Hans Erik Andersen, skriverom saken i «Brannmannen» nr. 3, så da kan vi vel like godt starte diskusjonen:
Utgangspunktet for vurdering av nødvendig kompetanse for operatørene må være: Hvilken jobb skal utføres. Her synes i dag å forekomme to retninger:
a. Sentralen fungerer som formidler av meldinger, ressurser og kompetanse.
b. Sentralen fungerer som en kommandosentral/operasjonssentral hvor avgjørelser tas.
Så lenge man fremdeles er tilhenger av den teori at det skal være en leder i krisetilfeller og norske brannvesen er bygget opp med kommunale brannsjefer som den øverste ansvarlige under innsats, er det kun alternativ a som kan fungere. Jeg skulle likt a se den brannsjef som aksepterte overstyring fra en etter hvert fjern sentral.
Andre kvaliteter som operatør
Ut fra dette kan sluttes at man må sørge for at operatørene har tilgang til og kan formidle de ressurser og den kompetanse som den lokale brannsjef skulle måtte finne å ha behov for i innsats. Og da kan jeg ikke se hvorfor operatører som foreslått fra DBE skal ha behov for to års erfaring fra yrkesbrannkorps pluss brannskolens grunnkurs og befalskurs 1. Dette er opplæring som stiller store krav til vedkommendes fysiske ferdigheter, hvilket ikke er nødvendig i operatørstillinger. En operatør skal ha andre kvaliteter, så som stresshåndteringsevne, ordenssans, formuleringsevne, EDB-kunnskap og språkferdigheter.
Operatørens brannfaglige kompetansenivå må være slik at han/hun kan forstå og delta i den kommunikasjon som foregår under innsats og kunne gi nødvendige råd til innringende publikum. Dette kan læres med brevkurs og operatørkurs ved brannskolen og ved hospitering/samøvelse med beredskapsavdelinger. Et godt alternativ er eventuelt å utvide alarmoperatørkurset for å fange opp relevante temaer fra grunnkurs og befalskurs 1.
Den brannfaglige kompetansen sikres videre på høyt nivå ved at sentralen tilknyttes et yrkesbrannkorps med kasernert vakt. Dette gir tilgang til en brannfaglig kompetanse som blir vedlikeholdt i langt sterkere grad enn en operatør normalt vil kunne klare. Ressurstilgangen for innsatsene må sikres ved at sentralen sammen med lokale brannsjefer på forhånd har laget og vedlikeholder komplette ressurslister fra hele regionen.
Man innser at det kan være en styrke for en sentral om den er bemannet med yrkesbrannfolk fra beredskapsavdelinger, men det vil være uklokt å låse formalkravene til operatørenes utdanning slik forslaget gjør. Man trenger ikke å være røykdykker for å kunne bli en flink alarmsentraloperatør, og det er ikke uten grunn at dette flere år gamle krav ennå ikke er oppfylt ved mange sentraler.
Uheldige konsekvenser av DBEs forslag
Jeg påstår følgende om konsekvensene av DBEs forslag:
De som søker beredskapstjeneste ønsker ikke primært å bli alarmoperatører. Dersom noen likevel skal søke operatørjobbene må man f.eks legge dette inn i en avansementsvei for beredskapsavdelingen. Men det medfører at «alle» må gjennom sentralen om de vil eller ikke, og hvilken kvalitet får man da på operatørene? Det at man er brannkonstabel/formann betyr heller ikke at man automatisk er/blir kompetent operatør.
Denne holdning synes imidlertid å gjelde i store deler av brannmiljøet og er en klar nedvurdering av operatørjobbens vanskelighetsgrad og kompleksibilitet. Det samme er tilfelle om man bruker sentralen som en salderingspost for beredskapsavdelingen når noen ikke lenger kan fungere der.
• I mange tilfeller blir operatører rekruttert fra beredskapsavdelingen og gitt engasjementer for to år. Dette er en dårlig måte å utnytte ressursene på. Med den korte arbeidstid som operatører har vil det ta ca. et halvt år for vedkommende er kapabel for tjenesten. Etter tidligst ca. et år kan vedkommende komme på alarmoperatørkurset, hvilket betyr at det kun produseres for fullt i et av de to årene engasjementet varer.
• I og med at tilnærmet 100 prosent av brannmannskapene i beredskapsavdelingene er menn, vil DBE’s holdning virke som yrkesforbud for halve befolkningen.
• Norsk Kommuneforbund som organiserer nesten alle ansatte i yrkesbrannkorps vil få svært god kontroll med operatørstillingene.
Dette kan være bra sett fra et arbeidstakersynspunkt, men antas å kunne være sterkt lønnsdrivende og derfor uheldig sett fra et arbeidsgiversynspunkt.
Min påstand er at DBE må endre sitt foreslåtte krav til operatørenes formålkompetanse. Det fysiske aspekt som er fremtredende i brannmannsutdanningen er ikke relevant for operatørene. På det viset gir vi også kvinnene en mulighet.
Oppsummert mener jeg at operatører bør ha videregående allmennutdannelse samt brannskolens brevkurs og alarmoperatørkurs. I tillegg skal det gjennomføres en intern opplæring, gjerne godkjent av DBE/brannskolen, hvor brannfaget og stressituasjoner læres og praktiseres.
La oss håpe på en konstruktiv debatt.
Publisert: 05-07-2001
COMMENTS