Brannskader

Vi som har barn har vel kanskje tatt oss litt ekstra godt av dem i tiden rett etter en redningsaksjon og tenkt på hvor heldig man faktisk er som har friske og uskadede barn. Sa har vi tatt en ekstra titt på røykvarsleren og kyssetvare håpefulle små for dag blir til natt og det som var en dramatisk redningsaksjon blir bare en episode i en travel hverdag. I avisen dagen etter står det kun at personen ble brakt til Haukeland sykehus med betydelige skader. Men hvordan gikk det egentlig? Og var det noe vi kunne gjort annerledes før ambulansetjenesten overtok?

Kjøling for transport
Hvor langt er vi kommet i behandlingen av brannskader og hva kan vi gjøre som førstehjelpere i akuttfasen etter en skade. Disse og flere sporsmål ønsket jeg å få svar på ved å besøke Haukeland sykehus i Bergen.
Haukeland er et av landets universitetssykehus som utøver pasientbehandling også driver forskning og er leverandør av avansert spesialbehandling.

Sykehuset er sentralsykehus for Hordaland og de 6.000 ansatte behandler årlig ca. 300.000 pasienter. I en av toppetasjene ligger brannskadeavdelingen. Her tar de imot i gjennomsnitt 60 til 😯 pasienter årlig med til dels svært alvorlige skader. Filosofien på avdelingen er at ingenting er umulig. Og ingenting skal være uprøvd i forsøket på best mulig leging av brannskadde.

Som vi alle vet, så er huden kroppens største organ. Den sørger for a stanse infeksjoner, den føler varme, kulde og trykk og den er temperaturregulerende. Blir vi utsatt for en brannskade, vil den skadede legemsdelen helt eller delvis miste disse funksjonene. Skadene skilles i første, andre og tredjegradsforbrenninger. Førstegradsforbrenninger er hud som er noe rødlig svidd på grunn av mindre kontakt med varme, for eksempel solforbrenning. Ved andregradsforbrenning oppstår
det væskefylte blemmer i tillegg til rødlig svidd hud. Ved tredjegradsforbrenning er skaden dyp og underhuden er betydelig skadet.

Ved en forbrenningsskade vil kroppens eget maskineri sette i gang med behandling, men vi kan i akuttfasen bidra vesentlig med å kjøle skaden. En brannskade skal alltid kjøles før transport. Grunnen til dette er at skaden vil fortsette dypere i hudlagene selv om varmekilden er fjernet. Kjølingen er tilstrekkelig hvis kjølingen lindrer smerten. Vann virker kjølende innti120 grader. Kjøl skaden i ca. 30 minutter. Er brannskaden en sekundærskade, må den skadede selvfølgelig transporteres til sykehus. Pasienten kan i dette tilfelle behandles med Watergel eller tilsvarende.

Ved strøgjennomgang blir brannskaden helt forskjellig. Strømmen passerer kroppen innvendig og skader nerver, sener, blodkar og indre organer. Skadens omfang er avhengig av strømstyrke, kontaktflater og hvilke kroppsdeler strømmen har passert: En person som har fått strømgjennomgang, skal alltid til sykehus for observasjon. Dette er på grunn av risikoen for hjerterytmeforstyrrelser.

På Haukeland sykehus står et komplett behandlingstilbud alltid klart til å behandle akutte store brannskader. Brannskadeavdelingen har åtte sengeplasser og hele avdelingen fungerer som et isolat med strenge regler for adgang. 
Avdelingen har eget varme- og ventilasjonsanlegg og under behandling av pasienter er temperaturen i rommene ca. som kroppstemperatur. Grunnfilosofien er at ingenting er umulig og avdelingen har behandlet og rehabilitert en pasient som kom inn med 90 prosent av kroppen brannskadet.

Behandling kan foregå i hovedsak på to måter. Den ene behandlingsmaten er konservativ behandling. I denne behandlingen inngår det at kroppen holdes smertefri og smøres inn med en antibakteriell salve kalt «flammasin». 
Den andre metoden består i at skadet hud blir erstattet med ny hud fra egen kropp eller hud blir dyrket i spesiallaboratorier. Det har også blitt brukt trykkammer i behandlingen av pasienter.

Under rehabiliteringsperioden stiller sykehuset med en hel «hær» av oppfølgere. Dette er psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, yrkesveiledere og lærere. Inntrykket er at Haukeland sykehus gjør alt for pasienten.
Brannskadde barn Brannskadeavdelingen laget på eget initiativ den første sommerleir i 2001 etter modell fra amerikanernes «Burn Camp». Leiren ble gjennomført på ideelt grunnlag og ble støttet av en mengde sponsorer. Tilbakemeldingen fra barn som deltok var udelt positivt og en av deltagerne uttrykte seg spontant: «Det er første gang jeg ikke har følt meg brannskadet».