Norsk brannvernforening har laget to databaser som vil kunne få stor betydning i det forebyggende arbeidet. Problemet er at Brannvernforeningen gir kun en svært begrenset tilgang til tross for at myndighetene, som har vært med på å finansiere databasene, har klare forventinger om det motsatte. Brannvernforeningen svarer ikke på brev fra myndighetene vedrørende saken og svarer ikke KOMBRA som stiller flere konkrete spørsmål. KOMBRA mener administrerende direktør Rolf Søtorp viser en arrogant holdning til myndigheter, det brannfaglige miljøet og til fagpressen.
Tekst: Thor Kr. Adolfsen; KOMBRA AS september 2023
Databaser er viktig for det forebyggende arbeidet
Det overordnede målet med å etterforske, enten det gjelder branner eller andre hendelser, må være at dette ikke skal skje igjen. Etterforskning har altså et klart forebyggende perspektiv for å spare liv, helse og verdier. De underordnede målene er å avdekke straffbare forhold med påfølgende rettergang og straff for til en viss grad å oppnå en slags balanse i rettferdighet, selv om dette er vanskelig.
Ved systematisk registrering av årsaker til brann og hvilke følger de får, vil man kunne opparbeide databaser som forteller hvor det forebyggende arbeidet skal settes inn. To slike databaser har Norsk brannvernforening laget. En database ved navn Ulme der branner belyses helhetlig og en database ved navn Knitre der konkrete brannårsaker legges inn pluss enkle branntekniske forsøk. Begge databasene inneholder i tillegg en del litteratur. Databasene vil kunne bety mye for det forebyggende arbeidet i mange år fremover. Brannvernmiljøet bør derfor støtte opp om basene så mye som mulig.
Myndighetene har også tydelig sett nytten i databasene da Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har bevilget midler til Ulme, mens Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har bevilget penger til begge.
Mange ønsker tilgang til databasene, men er pr. dato utestengt
Pr. i dag har kun et begrenset forskningsmiljø, DSB og DiBK tilgang til Ulme. Tilgangen til Knitre er begrenset stort sett av politiets etterforskere, brannvesen og forsikring i tillegg til de nevnte myndighetene.
Den begrensede tilgangen som Norsk brannvernforening praktiserer stemmer ikke med Brannvernforeningens egne ønsker som er nedfelt i et møtereferat der DSB og Brannvernforeningen deltok. Der står det nemlig følgende:
Brannvernforeningen er opptatt av at informasjonen må være forankret og kvalitetssikret for å være pålitelig som underlag for regelverksutvikling og som informasjon til nytte for befolkningen, prosjekterende og andre interessenter. Målet er at informasjonen skal kunne brukes av aktører på brannområdet til å gjøre ting bedre og forhindre at branner oppstår. Dette er også DSB opptatt av.
DSB viste til at det er et mål at offentlig informasjon som er viktig for å kunne brukes i forebygging, deles der det er mulig.
Målet er altså at informasjonen i databasene skal kunne brukes av aktørene på området. Da er det logisk at aktørene får tilgang, ellers kan de jo ikke benytte seg av informasjonen.
På forsommeren tok brannrådgiver Barbro Westlund Storm opp temaet om den begrensede tilgangen til Ulme og Knitre gjennom et innlegg i LinkedIn og i en artikkel i Brennaktuelt. Som brannrådgiver hadde hun søkt om å få tilgang, men ble avslått. Norsk brannvernforening praktiserer en svært begrenset tilgang til databasene, til tross for at myndigheten har klare forventninger om mye mer åpenhet.
Direktør Elisabeth Aarsæther i DSB gjentar kravet om åpenhet i databasene i et innlegg i Brennaktuelt tidligere i sommer der hun skriver at regelen i staten er at offentlig informasjon skal deles med andre, og være åpent tilgjengelig der det er mulig.
Hun skriver videre følgende:
Brannvernforeningen er ikke staten. Men vi i staten har et godt samarbeid med dem, og bidrar til arbeidet. Derfor har DSB tatt opp med Brannvernforeningen om informasjonen i deres baser kan være åpen for flere. I det ligger også et signal fra oss om at vi mener det bør vurderes.
DiBK presser på for å få mer åpenhet rundt databasen Ulme
DiBK ser ut til å være utålmodige når det gjelder å få Brannvernforeningen til åpne databasen Ulme for flere. Allerede i tilsagnsbrevet datert 2020 der DiBK bidrar med kr. 300.000,- til databasen, beskrev direktoratet sine forventinger om at databasen skulle være åpen og tilgjengelig for alle.
Nå har DiBK skrevet brev til Brannvernforeningen der de etterlyser mer åpenhet. Brevet er datert 08.06.2023. Det er nå over tre måneder siden, men Brannvernforeningen har ikke svart. I brevet står bl.a. følgende:
På nettsiden deres står det at Brannvernforeningen og RISE Fire Research AS kan dele generelle funn fra databasen utad til bransjen. I den forbindelse ber vi om en redegjørelse for hvor dere er i prosessen med å behandle mikrodata for å trekke generelle konklusjoner. Vi minner om forventningen i tilsagnet om at dette skulle være en tilgjengelig kunnskapskilde. I denne sammenheng forventer vi at kunnskap tilegnet gjennom Ulme vil bli gjort tilgjengelig for allmenheten.
Vi ber også om at dere gir oss en tilbakemelding på hvordan databasen i større grad kan bli tilgjengelig for relevante utredninger og FoU-prosjekter, og hvilke hindringer som eventuelt foreligger per i dag for at dette skal være mulig.
Til tross for at DSB også etterlyser mer åpenhet både for Knitre og Ulme, har Brannvernforeningen ikke hatt kontakt med DSB vedrørende temaet de siste tre månedene. Dette bekrefter seksjonssjef Anne Christin Olsen-Haines i DSB.
- Det er Brannvernforeningen som forvalter Knitre og det er ikke avholdt noen møter eller vært noe dialog i saken gjennom sommermånedene, sier Haines
KOMBRA har sendt administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening flere spørsmål om åpenhet når det gjelder databasene. Selv etter flere purringer er det ikke kommet noen form for svar.
Dette er spørsmålene KOMBRA ønsket svar på:
- Hvorfor er ikke brevet fra DiBK besvart? Det er nå over tre måneder siden Brannvernforeningen mottok brevet.
- Hvilke svar vil Norsk brannvernforening gi på brevet fra DiBK?
- Hva er konkret til hinder for at databasen Knitre ikke åpnes for hele brannmiljøet?
- Hva er konkret til hinder for at databasen Ulme ikke åpnes for hele brannmiljøet?
Norsk brannvernforening opptrer arrogant
Administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening svarer ikke på brev fra myndighetene. Han har ikke hatt kontakt med myndighetene om temaet de siste tre månedene til tross for at både DSB og DiBK forventer at det skjer noe. Han vil heller ikke svare en journalist i fagpressen på konkrete spørsmål. På denne måten opptrer han etter KOMBRA sin mening arrogant overfor myndighetene, overfor det branntekniske miljøet som venter på svar og overfor fagpressen.
Knitre inneholder litteratur, enkle branntekniske forsøk og konkrete brannårsaker. Hvorfor er det så problematisk å få tilgang til dette?
Ulme inneholder bl.a. litteratur og konkrete brannsaker. Hvorfor er det så problematisk å få tilgang til dette? Brannvernforeningen hevder at de vil komme ut med egne analyser. Hvorfor kan ikke miljøet selv få tilgang til rådata og gjøre sine egne analyser? Er det bare Norsk brannvernforening som sitter på sannheten når det gjelder brann?