Incident Command System (ICS) Prosjekt Buskerud

HomeRedning

Incident Command System (ICS) Prosjekt Buskerud

I forrige utgave av ”Brannmannen” fikk vi en innføring i systemet ICS av brannsjef Torgeir Andersen i Drammensregionens brannvesen IKS. Videre har brannsjef Guttorm Liebe i Skien brann- og feiervesen i de to første utgavene av ”Brannmannen” i 2006, gitt oss en innføring i tanker rundt innsatsledersystem.

Når jeg nå overtar stafettpinnen skal jeg skrive om det prosjektet som pågår i Buskerud for etablering av et støtteteam der systemet ICS skal brukes. 
Før jeg begynner med prosjekt Buskerud vil jeg repetere noe av det som Torgeir Andersen og Guttorm Liebe har vært innom i de tre første artiklene.

Først to definisjoner:
Incident Command System (ICS) – dette er et standardisert system til hjelp for brannsjefen for å lede brann- og redningsoppdrag på et taktisk nivå. Systemet kan brukes i egen organisasjon og skal være på høyde og etter behov i forhold til situasjonen til enhver tid.
Støtteteam – et team/stab som skal kunne rekvireres av brannsjefen i en region for å bistå med å håndtere store hendelser. Teamet/staben er sammensett av ressurspersoner innen sitt felt og skal bruke systemet ICS i sitt arbeid.

Systemet – repetisjon
Hva er ICS? Systemet har følgende hovedelementer som det er utarbeidet prosedyrer og sjekklister for: ledelse (info, HMS, liason), operasjon (handling i nåtid), planlegging (forutse utvikling), logistikk (fremskaffe ressurser) og økonomi/administrasjon. Systemet er på ingen måte unikt, mellom annet har Sivilforsvaret, politiet og Heimevernet lignende system for sin stab eller støtteteam. 
ICS må sees på som et verktøy for å løse en slokke- eller redningsoppgave. Det er et standardisert system som skal hjelpe deg å ivareta alle de elementene som er nødvendig for å håndtere oppgaven. Videre må systemet være gjennomgående på en slik måte at systemet fungerer og blir brukt ved de små hendelsene, mellomstore og opp til de store hendelsene. Med andre ord er det viktig at systemet er innarbeidet i brannvesenet i alle ledd og ikke bare et system som skal fungere den dagen «kjempesmellet» kommer og kanskje et støtteteam blir rekvirert. 

Noen av suksessfaktorene for ICS er:

  • Systemet er standardisert. Man kan gå inn i den samme funksjonen uavhengig av hvor hendelsen inntreffer. Ved assistanse over kommunegrenser vil det være en fordel at de som kommer vet hvordan innsatsen blir styrt.
  • Det er felles terminologi. Uavhengig av hvor systemet blir sett opp og hvem som fyller de ulike funksjonene, så er det lik terminologi.
  • Det er en modulbasert organisasjon. Organisasjonen tilpasses hendelsen og eskalerer i takt med denne. Kontrollspennet er aldri mer enn sju.
  • Det er en felles kommunikasjonsplan for hendelsen.
  • Det er utarbeidet en felles aksjons- eller innsatsplan for hendelsen.
    I forrige artikkel av Torgeir Andersen blir en større skogbrann trekt frem som eksempel for å illustrere behovet for å bruke et støtteteam. Terskelen for å bruke et støtteteam vil variere fra brannvesen til brannvesen avhengig av hvilke ressurser en selv sitter inne med. Det kan også være at det er behov for deler av støtteteamet og ikke teamet i sin helhet da en selv sitter inne med mange av ressursene.

Bakgrunn for prosjektet
Det har i flere år vært en utveksling mellom Bureau of Land Management (BLM) og vårt eget branndirektorat (DSB), der det er sendt en person årlig til Idaho i USA for å studere systemet ICS ved å følge et støtteteam i sitt arbeid med å håndtere store branner.
I 2004 ble jeg sendt av gårde og fikk i tre uker være med på arbeidet med å håndtere store branner. Jeg fulgte to støtteteam i Washington og ett i Nevada. Utfordringen deres var å lede arbeidet med å slokke skogbranner på 8.000, 11.000 og 66.000 mål. Dette var branner som involverte flere hundre personer og som gikk over flere uker.
Mandatet som jeg fikk i forbindelse med utvekslingen var, foruten å studere systemet, å etablere et støtteteam i Buskerud basert på systemet ICS. Det skulle fokuseres på skogbrann og teamet skulle samkjøres med det prosjektet som ble påbegynt i Telemark året i forveien av Ove Stokkeland.

Oppstart av prosjektet – prosjektplan
Brannsjef i Drammensregionens brannvesen IKS, Torgeir Andersen, var utvekslingsstudent for DSB i 2002 og har vært min støttespiller gjennom prosjektet. Det ble i starten av prosjektet etablert ei prosjektgruppe bestående av brannsjefene i Ringerike og Kongsberg, lederen av Buskerud Sivilforsvarsdistrikt, fylkesmannens skogbruksavdeling og en representant fra Viken skog. DSB har stilt med to representanter gjennom prosjektet og har fungert som styringsgruppe. 
 

Prosjektmål ble:

  • Mål for prosjektet er å organisere en skogbrannberedskap i Buskerud fylke basert på grunnidèene bak ICS-systemet.
  • Det skal opprettes et støtteteam som skal kunne bistå brannsjefen ved større skogbranner.
  • Som delprosjekt skal det opprettes skogbranntropper som erstatter eller supplerer eksisterende skogbrannreservestyrker.

Det var også viktig for oss at arbeidet ble samkjørt med tilsvarende prosjekt i andre fylker med bakgrunn i at systemet skal være standardisert. 
Vi ser for oss at det skal være tre støtteteam lokalisert henholdsvis i Telemark, Buskerud og Hedmark der nøkkelpersoner i hvert støtteteam skal fungere i alle tre teamene. På denne måten vil man på en bedre måte sikre at systemet bli ensartet og standardisert. Videre vil muligheten for å få erfaring gjennom innsats være større.

Prosjektet hadde oppstart 1.1.2005 og skal være ferdigstilt 1.7.2007.

Gjennomføring av prosjektet
Fremdriftsplan for prosjektet:

  • Utarbeide prosjektplan, opprette arbeidsgruppe m.v.
  • Oppretting og opplæring av støtteteam
  • Repetisjon opplæring av støtteteam
  • Oppretting og opplæring av skogbrannstyrke
  • Storøvelse med støtteteam og skogbrannstyrke
  • Evaluering og sluttrapport

Ved oppretting av støtteteam var det ønske om å ha et team som kunne fylle de ulike rollene i et standard ICS-oppsett. Brannvesen i Buskerud kan ikke alene fylle alle funksjonene, noe som heller ikke var ønskelig. Sivilforsvaret er sterkt inne i teamet der de hovedsakelig ivaretar logistikk. Fylkesmannens skogbruksavdeling er inne i Planavdeling og kan i samarbeid med brannbefal si noe om hvordan brannen vil utvikle seg, tilkomstveier, verdier, prioriteringer m.v. Et tverrfaglig støtteteam er med på å gjøre teamet enda mer slagkraftig.
Etter å ha informert om prosjektet i diverse forum (modningsperiode) ble det invitert til en todagerssamling på Torpomoen rednings- og øvingspark i midten av september 2005. Dag 1 var en ren opplæring og forståelse av systemet. Dag 2 ble en «Table-top»-øvelse i regi av DSB.

Denne første opplæringen ble fulgt opp med et nytt todagers-kurs i starten av februar 2006. Vi hadde over to dager sløkt en stor brann i området mellom Gol og Nes samt en stor skogbrann i Nore og Uvdal. 
I løpet av disse to samlingene er det gitt opplæring til 45 personer, deriblant alle (med ett unntak) brannsjefene i Buskerud, befal, sivilforsvaret, fylkesmenn m.fl.

Jeg tør påstå at det fra oppstart av prosjektet og frem til gjennomføring av øvelsene gikk fra stor skepsis til begeistring. Årsaker til at systemet er godt mottatt kan være mange. De to viktigste årsakene tror jeg er at man ser at dette systemet er et verktøy som fyller et vakuum hos de fleste brannvesen samt at man kan se tilbake på tidligere hendelser der hele systemet eller elementer av det kunne vært til stor hjelp.

Status pr. juli 2006
Arbeidet med å etablere skogbranntropper er i gang der vi arbeider tett med skogbruksmyndighetene. Det er planlagt å opprette fire tropper der en tropp består av leder/nestleder og tre lag på sju mann hver. Troppene vil bli opprettet i regioner med vertsbrannvesen i Kongsberg, Drammen, Ringerike og Gol. Troppen har sitt geografiske ansvarsområde, men skal kunne brukes hvor som helst i fylket/nabofylker. Troppene vil erstatte eksisterende skogbrannreservestyrke (noen plasser supplere). Vi ser det som viktig å etablere skogbranntropper som kjenner skogen som arbeidsplass og som kan håndtere skogsverktøy på en sikker og effektiv måte.

Alle som har fått opplæring i ICS-støtteteam og stabsarbeid vil få forespørsel om å være med i et fast etablert støtteteam for Buskerud. Fastsetting av endelig støtteteam vil skje innen oktober 2006. 
Hedmark fylke har fra og med 1. januar 2006 igangsatt tilsvarende prosjekt i 2006 for etablering av sitt støtteteam. Prosjektansvarlig er Jan-Roger Sætren i Sivilforsvaret der prosjektet skal avsluttes parallelt med prosjektet i Buskerud.
Telemark fylke sitt prosjekt er på «vent» for at prosjekt Buskerud og Hedmark skal avsluttes.
Det er igangsatt et prosjekt i DSB som skal se på hvordan store innsatser kan organiseres innenfor brannvesenets sektoransvar. Prosjektet er uavhengig av prosjektene i Hedmark, Telemark og Buskerud, men omhandler likevel samme problemstilling.
Informasjon om ICS som verktøy er gitt ved flere anledninger. Artikkelserien i ”Brannmannen” er et viktig bidrag. Videre har samtlige utvekslingsstudenter gjennomført fire eller flere foredrag om ICS gjennom ulike fagforum. Sist ble det ved brannsjefskonferansen i Hamar viet nesten hele dag 2 til emnet.

Avslutning
Avslutningsvis vil jeg få si at det å få jobbe med dette prosjektet har vært svært interessant og til tider svært arbeidskrevende. Som brannmann brenner jeg selvsagt for det som jeg driver med og jeg er overbevist om at dette arbeidet som nå blir gjort i de tre prosjektene i Telemark, Buskerud og Hedmark vil resultere i system som også andre brannvesen rundt om landet kan ha nytte av.
For å få dette til tror jeg det er avgjørende at DSB nå legger føringer for innføring av systemet ICS slik at vi unngår lokale varianter. Systemet i de tre prosjektfylkene må underveis og ved prosjektslutt munne ut i et enhetlig system. Videre må dette inn i undervisningsopplegg, det må klarlegges funksjoner, ansvar, utarbeides prosedyrer, håndbøker m.v.
Er det noen som ønsker ytterligere informasjon som prosjektplaner, ICS-rapport, aksjonsplaner eller andre dokument, ta kontakt på e-mail dag.botnen@hallingdal-brannvesen.no

COMMENTS