”Kanke dra hjem nå….”

HomeBrann

”Kanke dra hjem nå….”

Om det var et fortvilet rop om hjelp i den varme Stockholmsnatten eller en oppfordring til pessimistiske hockey gutter?, får primus motor for hockeylagets deltagelse i World Police and Fire Games, Øyvind Løsåmoen selv svare for. Han ville iallfall ikke hjem. Etter hvert som hockeylaget feide russere og amerikanske politilag av bane i Nynashamn oppsto et problem med for tidlig hjemreise. Ingen (nesten) hadde trodd at laget skulle klare å gå videre til semifinaler. Løsas rop i natten ble en realitet ”Brannmannen”fulgte hockeylaget tett under lekene.

Ishockeylaget

Glade hockeygutter fra Oslo, Lillehammer, Hamar, Bergen, Gol og Trondheim  møttes i Stockholm under de åttende World Police and Fire Games
Alle var like blide og spente på hvor mange baklengs vi skulle slippe inn mot tøffe motstandere fra politiske og hockey- stormakter som Russland, USA og Finland. Hvem husker ikke det forsmedelige OL- tapet for Finland 0-14. Huff og Huff.

Viking of Norway , Firefighters

Laget startet med en forsiktig treningsøkt nede i Nynashamn hvor Vikings of Norway, Firefighters skulle spille sine kamper mot tidligere nevnte stormakter. Tøffe drakter , flotte jakker og T-shorter viste at gutta hadde stil iallfall utenfor banen. Førsterekka ble plukket ut etter en lang diskusjon og satt sammen av de beste trøndere og hamarsinger. De verste nerver og  skøyterust forsvant lørdagskvelden.

Kampene

Så kom den store dagen med åpningskamp mot St.Petersburg Police. Kl 07.00 drog vi fra ”hotellet ” på Solna for å reise de ti milene.
Oj ,Oj, det gikk rykter i garderoben om at Makarov og Kasatonov hadde skulle spille. Begge spilte, men det hadde skjedd noe merkelig med dem etter vi sist så de på TV. De har nok også vært gjennom noen problematiske kneoperasjoner, sa Stein ”The Train”. ”Purken” fra St.Petersburg ble feid av isen med 6-3. Vi trodde ikke det var sant, men det var det . Dagen etter fikk Donut-cops fra Buffalo samme behandling, 6-1. Den siste kampen mot Tampere Police ble en ren gruppefinale. Vi måtte vinne for å vinne gruppen , purken hadde bedre målforskjell enn oss. Det ble 5-5 og andre plass i gruppa.

Kanke dra hjem nå !!!!??

Med semifinalebilletten i lomma startet intens ringing hjem til arbeidsgiver og kolleger. Halve laget måtte hjem og jobbe på torsdag, krise. Vi klarte å stille fullt lag mot Gavle-polisen i semifinalen, men vi tapte på typisk svensk dømming. Da vi var i ferd med å ta over kampen på slutten fikk den svenske hjemmedommeren spasmer i blåsemuskulaturen. Der røyk gullet. Ny depresjon, nye problemer, nå må vi dra hjem, sa gutta. Vi stilte med 11 mann og 2 målvakter mot Tampere Police som hadde lidt et forsmedelig nederlag mot våre kollegaer i Tampere Fire i semifinalen.

Bronsefinale

Vi kjempet som løver men tapte 3-4 etter et voldsomt press de siste 10 minuttene i den siste omgangen. Så kunne alle dra hjem, selvtilliten og målsetningen hadde steget jevnt gjennom hele uken og vi var glade for å spille bronsefinale, men irriterte over ikke å vinne gull.

Hederlig innsats !!?

Hvem hadde trodd lørdag, at dette laget skulle henge med hodet og være irritert etter å ha gått til semifinale i VM ??  Det var nok bare gutta fra trønderhovedstaden for de hadde billett hjem lørdag kveld med muligheter til utsettelser!!!

Yttereng er trønder og derfor er artikkelen, som leserne forstår, noe ”farget” av denne kjensgjerningen (red.)
 

Publisert: 07-07-1999

COMMENTS