastrofe at et helt kvartal brenner ned. Har man fra DBE/myndighetenes side gjort nok for å ivareta en god nok brannsikring av slik bebyggelse?
– Ja, vi mener det, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DBE. Nullvisjonen gjelder uerstattelige nasjonale kulturverdier. Riksantikvaren definerer dette som alle fredede bygninger samt i størrelsesorden 100 trehusbyer, til sammen vel 6000 objekter. Brannsikringen skal ivaretas ved at det føres jevnlig tilsyn med alle fredede bygninger. Dette er særskilte brannobjekter som det gjennom forskriftsverket stilles strenge krav til. I tillegg til dette har vi satt fokus på problemet «brann i tett trehusbebyggelse» ved at det i samarbeid med Riksantikvaren er etablert en egen bybranngruppe som bl.a. arrangerte seminar om brannsikring av tette trehusbebyggelser på Røros i mars 2002.
– Vi vil fortsette dette arbeidet med en undersøkelse til høsten om statusen på brannsikring av de fredede bygningene i Norge. På basis av dette vil vi vurdere behovet for å iverksette ytterligere tiltak fra 2004. Men det har også skjedd ting allerede. Nylig bevilget Miljøverndepartementet 1,5 millioner kroner til brannsikring av Røros og DBE har fått 1 million kroner i ekstrabevilgning fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til kompetanseutvikling i denne forbindelse. Dette betyr at større ressurser settes inn i arbeidet for å brannsikre vår kulturarv, sier Austerheim.
Brannsjefen gikk av
Brannsjefen i Trondheim, Gunnar Aadne Solbakken, gikk etter eget ønske over i stillingen som rådgiver og ansvarlig for det overordnete sikkerhetsarbeidet i kommunen med umiddelbar virkning fra 10. januar.
– Jeg har vært brannsjef i Trondheim kommune i 23 år, og har forsøkt å gjøre jobben som best jeg har kunnet med utgangspunkt i stadig strammere rammevilkår. Jeg skal ikke legge skjul på at det i de senere år har oppstått gnisninger mellom meg og brannkorpset, noe som til slutt resulterte i at jeg ble syk. I løpet av sykmeldingsperioden har jeg tenkt nøye gjennom min arbeidssituasjon, og de belastninger den medfører. Jeg har kommet frem til at nå er tidspunktet inne for å skifte arbeidsområde, uttalte Solbakken i en pressemelding.
– Dette er en løsning som er fremtidsrettet, og som brannkorpset er meget tilfreds med. Vi vil nå fortsette det viktige omorganiseringsarbeidet som allerede har pågått en god stund innen brannvesenet, og som fortsatt skal sørge for at Trondheim kommune har et kompetent og effektivt brannvesen på høyt faglig nivå, sier Stein Yttereng, talsmann for Trondheim brannkorpsforening.
Slutt på dill-dall
Trondheim brannvesen fikk kritikk for ikke å ha øvd seg nok i takle store branner. Det er en kritikk brannvesenet tar til seg.
– Vi må fokusere mer på øvelse, uttaler konstituert brannsjef Einar Nyberg til Adresseavisa. Men han retter samtidig et spark til politikerne.
– Bystyret stiller krav til at vi skal drive med inntektsgivende tiltak for å dekke opp økningen i bemanningen. Det kan bli vanskelig, sier Nyberg.
Nyberg anser at det bør legges mer vekt på øvelse enn annet dill-dall som han kaller det.
Med dill-dall mener Nyberg at det forlanges av brannvesenet å være selgere av brannvern og alarmtjenester og skrive regning som et annet vaktselskap. Han sier videre at når DBE stiller sterkere krav til at brannvesenet skal øve seg, så må politikerne bevilge mer penger for at det ikke skal gå ut over brannberedskapen.
COMMENTS