Området har mange spennende og utfordrende øvingsobjekter, men egen container til strålerørstrening har det manglet. Overtenningscontaineren var også moden for utskifting. Dette fikk en engasjert Bjørn Fredrik Falkenberg, røykdykker på bil 92 i OBRE, og med bred erfaring som røykdykkerinstruktør ifra Forsvaret, til å lufte mange gode ideer. Ledelsen i OBRE tente på ideene og ga han muligheten.
Da Luftforsvarets brannskole på Rygge, skulle lage en slik gasscontainer, hentet de mange ideer fra Redningsverkets skole i Skövde og fikk laget en slik på Rygge. Denne containeren fungerer svært bra, men etter hvert gjør man seg som instruktør noen tanker om forbedringer og andre muligheter/løsninger. Derav løsningen som Falkenberg nå har tegnet og konstruert.
Gass i væskefasen
Selve hoveddelen er en 40 fots container. I front er det koblet på en 10 fots container som fungerer som en gang med dør inn til hoveddelen.
Midt på hovedcontainer har instruktøren som befinner seg ute, styrespakene til gasstilførsel og nødstopp i umiddelbar nærhet. Han sitter i åpningen på en todelt dør, «hestedør», som kan åpne bare øverdel eller bare underdelen og har visuell kontakt med innvendig instruktør og elev som sitter rett innenfor. Utvendig instruktør har også åpnemekanismen for takluke. Takluken gir bedre utlufting av vanndamp, ergo større mulighet for å presse gass/flammer i lengre intervaller.
En 2,8 m3 propantank er koblet til containeren. Gassen i containeren tas ut i væskefasen og spres innvendig gjennom tre sprinklerhoder med ulike hullstørrelser. Pilotflammene, som hele tiden skal brenne, tas i gassfase og består av to uavhengige brennere som tenner hverandre hvis den ene skulle slukke.
I bakkant av hovedcontainer er det laget ulike luker hvor tilgangen på innluft kan reguleres. Innvendig er det også laget en «spoiler» for styring av innluften.
På taket er det lagt rockwool mellom selve containertaket og et bølgeblikktak som det er fall på.
Selve konseptet med denne gasscontaineren er ikke nytt. Det finnes på Forsvarets brannskole på Rygge og et på Isi, treningssenteret til Asker og Bærum brannvesen IKS.
Utallige timer
Bjørn Fredrik har brukt uttallige timer foran tegnebordet for å komme opp med en gasscontainer som er best tilpasset dette behovet. Samtidig som planleggingen var i gang samarbeidet han med Bautas for å utarbeide hvordan arbeidet med rørsystemet til propanen skulle utvikles.
Bautas ble invitert til Rygge brannskole for å se hvordan en gasscontainer fungerte. En annet moment man skal tenke på for å få en mest realistisk brann og overtenning i et slikt objekt er valg av størrelsen på hullene i dysene. Etter flere tester kom de fram til en løsning og herifra gikk det slag i slag.
”Brannmannen” tok en prat med Bjørn Fredrik og stilte han følgende spørsmål:
Hvilke fordeler er det med dette anlegget?
– Her kan vi trene på strålerørsteknikk under like forutsetninger. Vi vet at det aldri er like forutsetninger i en brann, men dette er for å bli kjent med strålerøret og kunne bruke det hurtig og korrekt. Man kan kjøre runde på runde så lenge man har gass og vilje til å holde på. Sikkerhet opprettholdes ved at man umiddelbart kan kutte gasstilførselen og derav hindre skader. Instruktør har full kontroll på brannforløpet og intensiteten på øvelsen. Ved den tradisjonelle overtenningscontaineren har man begrenset tid og mulighet for å trene så mye strålerørsteknikk man vil med x antall mann. Vi bør ikke kutte ut den «tradisjonelle overtenningscontaineren», men kanskje heller bruke den til ren demo hvor en kan sitte inne og se hele brannforløpet, samt leke med røyksjiktet ved hjelp av luft inn/ut osv.
Instruktørene sliter seg ikke ut på å måtte lade containeren med trevirke. Her er det bare å koble sammen noen gassrør og man er klar. Med andre ord så er dette også tidsbesparende. En annen ting som også er bra med propan er at det er miljøvennlig. Det er ingen svart røyk som sjenerer oss eller naboer.
Hvilke momenter kjører dere i gasscontaineren?
– Vi kjører pr dags dato tre ulike øvelser i denne containeren. I forkant har elevene hatt teori hva gjelder de ulike strålerørsteknikkene, samt brannfysikk /kjemi for å skjønne hva vi er ute etter.
1. Elevene sitter i lag med en instruktør og øver/trener på strålerørsteknikker og får veiledning underveis.
2. Elevene lærer hvordan en dekker seg selv og makker ved for eksempel plutselig overtenning. – ned på rygg- full åpning på strålerør: spredt stråle- «fange» flammene/beskytte en selv og makker- få kontroll og fortsette, eventuelt rygge ut og inn i sikkert område.
3. Inntrengning i overmettet rom.: kjøle branngasser- sikker fremrykning mot gitt punkt -tilbaketrekning, samt en plutselig overtenning.
Her er det vel bare fantasien som setter grenser for hvilke scenario man vil lage. Men det er viktig å tenke sikkerhet og HMS for man kan også her svi både mann og utstyr hvis man ikke kan kjøre gassanlegget på en skikkelig og forsvarlig måte. Det BØR utdannes/gis opplæring til faste instruktører som skal kunne kjøre anlegget, avslutter en fornøyd Falkenberg.
”Brannmannen” takker for en flott demonstrasjon og ønsker Falkenberg og Lahaugmoen kurs- og kompetansesenter lykke til videre med sitt engasjement og den nye gasscontainer.
COMMENTS