Brannvesenets forebyggende arbeid Rett og slett for dårlig!

Dag Skansen sparer ikke på kruttet i sine meninger om det forebyggende arbeidet her i landet. Dag Skansen har drevet firma innen brannteknisk rådgivning i 11 år og i dag er Skansen Consult AS et av de største konsulentfirmaene innen brannvern, og firmaet er godt kjent i bransjen. Gjennom sin erfaring mener Skansen å ha godt belegg for sine synspunkter som han også har tatt opp med både departementet og DBE.
Men hvordan kan Dag Skansen svartmale situasjonen slik og hvilke tiltak mener han bør gjøres? «Brannmannen» rettet han følgende spørsmål:

Din erfaring er at mer enn 90 prosent av gjennomførte tilsyn ikke tilfredsstiller et godt nok faglig innhold. Du mener sågar at brannvesenets tilsyn slik det organiseres, styres og gjennomføres virker som en brems på de målsettingene som er trukket opp. Er ikke dette ganske sterke påstander og hva legger du i dette?

– Det er sterke påstander, men dessverre den ufravikelige sannhet. Tilsynene som brannvesenet utfører er for dårlig fordi de ikke fungerer i forhold til den rollen som tilsynet skal ha. Den viktigste årsaken til dette er konservatismen og hvordan tilsyn tradisjonelt har blitt utført. Brannvesenet har fortsatt en oppfatning om at de alene skal forestå all brannteknisk tilsyn og rådgivning. De tider er imidlertid forbi. Med dagens lovverk skal også andre aktører på banen og brannvesenet skal kun utføre tilsyn, og ikke drive med rådgivning. Dermed fungerer ikke det forebyggende arbeidet slik det er fastsatt i forskriften og formelt sett pulveriseres ansvaret, sier Dag Skansen.

Du anser også at brannvesenet er mest opptatt av antall utførte tilsyn noe som går ut over kvaliteten. Men er ikke dette like mye myndighetenes ansvar som fokuserer sterkt på antall tilsyn?

– Jo, med sitt sterke fokus på antall utførte tilsyn er dette DBE’s ansvar. Kommuner som utfører alle sine tilsyn får «et pluss i boka» av DBE, men samtidig ser vi som branntekniske konsulenter eksempler fra bedrifter på at den branntekniske standarden ikke er hevet på ti år verken kompetansemessig eller ved brannforebyggende og brannbegrensende tiltak. Dermed virker det som at brannvesenet i mange tilfeller gjør korte og overfladiske tilsyn kun for å oppfylle antall tilsyn. I mange tilfeller er det renspikka snillisme fra brannvesenets side ovenfor byggeier. Potensialet til å gjøre noe med brannsikkerheten er langt større enn hva brannvesenet gjennom sine tilsyn oppnår, er Skansens bastante utsagn.

Også kompetansen blant brannvesenets folk som utfører det forebyggende arbeidet er for dårlig, mener du. Hva er feil og hva mangler?

– Mitt inntrykk er at opplæringen om forebyggende arbeid i regi av Norges Brannskole er for dårlig fordi den er for ensartet. Personell og materiell som brukes i den forebyggende opplæringen virker å være rekruttert kun fra den offentlige delen av bransjen og dermed gir man deltagerne kun en vinkling av problematikken. Man må la andre institusjoner også komme på banen slik at deltagerne får en helhetsoppfatning av problematikken. Samtidig etterlyser jeg samarbeid mellom Norges Brannskole og Høgskolen Stord/Haugesund om utdanningsordninger som ville gitt bedre tilgjengelighet med hensyn til blant annet videreutdanning.
Med de store utfordringer som tilsynet har i fremtiden, må man ha en bredere plattform å jobbe ut ifra og jeg håper at vi kan få til en debatt om hvordan vi kan utvikle samarbeidsprosjekter mellom aktørene i bransjen slik at vi totalt sett blir bedre på det forebyggende arbeidet, sier Skansen.

Du etterlyser større samhandling mellom aktørene i det forebyggende arbeidet. Hva er din erfaring med dette og hva bør gjøres?

Som private konsulenter har vi av brannvesenet blitt sett på som «farlige» å ha med å gjøre. Det har faktisk vært så ille at brannvesenet enkelte steder har «truet» byggeier mot å ta kontakt med rådgivere. Vi ser stadig eksempler på at  brannvesenet unngår å møte oss eller unngår å henvise eiere av bygg med manglende dokumentasjon og/eller kompetanse til rådgivere som har nettopp dette som sin profesjon. På meg så virker det som om brannvesenet er redde for å møte skikkelig kompetanse. Noen ganger ser vi faktisk at brannvesenet heller forholder seg til useriøse aktører i bransjen som det er lettere «å få tak på» enn de seriøse firmaene.

– Samtidig må jeg være den første til å innrømme at de private firmaene i brannbransjen må komme på banen selv. Jeg er kritisk til det tilsynet som brannvesenet utfører, men vår del av bransjen mangler også ryddighet. Skal vi ha troverdighet, må vi luke bort de useriøse aktørene. Nylig har vi startet arbeidet med en bransjeforening og gjennom dette håper vi å samle bransjen til felles uttalelser og stille relevante krav til aktører i bransjen. På denne måten vil troverdigheten bli større enn om jeg uttaler meg som representant for et av firmaene i bransjen.

Men er det ikke slik at brannvesenet anser at en del konsulentfirmaer opererer i gråsoner i forhold til lovverket og først og fremst tilpasser løsninger til kundene, og ikke primært i forhold til brannsikkerheten?

– Det er brannvesenet som opererer i gråsonen og ikke vi! Når dette er sagt vil jeg også påpeke at rådgivere ofte opererer for å fjerne merknader i en tilsynsrapport og ikke som tilsynets støttespiller, for å få i gang prosesser for å oppgradere og dokumentere brannsikkerheten. Denne måten å operere på er nettopp tuftet på at det ikke blir forlangt en brannteknisk helhetsvurdering fra kompetente nøytrale rådgivere.
– I det øyeblikket brannvesenet for eksempel fastsetter et max antall personer for et forsamlingslokale, er de rådgivere og de går utover sin oppgave.

Hvis brannvesenet derimot kun ber om dokumentasjon fra eier på hvilket antall personer man kan ha i en nattklubb, så har de gjort jobben sin. Det er eiers ansvar å fremskaffe dokumentasjonen på dette. Dersom han ikke har det, kan brannvesenet fastsette et lavt persontall som virket sanksjonerende på eier. Jeg skal love at eierne da vil få fart på seg for å få flere personer inn igjen.
– Et annet eksempel er fra storbrannen i Trondheim. Der ga brannvesenet aksept og råd til eier om C02-apparat ved frityrovnen i restauranten hvor brannen startet. Dette er rådgiving i en gråsone fra brannvesenet. Brannvesenet skulle her ha bedt om dokumentasjon på hvordan eier vil løse brannsikkerheten rundt frityrovnen blant annet ved for eksempel en brannforløpsanalyse.

– Disse eksemplene viser at det er svært vanskelig å gjøre en optimal jobb som konsulent fordi vårt forslag om et punktslukkingsanlegg basert på Wet Chemical ved frityren blir mange ganger dyrere for eier og han mener dessuten, subjektivt, at brannvesenet er en bedre «rådgiver» enn konsulenten.

De nasjonale mål med 30 prosent reduksjon i skader er ikke innfridd selv om det har vært et sterkt fokus på forebyggende arbeid i ti år. Du har selv uttalt at man kan redusere skadene med 50 prosent i løpet av 5 – 7 år og at brannvesenets tilsyn kan gjøres 50 – 70 prosent billigere. Hvordan er dette mulig?

– Det er fullt mulig å halvere brannskadene i løpet av 5 – 7 år ved at alle aktørene i brannbransjen, både brannvesen, private firmaer og forsikringsbransjen, samarbeider. Det verktøyet som vi har gjennom lovverket kombinert med forsikringsordninger er gode nok virkemidler for å oppnå dette. Men man er nødt til å være strengere. Hadde man fulgt målsetningene fra 1990 hadde man gjennom strengere praksis hatt en langt høyere standard på brannsikkerheten enn det vi har i dag,13 år senere.

– Noen mener at jeg må være gal som kan komme med slike påstander. Jeg kan si litt om grunnlaget for dette og belyse samfunnsnytten av dette samtidig slik at man kanskje endrer syn på virkelighets oppfatningen av mine påstander. FNs World Fire Statistics Centre har basert sine tallmateriale på statistikker fra 1997 – 1999 og funnet at Norges økonomiske tap som følge av branner er på svimlende 10,25 mrd. NOK, eller 0,3 prosent av BNP. Finland er beste land i Norden med en andel av BNP på 0,15 prosent. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal kunne nå de samme resultater som Finland. Samtidig ser jeg potensialet gjennom alt det som svikter. Dersom vi får orden på bransjen og et bedre samspill mellom alle aktører inklusiv tilsynet er det en enkel oppgave å nå dette målet.

– Jeg står også ved min påstand om at tilsynene kan effektiviseres vesentlig ved at brannvesenet kun bruker tid på det de skal gjøre og ikke bruker tid på det som er eiers ansvar. Gjennom forskrifter og brannlov er vi gitt noen rammebetingelser, men i dag fungerer ikke dette. Rådgiverne får ikke gjort jobben sin fordi brannvesenet prøver å gjøre den. Dette forholdet og en større samhandling i bransjen har vi tatt opp med Arbeids- og Administrasjonsdepartementet som har bedt DBE om å se på nye tiltak for å fremme det brannforebyggende arbeidet.

Du har kritisert brannvesenet, men hva med brannvernmyndighetene?

– DBE har vært opphavet til den snillismen som jeg har omtalt tidligere. Som et eksempel kan jeg nevne at i perioden fra 1990 til1998 utførte ikke kommunene i Finnmark noen tilsyn. Dette skjedde uten at DBE gjorde noen ting med det. Nå har DBE kommet mer på banen, men de bør tone ned fokuset på antall tilsyn. Få opp kvaliteten først. Hvis kommunene har personell og kompetanse i forhold til kravene i forskriften, så bør de ha rikelig med tid til tilsynene og til å gjøre individuelle vurderinger av risikoer i kommunen. Samtidig bør man også se på sammenhenger mellom forebyggende arbeid og beredskap. Trondheimsbrannen viser at en slik samordning har manglet. Med lite forebyggende tiltak i denne brannfarlige bebyggelsen, burde man tatt hensyn til dette beredskapsmessig.
– Jeg ønsker også en mer åpen linje fra DBE sin side. Så langt har de inntatt en rolle hvor de verner om den offentlige delen av bransjen, og virker ikke inkluderende slik jeg oppfatter at de skal være.

Med din sterke kritikk av brannvesenets forebyggende arbeid, vil man kunne mistenke deg for å være ute etter å «selge» ditt firma og privatisere tilsynsvirksomheten?

– La det være helt klart, jeg er ikke ute etter det offentlige tilsynet, men jeg er for et bedre og mer effektivt offentlig tilsyn. For min egen del mener jeg at rollen som rådgiver ikke bør kombineres med tilsynsoppgaver. Når jeg også påstår at tilsynet kan utføres til en langt lavere kostnad ma jeg også få presisere at dette ikke er et argument for færre personer innen tilsyn, snarere vil jeg heller være med å diskutere det motsatte dersom det vil kunne finnes et slikt behov. Men det er helt klart, slik jeg ser det, at tilsynet kan få gjort svært mye mer enn de i dag gjør ved å jobbe innenfor de rammer lovverket setter.

– Det jeg ønsker med mine utspill er samhandling mellom aktørene i bransjen, inklusiv det offentlige tilsyn, og mitt håp er at vi kan få til en debatt slik at vi sammen kan nå de fastsatte mål og et bedre forebyggende arbeid. For å si det i Rosenborgs avgåtte trener Nils Arne Eggen sin terminologi; Vår bransje skal score på det samme målet. Da hjelper det ikke at alle står på egen banehalvdel og skyter på hverandre. Det blir det kun selvmål av. Vi må samarbeide for å gjøre hverandre bedre og score på motstanderens mål. I dette tilfelle er det brannskadestatistikken. La oss ta denne debatten på bred basis og med alle aktører tilstede, avslutter Dag Skansen.