Østre Toten brannvesen

Brannvesenet på Østre Toten består av 20 ansatte. Foruten 14 deltidsansatte er brannsjef, varabrannsjef og overbrannmester heltidsstillinger samt tre kombinerte feier og brannkonstabler. Brannvesenet holder til i stasjon på Lena i et eldre bygg som brannvesenet overtok for tre år siden. Dagens brannstasjon som er bygget om og påbygd nye garasjer, og mannskapene har gjort det om til en praktisk og hyggelig brannstasjon gjennom en stor dugnadsinnsats. I tillegg til kontorer og vognhall, har stasjonen møterom, garderober, treningsrom m.m.

”Headhunter” deltidsmannskaper
Kommunens største risiko er Felleskjøpets anlegg med 18 store siloer, med en høyde på 46 meter. Disse lagrer ca. 30.000 tonn korn, og brannvesenets innsats er begrenset, noe som er slått fast i brannordningen. Et annet stort objekt er KIMS som produserer potetgull. De store mengdene frityrolje som brukes kan utgjøre en betydelig risiko hvis ikke interne rutiner på stedet overholdes. I tillegg har ferdigvarelageret en stor brannbelastning – potetgull brenner som kjent godt!

Brannsjef Anders Brusveen flankert av feier og brannkonstabel Torleif Aas (til venstre) og utrykningsleder Nils Lindstad

Østre Toten kommune har fem kommunale institusjoner, den største med over 100 beboere. Alle institusjonene har behov for assistert rømning ved brann. Brannvesenet gjennomfører årlig øvelser på alle institusjonene, noe de tar betalt for.     
Utrykningsstyrken består av brannformann og tre brannkonstabler pluss overbefalsvakt. 
Brannvesenet har utstyr til hurtigfrigjøring og har planer om anskaffelse av overflateredningsutstyr til neste år. De har også en mindre båt som kan brukes både på Mjøsa og i innlandsvann. Siden 2003, da brannvesenet fikk hjertestarter fra Norsk Luftambulanse, har de rykket ut nærmere 50 ganger med denne. De fleste av tilfellene har vært sykdom, men det har også vært reelle hjertestans.
Brannvesenet har oljevernhenger, men ikke utstyr for større uhell med farlig gods. Lillehammer og Øyer brannvesen har tung beredskap for regionen og vil bistå Østre Toten ved slike uhell.

Østre Toten brannvesen var i 2005 gjennom en omorganiseringsprosess av virksomheten da den lokale brannstasjonen på Skreia ble nedlagt. Det ble også nylig opprettet en ny stilling i det forebyggende arbeidet etter krav fra DSB. 
Utrykningsstyrken har ca. 100 utrykninger årlig. Av dette er 8 -12 bygningsbranner, 15 -20 pipebranner, 10-15 trafikkulykker, ca. 15 annen assistanse (hjertestarter m.m.), ca 5 brannhindrende tiltak, 15 -20 unødige alarmer og ca. 10 andre utrykninger (vannskade, annen brann m.m.). Dette er totalt en liten nedgang fra fjoråret, men antall utrykninger med hjertestarter øker. 
Sivilforsvarets skole på Starum og HMS-senteret ligger i kommunen og brannvesenet har god kontakt med disse. Brannvesenet leies inn av Sivilforsvaret til praktiske kurs på Starum og kan bruke fasilitetene til egne øvelser. Noen av deltidsbrannfolkene er også ansatt på skolen og samarbeidet er meget godt.

Siden 2005 har Østre Toten brannvesen gjennomført kurs i deltidsreformen sammen med Vestre Toten brannvesen. I tillegg har heltidsansatte gjennomført grunnkurs ved Norges Brannskole. Alle mannskaper må årlig gjennom helsekontroll og testes i fysiske krav. 
– Vi har hatt liten gjennomtrekk av mannskaper hos oss, men dette er nok fordi vi ”headhunter” folk til brannvesenet. Vi ser på hvor folk bor og arbeider, men det viktigste er egnetheten. Finner vi en person som er godt rotfestet i kommunen og som har de riktige egenskapene, så går vi direkte på personen med en forespørsel. Dette fungerer bra og vi har et godt samarbeid med fagforeningen når nye folk skal ansettes, sier brannsjef Anders Brusveen.
Gjennomføringen av deltidsreformen sammen med nabokommunen har vært vellykket, men Brusveen anser at staten burde bidratt mer med ressurser til kommunene for å utdanne mannskaper.
– Det koster mye penger å avholde kurs, og det legger veldig stort beslag på arbeidstida, spesielt i et lite brannvesen.

Billig brannvesen
Regionalt samarbeid har vært på dagsorden på Østre Toten, men kommunen valgte å ikke gå inn i samarbeid på det tidspunktet saken var oppe. En av hovedgrunnene var økonomi. 
– Østre Toten har sammenlignet med nabokommuner de laveste netto driftsutgifter pr innbygger for brannvesenet med 271 kroner. Andre kommuner i regionen med deltidsmannskaper har 200 kroner mer i årlige driftsutgifter. Og sammenligner vi oss med andre interkommunale brannvesen eller samarbeidsløsninger i fylket, så ligger vi fortsatt meget lavt. Her er det vanlig at utgiftene ligger fra 350 – 450 kroner pr. innbygger. 
– En annen stor fordel med måten kommunen er organisert på og vår drift av brannvesenet, er den direkte kontakten med politikerne. Her på Østre Toten kjenner vi hverandre godt og jeg kan ta en telefon til ordfører eller rådmannens stab og legge frem ulike utfordringer. Da viser det seg ofte at vi sammen kan løse ting fort, men dette handler om å gi og ta. Ønsker vi midler til nytt utstyr så må vi selv være kreative og se hvordan vi kan bidra.

Vedtak om innkjøp av mannskapsbilen med One Seven-systemet ble fattet etter at budsjettprosessen i kommunen var ferdig, men fordi det forelå et godt tilbud og brannvesenet kunne selge en eldre bil, så klarte rådmannen og politikerne kjapt å finne penger. Til gjengjeld må brannvesenet være flinke til å stille opp og vise innbyggerne at de yter god service og trygghet for kommunens innbyggere, sier brannsjefen som roser politikerne for sin interesse for brannvesenet. 
 Selv om kommunen ikke har valgt å gå inn i et regionalt samarbeid har de et meget godt samarbeid med nabokommunene, først og fremst Vestre Toten og Gjøvik.

Boligsprinkling neste utfordring!
Kommunen har ca. 70 særskilte brannobjekter. Tilsyn er utført i alle disse. Foruten tilsyn på disse brukes mye ressurser på kurs og informasjon til bedrifter, institusjoner m.fl. Brannverninformasjon til innbyggerne foregår gjennom radio og aviser og ved anledninger som brannvernuka, aksjon boligbrann og røykvarslerens dag. 
Brannvesenet kontrollerer en gang årlig slokkeutstyr, rømningsveier, brannseksjonering og branndører i kommunale bygg. Seks ganger årlig kontrolleres ledelys/nødlys og brannalarmanlegg/røykvarslere i kommunale bygg. Sprinkleranlegg i byggene testes seks ganger årlig av brannvesenet.

– Vi mener at den branntekniske standarden er god i kommunen. Gjennom god dialog med eierne har vi fått sprinklet flere bygg hvor dette ikke er krav, noe vi er godt fornøyd med. Nå er utfordringen å få utbyggere og eiere til å installere boligsprinkling. Effekten av dette er udiskutabel og kostnaden sett i forhold til byggeprisen er liten, så dette handler bare om markedsføringen. Her bør brannvesenet gå i bresjen, mener brannsjefen. 
Brannvesenet manglende muligheter til å mene noe i plan- og byggeprosessen har vært gjenstand for kritikk fra brannmiljøet over lang tid, men Brusveen anser ikke dette som noe problem. 
– Vi har en god dialog med byggherrer og konsulenter og vi har mulighet til å komme med innspill til kommunens plan- og bygningsavdeling på et tidlig stadium. Derfor har ikke dette vært noe problem for oss og jeg ser ingen grunn til å gjøre noen endring av regimet. Det vil alltid være noen som vil prøve med lettvinte løsninger, men gjennom god argumentasjon bør brannvesenet kunne få gjennom sitt syn.

Hva er utfordringene med å øke kompetansen i et deltidsbrannvesen?
– Brannsjefen har ansvaret og må ha planer. Mannskapene må ha tilstrekkelig kompetanse så dette må brannsjefen finne midler til, er Brusveens klare svar. 
– Norges Brannskoles tilbud blir stadig bedre, men de har mye å gå på med hensyn til kvalitet, opplegg og samarbeid med eksterne brannvesen og offentlige skoler som kan bidra til opplæring av både heltids- og deltidsmannskaper. Det bør være mulig å desentralisere mer av kursene.

Hvilke forventinger har du til det nye nødnettet?
– Jeg ser frem til dette fordi det vil gi bedre radiodekning og bedre muligheter til kommunikasjon mellom nødetatene. Vårt område er planlagt for utbygging neste år og jeg forventer at tidsplanen holdes selv om det er noen forsinkelser nå.

Hvilke utfordringer står brannvesen ovenfor?
– Samfunnet er stadig i endring og dette må brannvesenet forholde seg til. De økonomiske rammene må være tilstrekkelige til at kompetanse og utstyr holdes på et høyt nivå slik at kvaliteten på tjenestene stadig kan økes.

Hvordan ser du for deg brannvesenets rolle i fremtida?
– Fordi brannvesenet er den eneste beredskapsressursen i kommunen som kan være i innstats innen 4-5 minutter hele døgnet og hele året, vil brannvesenets oppgaver forsterke seg i fremtida. Et godt eksempel på en ny oppgave som gir innbyggerne større trygghet, er hjertestarteren. Nå vet innbyggerne at de får hjelp i løpet av minutter istedenfor for å vente på ambulanse fra Gjøvik. 
– Brannsjefens rolle som ansvarlig for beredskapsopplegget i kommunene vil trolig også føre til at flere oppgaver legges til brannvesenet for vi er de eneste i kommunen som daglig tenker beredskap, avslutter brannsjef Brusveen. 

Faktaboks:   
Fakta Østre Toten kommune: 
Ca. 14.500 innbyggere
Areal: 561 km2.

Utgift brannvesenet: 5,76 millioner kroner
Inntekt 1,95 millioner kroner
Nettoutgift per innbygger: 261 kroner

Biloversikt:
Ford F450 XL Super Duty, turbo diesel V8, mannskapsbil 2005-modell. Plass til fire personer. Vanntank med 1000 liter, 80 liter A-skum, 60 liter B-skum og One Seven-slokkesystem. 
Mercedes 1124 mannskapsbil 1998-modell. Vanntank med 2.500 liter. Plass til fem personer.   
Volvo FM-7 4X2 tankbil 1999-modell med 11.000 liters vanntank. 
Mercedes Sprinter redningsbil 1995-modell med Nike frigjøringsverktøy, hjertestarter, løfteputer, førstehjelpsutstyr, verktøy m.m.
Hyundai Terracan kommandobil 2005-modell.