I vår bacheloroppgave ved Høyskolen på Vestlandet (HVL) har vi gjennomført en undersøkelse med VR-trening for norske brannkonstabler sammen med veilederne Cecilia Hammar Wijkmark, doktorgradsstipendiat ved HVL, og Arjen Kraaijeveld førstelektor på HVL.
Josefina Berglind og Syne Heggøy Fjeldberg, branningeniørstudiet
Høgskulen i Vestlandet
Det har tidligere blitt utført flere studier om eksponering under varme røykdykkerøvelser, blant annet i 2017 ble det gjennomført en svensk studie på brannskolen til MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap). I denne studien gjennomførtes det en tradisjonell røykdykkerøvelse der eksponeringstiden for brannkonstablene i containeren var kun 20 minutter. Resultatet viser gjennom hud- og urinprøve en førhøyet verdi i kroppen av ulike PAHs etter både 6 og 20 timer etter avsluttet øving. Studien understreker at varm røykdykkerøvelse bidrar med eksponering av kreftfremkallende stoffer og at det derfor er nødvendig å se på om det går an å gjennomføre røykdykkerøvelser uten helserisiko.
Veiledningen som ligger til grunn for røykdykking i Norge er veiledningen om røyk- og kjemikaliedykking. Den angir at røykdykkere skal gjennomføre minimum én varm røykdykkerøvelse i året. Den definerer også varm røykdykkerøvelse som en «sikker tilrettelagt omgivelse med varm røyk som skal gi erfaringsunderlag for virkelige innsatser». Vanskelighetsgrad, varighet og temperatur i øvingen skal tilpasses deltakernes erfaringsgrunnlag.
Veiledningen ble oppdatert sist i 2005. Under disse 18 årene har det skjedd mye i forskingen om eksponering av kreftfremkallende partikler hos brannkonstablene og VR- teknologien har også tatt store skritt fremover.
UTSTYRET SOM BLE BRUKT
Til VR-testen i denne studien benyttes FLAIM trainer™. Utstyret er utviklet i Australia og er et multisensorisk realistisk VR-konsept for brannkonstabler med fokus på røykdykking. Utstyret er portabelt og transporteres i tre kofferter. Det kan settes opp og brukes i et vanlig klasserom. Maskinvaren består av VR-briller, pusteapparat, halvmaske, varmevest, termokamera og slange med strålerør. VR-brillene har tilhørende hodetelefoner som gjør at lyden vil gjenspeile det som brannkonstabelen hadde opplevd i virkeligheten, for eksempel lyden av brannen og slokkevann o.l. Pusteapparatet tilsvarer et ekte apparat i vekt og størrelse, men inneholder en datamaskin. Halvmaske kan kobles til om ønskelig. Denne vil gi pustemotstand som vil ligne på hvordan det er å puste under innsats og registrere oksygenforbruket. For å få følelse av varme kan det brukes en varmevest som plasseres under jakken og kan varmes opp til 100 . Den vil automatisk regulere varmen proporsjonalt til den virtuelle brannen og hvor brannkonstabelen står. Det vil si at om brukeren for eksempel vender ryggen mot brannen vil de oppleve varme på ryggen. Slangen og strålerøret fungerer på samme måte som i virkeligheten, man åpner opp håndtaket på strålerøret for å få vann og kan stille inn kastelengde og dråpestørrelse. Ved slokking vil slangetrommel trekke slangen inn og skape motstand som ligner på det som skapes ved en reell slokking.
Per dags dato finnes det over 40 ulike scenario å velge blant. Systemet benyttes på 7 kontinenter i 35 land og har mer enn 250 kunder. Blant annet var Australia Navy en av de første kundene og nå har også US Air Force kjøpt in systemet.
GJENNOMFØRING AV TEST
Forsøket startet med at hver enkelt deltaker fikk svare på en innledende spørreundersøkelse. Deltakerne gjennomførte deretter VR-testen i et lukket undervisningsrom. Under testen hadde deltakerne full brannbekledning på seg i form av bukse, jakke og hansker. Utover det benytter og håndterte deltakerne alt VR-utstyret, utenom halvmaske. Hver deltaker utførte tre ulike scenarier som ble gjennomført på cirka 20 minutter. Scenariene som ble valgt lignet innsatser en røykdykker kan forvente å møte. Første scenario var brann på kjøkkenet i en enebolig, andre scenario brann i soverom der en person var savnet og til slutt brann i elbiler ved en kjedekollisjon. Etter innsatsen fikk deltakerne svare på en ny spørreundersøkelse som omhandlet deltakerens opplevelse med VR.
VR-teknologien som ble benyttet under testene gir muligheter for realistiske øvelser gjennom bl.a. varmepåvirkning og pustemotstand.
RESULTAT
Resultatene fra spørreundersøkelsen, som omhandler bevisstheten rundt partikkeleksponeringen, viser at 75% av brannkonstablene som deltok har opplevd en økt bekymring rundt kreftrisiko de siste årene. Mye av dette er på grunn av økt kunnskap om risikoen etter at mer forskning er publisert, bevisstgjøring i brannmiljøet, og et større fokus i media.
Av deltakerne i denne testen hadde over 85% aldri prøvd VR-utstyr, men tilbakemelding etter testen var svært positive.
Det kommer frem at både VR og varme røykdykkerøvelser i snitt bidrar i like stor grad til å opprettholde og forbedre ferdigheter. Ved å lære nye ferdigheter kommer det frem at VR er markant bedre enn varme røykdykkerøvelser.
På vurdering om brannen, røyken og slokkevannet i VR er realistisk nok til å brukes til trening, så vurderes det som svært bra.
På spørsmål om brannkonstablene vil bytte ut noen av de tradisjonelle varme røykdykkerøvelsene svarer 54,3 % at de synes at VR er et fint supplement til varme røykdykkerøvelser, og resten anser at det kan erstatte delvis. Kun noen få synes at VR kan erstatte alle varme røykdykkerøvelser. Når brannkonstablene tar i betraktning kreftrisikoen som yrket medfører, ser man at det er en større andel som er villige til å benytte VR, men til tross for at majoriteten er positivt innstilt til VR er de ikke villig til å gi fullstendig slipp på de tradisjonelle varme røykdykkerøvelsene.
KONKLUSJON
Det kan konkluderes med at hverken VR eller varme røykdykkerøvelser er helt realistisk i forhold til reelle hendelser. Til tross for at VR er et godt alternativ for varme røykdykkerøvelser uten eksponeringsrisiko, så er brannkonstablene ikke klar for å erstatte det helt med VR-trening.
Svarene viser at de synes varme røykdykkerøvelser som i dag utføres i container ikke kan sammenlignes med en reell brann da konstruksjonen og det materialet som brenner ikke er likt virkeligheten. Den beste øvelsen for røykdykking, ifølge brannkonstablene, er når de kan øve i et hus som skal brennes. Det er sjelden de har anledning til det.
Organisasjonene som brannkonstablene tilhører har fått positive tilbakemeldinger om VR etter testen fra brannkonstablene. Organisasjonenes svar viser også at de som organisasjoner er positivt innstilte til teknologien og at den var bedre enn de hadde forestilt seg. De er samstemte i at teknologien kan dekke en del øvelsesmomenter av varme røykdykkerøvelser og ser nytten av å kunne ha tilgang til teknologien i sitt brannvesen. Problemet som de refererer til er økonomi som vil gjøre det lite sannsynlig å innføre VR trening med det første. VR-teknologien krever en investering og samtidig skal den vanlige øvelsesvirksomheten driftes.
Som oftest brukes røykdykkerutstyr som verneutstyr i innsatser. Det er mange brannkonstabler som er sjelden i røykdykkerinnsats. Røykdykkere skal være beredt til å gå i røykdykkerinnsats, men det er et tankekors at mange røykdykkere får en stor andel av den årlige røyk- eksponeringen gjennom varme øvelser.
Det trengs tiltak fremover for å beskytte brannkonstablene. Nå til dags er det flere aktive tiltak som blitt gjennomført for å minimere eksponeringen, blant annet innføring av skitten og ren sone. Brannkonstablene i denne studien viser interesse for å kunne benytte VR-teknologien. For å muliggjøre det og skape tryggere røykdykkerøvelse uten eksponering, må det åpnes opp for at flere ulike metoder og verktøy kan benyttes til varme røykdykkerøvelser. Derfor bør veiledningen om røyk- og kjemikaliedykking oppdateres.
Josefina Berglind og Cecilia Hammar Wijkman ved branningeniørstudiet ved Høgskulen på Vestlandet samarbeidet med Ivar Eide, Kjetil Staveland og Thor Arne Larsen fra Haugaland brann og redning IKS under testene med VR-teknologi.