IR-kamera

IR-kamera har blitt solgt i Norge i over 10 år, men det er først de siste 2-3 årene at IR-kamera har blitt så bra at de blir brukt aktivt i røykdykkerinnsatser. På grunn av størrelse, vekt og bildekvalitet ble kameraene stort sett brukt i etterslokkingsfasen tidligere.

Hvis vi ser litt tilbake på historien til IR-kamera så kom teknologien rundt 1972. Den ble utviklet for det militære markedet til luftovervåkning og våpensikter, og på midten av 80-tallet ble teknologien tatt i bruk av brannvesen i Europa. I Norden var Stockholm brannvesen tidlig ute og sendte fire mann til New York på opplæring. De har i dag ca 26 IR-kameraer, og utdanner IR-dykkere som får en meget grundig opplæring på en uke. Kamera blir brukt aktivt i røykdykkerinnsatser og de har blant annet reddet liv med hjelp av kamera. 
Kollega Emil Westerdahl og undertegnede var på studietur til Stockholm brannvesen i vår, hvor vi ble meget godt mottatt. Vi fikk god informasjon om hvordan de jobber og lærte mye om IR-kamera og praktisk bruk av kamera i røykdykkerinnsats. Christer fra Solna brannstasjon tok oss med til deres øvingsfelt hvor vi fikk være på den årlige varme øvelsen med IR-kamera. Der ble vi kledd opp og fikk være med instruktøren for å se øvelsen inne med eget kamera. Meget lærerikt!

Meget temperaturfølsomt
Alt rundt oss sender ut infrarøde stråler og jo høyere temperatur et objekt har, jo sterkere er strålingen. Et IR-kamera er meget temperaturfølsomt, og enkelte IR-kamera ser temperaturforskjeller på under 0,05 grader. Teknikken inne i kamera omdanner disse infrarøde strålene til et svart/hvitt bilde der det varmeste er lysest og en software i kameraet kan i tillegg legge til farger ved forskjellige temperaturer.
Temperaturen kan avleses på kamera, men den kan være unøyaktig og kan variere med avstand og vinkel på objektet. Måleområdet er oftest fra 0 til 600 grader, og selv om måleområdet går til 1000 grader greier ikke sensoren mer enn 600 grader.
En av de store fordelene med et IR-kamera er at vi kan se igjennom røyk med det. I motsetning til det vanlige lysets korte bølgelengder er de infrarøde strålenes bølgelengder lengre og går mye bedre gjennom røyk. Det er verd å merke seg at når røyken blir for tett har vi problemer med å se skjermen og de infrarøde strålene trenger dårligere igjennom.

Velg kamera etter behov!
Ved kjøp av IR-kameraer det viktig å bruke litt tid og finne ut hva kameraet skal brukes mest til. Er det røykdykkerne som skal bruke det aktivt i innsats, blir det brukt mest ute for ledere eller skal det ligge bak i befalsbilen? Velg kamera ut i fra behov og test kameraene i den situasjonen dere har tenkt å bruke det. Det er lite lurt å kjøpe et kamera som et testet på en kokeplate på kjøkkenet på brannstasjon.

Noen enkle ting dere skal se etter:

• Kontraster. Et kamera med høy temperturfølsomhet ser forskjell på objektene og gjør det enklere å kjenne igjen hva du ser.
• Lysstyrke på skjermen. Lettere å se inne i røyken og veldig viktig utendørs i dagslys.
• Solid. Må tåle tøff bruk, både høy temperatur, vann, og støt.
• Batterikapasitet. Bør være enkelt å bytte batteri og bør holde minst to røykdykkerinnsatser.
• Trådløs overføring av bilder til mottager ute. Test kvalitet på overføring i forskjellige bygninger.
• Opptaksmulighet. Kan gjøres på enkelte kamera eller på mottager/opptager ute. Godt hjelpemiddel ved dokumentasjon og opplæring.
• Farger. Bildet bør være enkelt å tyde uten for mange farger, men rødfargen ved ca 500 grader er et godt varsel om en mulig overtenning.
• Service. Meget viktig å få hjelp når det ikke fungerer som det skal.
• Brukervennlighet. Kamera skal være lett å bruke, man skal få et tydelig og bra bilde og det skal ikke være for stort og tungt.

En god test på bildekvalitet er å tenne opp i en container/brannhus og legge en dokke i nærheten av brannen. Ikke lag en for stor brann fordi da brenner dokka opp, men slik at det blir litt flammer og man får bra temperatur. Med et bra kamera vil dokken vises greit selv om brannen vil dominere mye av bildet.

Bruksområder
Hva kan vi bruke et IR-kamera til? Her er det mange muligheter, men et IR-kamera ser temperaturforskjeller så det er vår egen fantasi som setter begrensningene. Her er de mest brukte områdene:

• Skaffe oversikt. Ved framkomst til brannsted brukes IR-kamera for å finne brannen og/ eller se hvor innsatsen skal settes inn. Varme objekter, vinduer, dører oppdages lett på kameraet og vi sparer tid. Et eksempel: en person som står innhyllet i røyk på balkongen over brannen, ses på kameraet og kan reddes ut med stige. Et godt hjelpemiddel for innsatslederen.
• Søk og redning. Med et IR-kamera ser vi gjennom røyken og kan mye raskere finne savnede personer og sjansen for å redde liv øker. Vi kan redusere tiden på søket med over 50 %!
• Slokking. Varme branngasser oppdages gjennom røyken og vi finner brannstedet raskt. Sikrere og mindre belastning på røykdykkerne.
• Ventilasjon. Man finner de varmeste stedene og kan ta hull der effekten av ventilasjon er størst.
• Finne skjulte branner. Et IR-kamera kan ikke se igjennom noe, men en glødebrann bak en vegg vil varme opp veggen slik at det vil vises på kamera. Et godt hjelpemiddel på etterslokking, men det gir ingen garanti for oppblussing.
• Kjemikalievern. Det er viktig å vite at IR-kamera ikke er eksplosjonssikkert, men vi kan bruke det der det ikke er slik risiko. Et par eksempler er oljeutslipp i en elv og væskenivå i en tank/beholder. Oljen flyter oppå vannet og vil ses på kameraet, og hvis væsken i en beholder har forskjellig temperatur fra beholderen ser vi væskenivået. Test på en kopp med varmt og kaldt vann.
• Opplæring og øvelse. Ved røykdykkeropplæring er sikkerhet, veiledning og evaluering av øvelsen veldig viktig. Med IR-kamera ser instruktøren med en gang hvis noen får trøbbel, han kan gi råd underveis og evalueringen blir mye bedre fordi han ser alt hele tiden. Dette er et hjelpemiddel alle som driver med røykdykkeropplæring bør anskaffe!
• Skogbrann. Man finner lettere de varme områdene i bakken.
• Sammen med skjærslokker. Man ser hvor temperaturen er høyest og hvor skjærslokkeren skal brukes.
• Sikkerhet. Dette er etter min mening den viktigste grunnen til kjøpe et IR-kamera. Sikkerheten til røykdykkerne øker fordi vi ser hvor vi går, hvor stort rommet er, hvor høyt det er under taket, mulige rømningsveier, branngasstemperaturen, hvor brannen er og skulle en kollega komme bort er sjansen for å finne han med kamera mye større.

Begrensninger
Et IR-kamera er et meget godt hjelpemiddel som øker sikkerheten og hjelper oss å gjøre en enda bedre jobb, men det har noen begrensninger som det er viktig å kjenne:

• De infrarøde strålene reflekteres av glass og blanke flater, slik at vi ser et speilbilde av rommet og oss selv når vi ser i kamera.
• De infrarøde strålene går ikke gjennom vann og ved høy luftfuktighet ser vi dårlig med kameraet. Eksempler er tidlig i brannen med mye fuktighet i luften og lav temperatur, og etterslokking med mye damp i lufta.
• Meget tett og varm røyk. Der det er kraftig røykutvikling og lite eller ingen ventilasjon, går de infrarøde strålene dårligere gjennom røyken og vi ser skjermen dårlig. Kjellerbrann er et godt eksempel.
• IR-kamera gir et dårlig bilde tidlig i innsatsen. Linsa dugger, skjermen dugger og røykdykkermaska dugger. Det kan være en ide å ha en fille å tørke med til kameraet har fått høyere temperatur. Kameraet bør oppbevares varmt for å redusere tiden linsa og skjermen dugger.
• Man mister virkelighetsfølelsen ved bare å se i kamera. Få oversikt med kamera, legg det vekk, kjenn så på dører og vegger med hender. Røykdykkerne skal vite hvor de er også uten kamera.

Opplæring og øvelse
For å utnytte kameraet best mulig er opplæring og øvelse kjempeviktig. Røykdykkernes sikkerhet øker, og de kan gjøre en enda raskere og bedre jobb. Med IR-kamera kan det være lett for IR-dykkeren å ta en snarvei som går på bekostning av hans sikkerhet.. Han skal bare sjekke en dør, imens kan kameraet slutte å virke, og han finner ikke sin makker. Dette må unngås og i Stockholm brannvesen bruker de en line på fem meter mellom røykdykkerne for å opprettholde sikkerheten. Røykdykker 1 er strålefører og røykdykker 2 har IR-kamera og søker mens strålefører skal slokke og sikre. Lengden på lina er lang nok til gjøre et godt søk inne i et rom mens strålefører sikrer utenfor. Denne søksteknikken heter referanseromsmetoden og er en teknikk som er brukt ved røykdykking i Sverige i mange år. Røykdykkerne bruker et rom (gang/hall) som en referanse og dette er rom som de hele tiden vender tilbake til. Det er viktig å understreke at IR-dykkeren holder seg ved strålefører når brannen er stor og slokking prioriteres.
I Oslo brann- og redningsetat har vi siden nyttår brukt IR-kamera aktivt i førsteinnsats med mange gode erfaringer, og etter min mening vil IR-kamera være et av de viktigste hjelpemidlene i røykdykkerinnsatser i årene som kommer.