Kragerø brann og feiervesen

Mange av kommunens innbyggere bor i bykjernen og i sentrumsnære områder som Helle og Sannidal. For øvrig er det spredt bosetting i hele kommunen, også på mange av de 495 holmer og øyer i skjærgården. Kragerø ble kjøpstad i 1666, og har tradisjonelt vært en industrikommune. I dag er nok Kragerøs største og viktigste næringsvei, industri og turisme. Kragerøs største arbeidsplass er Kragerø kommune. Blant viktige bedrifter kan nevnes Weifa AS som er et norsk legemiddelfirma med produksjonsanlegg i Kragerø, Naper informasjonsindustri,

Den norske høytalerfabrikk, Kjettingfabrikken A/S, Vadfoss bruk og Sør-Tre Bruk A/S for å nevne noen. Det er i tillegg også en del småindustri i kommunen. 
Kragerø har over 4.000 fritidsboliger, sommerhus og hytter, noe som gjør at tusenvis av turister fra inn- og utland besøker byen. Det anslås at befolkningen i sommermånedene ligger mellom 35.000 – 40.000.

Brannvesenet 
Kragerø brann og feiervesen ligger under enhet for teknisk drift og enhetslederen er også brannsjef. Brannvesenet er delt i en beredskaps og en forebyggende avdeling. Brannvesenet har et nettobudsjett på ca 7,8 millioner kroner i 2010.
Kragerø brannvesen ledes til daglig av brannmesteren, som for tiden deler stillingen mellom beredskap og forebyggende. 
Brannvesenet har totalt 16 mann ansatt, herav ni mann i hele stillinger inkludert brannmesteren. Firedelt overbefalsvakt dekkes av brannsjefen, brannmesteren og to avdelingsingeniører fra enhet for teknisk drift. 
Brannvesenet har kasernert vakt med to mann på stasjonen og to mann i hjemmevakt. Det er også branndepoter på Jomfruland og Skåtøy. Utstyret her disponeres av lokalbefolkningen.
 
Tilleggsoppgaver
Av tilleggsoppgaver som brannvesenet utfører kan nevnes parkeringstjeneste inkludert vedlikehold, flagging for kommunen, luftfylling av dykkerflasker, kontroll og service på slokkeutstyr for borettslag, kommunale bygg og øvrig befolkning, utleie av redningsvester og diverse tilsyns- og låseoppgaver, blant annet ved offentlige bad. Brannvesenet har også opplæring i bruk av hjertestarter og bistår den lokale ambulansen ved behov.

Forebyggende 
Kommunen har ca 65 særskilte objekter. Det forebyggende arbeidet utføres av brannmesteren, da stillingen som branningeniør/branninspektør er vakant. Gjennomførte tilsyn ligger på ca 80 prosent
Feiervesenet består av to mann, og alle kommunens 4500 skorsteinene feies hvert år. Feierne inngår også i beredskapsstyrken.

Utfordringer
Kragerø har som mange andre ”sørlandsbyer” tett trehusbebyggelse med trange og smale gater, noe som gjør at en brann i sentrum er krevende og kan få store konsekvenser. Brannsmitte, økt aktivitet hele døgnet, og med mange eldre og uføre som kan ha store omsorgsbehov i trange smale smug og gater gir utfordringer.
Byen har de siste årene vært utsatt for flere til dels store branner i den tette trehusbebyggelsen, men takket være et dyktig brannkorps har skadeomfanget, sett i sammenheng med utfordringene vært små. Fasadesprinkling i sentrum forekommer, men det er kun et fåtall bygninger som har dette montert, så et ønske om ytterligere utbygging er stort.

Kommunen har stadig tilvekst av ”hyttebyer” og etter hvert ligger disse langt vekk fra sentrum, eller på holmer og skjær, noe som gir lengre utrykningstid. Ved utrykninger til skjærgården benyttes som regel taxibåt og lokale ferjer når det passer. En ordning som fungerer godt, da disse er lokalkjent og frakter brannvesenet trygt frem mellom holmer og skjær. Brannvesenet savner en taxibåtsentral med vakt, da det ofte tar litt tid ved rekvirering av båt.
Gjestehavna er en annen utfordring da denne ligger så tett inntil trehusbebyggelsen at en brann her vil i verste fall spre seg ganske lett. Det er plassert ut godt med slokkeutstyr rundt gjestehavnen til førsteinnsats for båtfolket.
 
Kurs/utdanning
Kompetansen blant de ansatte er veldig bra. De fleste har fått de kurs og den utdanning de skal ha i forhold til stillingene de innehar. De senere årene har det å komme på kurs ikke vært noe problem, da kommunen har prioritert dette.

Kombinert mannskapsbil og lift
På utstyrs- og materiellfronten er det ingen som klager. Det har de siste årene kommet på plass nytt frigjøringsverktøy, hurtigfrigjøringsverktøy, overflateredning og urban tauredningsutstyr, inkludert kurs.
Brannvesenets nyeste våpen er en fullverdig brannbil med vanntank og høyderedskap i en og samme bil. En fantastisk bil som dekker Kragerø brannvesen sine behov fult ut. Bilen er en Bronto lift F27, bygget på Scania P380 CB 6×2*4 chassis med kort hytte. Bilen har Bronto påbygg med Ziegler midtmontert pumpe og vanntank på 2000 liter, røykdykkerutstyr og slanger. Brannbilen skal være den første som er bygget som kombinertbil til et kommunalt brannvesen i Norge.

Framtiden
Om framtiden sier brannmester John Gunnar Tisjø følgende: 
– Å sikre en god faglig utvikling og kvalitet, følge opp myndighetenes krav og holde utstyr oppdatert er viktig. Vi har som sagt mye bra utstyr, selv om det har tatt tid å komme opp på dagens nivå. Det er jo en stadig kamp om budsjettmidlene i en trang kommuneøkonomi, men ønske om ny brannstasjon står allikevel høyt, uttaler brannmesteren.

Anne Lise Lønne er enhetsleder teknisk drift og brannsjef i Kragerø. Brannmannen stilte henne noen spørsmål om aktuelle temaer:
Kragerø har en løsning med to mann døgnkasernert og to mann på hjemmevakt. Er dette en løsning som oppfattes som tilfredsstillende spesielt sommerstid når befolkningen blir opptil firedoblet?
– Per i dag er dette en løsning alle er fornøyd med, men vi har en kontinuerlig vurdering av situasjonen. 
Hvordan er rekrutteringssituasjonen for deltidsmannskaper i Kragerø?
– Det er ikke veldig lett, men så klart har vi klart å rekruttere de vi trenger. 
Har det vært diskutert å inngå i et regionalt samarbeid?
– Vi har diskutert samarbeid med mindre nabokommuner for å oppnå hele stillinger på ledersiden. Dette vil vi fortsette å vurdere.
Kragerø har spesielle utfordringer med sin tette trehusbebyggelse. Gjøres det særskilte tiltak for å få en god brannsikring av denne bebyggelsen?
– Det har vært satt som krav at hus skal ha fasadesprinkling når de har vært bygd opp igjen etter brann. Utover dette har vi ikke hatt konkrete planer, men det arbeides med verneplan hvor brannsikring vil inngå. Det kan føre til en bedre sikring enn i dag, sier Lønne.

Brannmannens utsendte vil til slutt takke brannmesteren og mannskapene for noen hyggelige timer sammen under besøket! Lykke til videre.

Knut Ove Eriksen
For Brannmannen