Intenst nødnettarbeid

Statens bevilgning skal dekke infrastruktur, basestasjoner, utstyr til fagsentraler og håndholdte radioer samt bilmonterte radioer. 
Etter at det etterlengtede vedtaket kom, har man på flere hold jobbet intenst med anbudsprosesser og planlegging. Nødnettprosjektet, som er underlagt Justisdepartementet, er ansvarlig for hele anbuds- og kjøpsprosessen. Fire leverandører er etter nøye gjennomgang av erfaring, tekniske løsninger og finansiell støtte, prekvalifisert og kan levere anbud på utbygging av nettet ved fristen 3. oktober.

Disse er:
– EADS Defence and Security Systems SA 
– Nordisk Mobiltelefon AS, Ericsson AS 
– Siemens AS – Division COM Mobile Networks 
– Telenor Telecom Solutions AS / T Connect AS / Nokia Corporation
Tre av firmaene tilbyr TETRA-teknologi mens EADS Defence and Security Systems tilbyr TETRAPOL-teknologi. Begge teknologiene er vel utbygd og utprøvd i Europa.
I tillegg er åtte firmaer prekvalifisert til å levere anbud på utstyr til nødsentraler.
Hvilke firmaer som vinner anbudene, vil avgjøres våren neste år.

Delprosjekt brann
Planleggingen av nødnettet er delt opp i flere delprosjekter. Delprosjekt brann er ledet av Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet med DSB som prosjektansvarlige. Senioringeniør Nils Petter Bryde og overingeniør Kristian Rosvold i DSB leder det daglige arbeidet.  
Delprosjekt brann har etablert fire evalueringsteam for å sikre medvirkning fra brukerne i brannvesenene og 110– sentralene, og sørge for at brannvesenene og 110– sentralenes funksjonelle sambandsbehov blir dekket. Det deltar 16 ressurspersoner fra forskjellige brannvesen og 110– sentraler i dette arbeidet.

Følgende team er etablert:

• Nett
• Kommunikasjonssentraler
• Opplæring
• Radioterminaler

DSB vil lede og koordinere arbeidet med nytt digitalt nødnett for de kommunale og interkommunale brannvesenene og 110-sentralene. Det foretas løpende vurdering av delprosjekt branns organisasjon, og nødvendige tilpasninger foretas etter kompetanse- og ressursbehov. 
Utbygging starter i Østfold i 2006 og deretter vil Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud politidistrikter bygges ut i løpet av 2006.

Systemet skal gi:

• En effektiv utalarmering av mannskapene og bedre ressursutnyttelse
• Robust og brukervennlig samband med høy dekningsgrad, god talekvalitet og tilstrekkelig kapasitet for dataoverføring.
• Økt krisehåndteringsevne i kommunene
• Bedre samarbeid både internt på tvers av kommunegrenser og mellom brann, politi og helse og andre nød- og beredskapsetater.

DSB leder et arbeid med utvikling og tilpasning av nye dataapplikasjoner for 110 – sentralene i nært samarbeid med brannvesenenes og 110 – sentralenes ledelse.

Omfattende arbeid
– Arbeidet med nødnettet har vært og er fortsatt veldig omfattende. I år har alle nødetatene hver for seg og sammen jobbet med kravsspesifikasjoner. For tiden jobber DSB og teamene med evalueringsmodeller for å sette måleparametre for anbudsevaluering  når anbudene leveres i oktober. Fra nødnettsprosjektets side vil man gå gjennom økonomi, samtidig som fagetatene gjennomgår de teknisk og funksjonelle delene av anbudene, sier delprosjektleder i DSB, Nils Petter Bryde til ”Brannmannen”.

Utbyggingen vil starte i Østfold og Follo noe som har sammenheng med at politiet i denne regionen bruker det gamle EDACS-sambandet og fordi det er felles 110-sentral for begge politidistriktene. 
Ved oppstart i Østfold og Follo vil to personer fra hvert brannvesen gis en spesiell opplæring for at de skal være superbrukere og forestå opplæring i eget brannvesen. En egen opplæringsgruppe vil på forhånd se på leverandørenes tlbud om opplæring.
– God og tilstrekkelig opplæring vil være meget viktig og en av suksesskriteriene for nødnettet. I tillegg til å spille på brukernes ønsker, så vil opplæringsgruppa foreta studietur til Finland for å se på hvordan de har lært opp brukerne. Vi vil besøke redningsskolen i Kuopio for å se hvordan de har lagt inn opplæringen i sine kurs og vi vil besøke nødsentraler for å høre om opplæringen har vært god nok i forhold til det de erfarer etter å ha brukt nødnettet i to år. Erfaringene fra pilotprosjektet i Trondheim vil også være viktige, sier Bryde.

På landsbasis skal ca. 1000 personer fra brannvesen og 110-sentraler gjennomgå en superbrukeropplæring. 
DSBs enhet for brann og redning vil ha et særskilt ansvar for etablering og implementering av det nye digitale nødnettet. 
– Å få utbyggingen til å gli best mulig er en stor utfordring. I tillegg til opplæring så skal en mengde nytt utstyr monteres og alle gamle radioer skiftes ut. DSB ønsker å frikjøpe to mann fra hver region til å samordne dette arbeidet mellom brannvesen, 110-sentraler, DSB og utbyggere. Samspillet her er essensielt for at ting skal fungere når vi ”slår om bryteren”. Da må alt være oppe å gå.

Det digitale nødnettets muligheter er nesten ubegrensede. Brukerne kan forhåndsvelge samtalegrupper og radioene kan brukes til dataoverføring av for eksempel kart og bilder.
– Vi har bestemt oss for å ta et skritt av gangen med hensyn til bruksområder. I første omgang vil det være et rent talesamband med utalarmeringsfunksjon. Etterhvert vil vi utvide dette til overføring av digital informasjon til for eksempel terminaler i bilene. DSB ønsker å starte opp en gruppe med brannpersonell som kan komme med innspill fra fagmiljøet om hvilke muligheter og tjenester som er ønskelige samt å vurdere om man kan jobbe annerledes med en ny teknologi, sier prosjektlederen.

Det har vært stilt spørsmål om kostnadene til bruk av nødnettet vil overstige dagens kostnader, men Bryde mener dette ikke er noen problemsstilling.
– Stortinget har sagt at nødnettet ikke vil medføre høyere kostnader for kommunene. Problemet er at det har vært nær sagt umulig å finne ut hva kommunene idag har av kostnader fordi disse har vært fordelt på flere etater og regnskapsposter. Uansett er det en kjensgjerning at nødnettet kommer og man kan ikke velge å stå utenfor. Det er praktisk umulig da dagens frekvenser vil bli dratt inn.
Brukermedvirkningen har vært stor i hele prosessen og brannmiljøet har hatt størst medvirkning.
–    Fra DSBs side har det vært svært viktig med stor brukermedvirkning. Nødnettet skapes for å gi innbyggerne et bedre tilbud og brannpersonellets behov og ønsker har derfor hatt høy prioritet. Erfaringene fra pilotprosjektet i Trondheim har også vært verdifulle i prosessen, avslutter prosjektleder Nils Petter Bryde.