Allerede i 1985 startet Bærum brannvesen med en prøveordning med trygghetsalarmer for kommunen. Brannvesenet var skeptiske til dette nye, men fant fort ut at det var et meningsfylt arbeid som ga overveiende positive reaksjoner blant mannskapene.
Senere fikk brannvesenet betalt for tjenesten og det ble en kjærkommen inntekt. Suksessivt bygget tjenesten seg opp gjennom flere år. Fra brukerne av trygghetsalarmene og kommunen har det bare vært positive tilbakemeldinger.
I dag har ABBV ca. 5000 alarmtilknytninger hvorav ca. 2000 er trygghetsalarmer (herav 220 private kunder), ca. 1500 innbrudds/overfallsalarmer, ca. 300 brannalarmer og ca. 330 heis/tekniske alarmer. 12000 ga dette ABBV inntekter på nær 5 millioner kroner fra kommunale trygghetsalarmer og 5,7 millioner kroner fra andre alarmtjenester. Antall alarmtilknytniner økte i år2000 med 310 alarmer og inntektene fra alarmtilknytninger økte med ca. 800.000 kroner fra 1999.
Tilleggstjenestene i ABBV utgjør ingen egen avdeling. Oppgavene utføres av personell fra de fire avdelingene i ABBV. Disse oppgavene er skilt ut regnskapsmessig for å synliggjøre utgifter og inntekter fra tjenester som ABBV utfører i tillegg til de lovpålagte oppgavene.
Løpende diskusjon
– Vi har en løpende diskusjon om omfanget av alarmtjenester for det kommer i konflikt med beredskapen, sier brannsjef Ronny Røren i ABBV til Brannmannen. I dag har vi to egne biler som brukes til trygghetsalarmer og ti stillinger i beredskapsstyrken er avsatt til trygghetsalarmer. Det rulleres i beredskapsstyrken på å rykke ut på trygghetsalarmer og for oss innebærer trygghetsalarmene en styrking av reservestyrken. Det er også en god retrettmulighet for ansatte med helsemessige problemer. Resten av beredskapsstyrken på våre tre brannstasjoner tar hånd om utrykningene til de andre alarmtypene. Økonomisk tjener vi ikke penger på trygghetsalarmene, dette går sa vidt i balanse, sier Røren.
– Bærum kommune tar sikte på å sette trygghetsalarmtjenesten ut på anbud fra 2003, og da må vi kunne konkurrere i markedet. Det blir definert et servicenivå for tjenesten, og vi må vurdere om vi ønsker å konkurrere ut ifra kommunens servicekrav og vår inntjening. I dag rykker vi alltid ut til trygghetsalarmer med to mann og dette må det være økonomi til. For oss er det lite aktuelt a drive en trygghetsalarmtjeneste hvor kun en person rykker ut, fortsetter Røren.
Å rykke ut til innbrudds- og tyverialarmer har vært sterkt omdiskutert i brannvesen og flere brannvesen har sagt nei til dette ut ifra hensynet til mannskapenes sikkerhet. Også i ABBV har dette vært diskutert, men erfaringene så langt viser at de har hatt få problemer og ingen farlige situasjoner med innbrudds- og tyverialarmer. Likevel er ikke dette noe sterkt satsingsområde for ABBV som primært ønsker å motta brannalarmer, eventuelt med innbrudds-og tyverialarmer som tilleggsalarmer til brannalarmene.
Tidsbruk kontra beredskap
Selv for et stort brannvesen som ABBV, skulle vi tro at beredskapen vil merke en svekkelse med et så stort antall alarmer, spurte vi Røren.
-Alarmtjenestene våre bruker kanskje rundt 10 prosent av kapasiteten, samtidig som andre alarmoppdrag alltid må vike
for brannmeldinger. Vi har derved en tilgjengelighet på godt over 90 prosent for hver enhet, og dette er meget god beredskap. Norske brannvesen har generelt vært underbeskjeftiget og trenger flere oppgaver enn de lovpålagte. Brann- og tyverialarmer gir en god inntjening, da vi bruker stående beredskapsstyrke. Jeg har heller ikke sans for argumentet om at tidsbruken på alarmer går ut over øvelser. Vi har tid nok også til obligatoriske øvelser, fysisk trening og andre prioriterte oppgaver, er Rørens svar.
I Sverige har et brannvesen gått til det skritt å slutte å kjøre utrykning til brannalarmer fordi de anser at brannvesenet blir et «gissel» for brannsikkerheten i et bygg fordi eieren av et bygg kan neglisjere brannsikkerheten under forvisning om at brannvesenet kommer raskt til stede. Et annet moment er at de mener risikoen ved utrykningskjøring til en mengde unødige alarmer er for stor.
Har ikke svenskene et poeng her, er vårt spørsmål:
– I Norge er ikke brannvesen noe «gissel» for brannsikkerheten i et bygg. Etter at forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) kom, er ansvaret til eier og bruker helt klart definert, så dette er ikke en aktuell problemsstilling for oss, sier Røren.
-Men når det gjelder unødige alarmer, så er dette et mareritt. 19 av 20 alarmer er unødige og selv om den tekniske utviklingen går videre, er det fortsatt en veldig stor belastning. Her ligger det egentlige problemet med alarmtilknytninger.
Jo færre unødige alarmer vi har, jo bedre kapasitet har vi til alle andre oppgaver. Brannalarmer krever øyeblikkelig respons, vi kan ikke forsvare løsninger hvor vi ringer for vi rykker ut. Men vi har redusert størrelsen på utrykningene og kjører ikke lenger vogntog ut.
Bare en mannskapsbil rykker ut, med unntak av brannalarmer fra sengeinstitusjoner hvor to enheter rykker ut, fortsetter brannsjefen.
– Vi i legger gebyr på 4000 kroner for unødige alarmer, men dette har ikke ført til noen stor reduksjon i antall utrykninger. I fjor hadde ABBV 1384 unødige alarmer, og dette antallet økte fra 1999. Vi kunne gjerne unnvære inntektene fra gebyrene for å slippe å bruke tid og ressurser på unødige alarmer. Unødige alarmer svekker respekten for utløst brannalarm hos vare kunder, og det svekker motivasjonen hos våre ansatte. Noen «verstinger» står for et stort antall unødige alarmer og her har vi satset på å få ned antallet. Et rapporteringssystem fra beredskapsstyrken til forebyggende avdeling om feil og mangler ute, er et av virkemidlene vi har store forhåpninger til, sier Roren.
Fortsatt satsing
ABBV har holdt prisene på alarmtjenester uendret i flere år. Det betyr at
prisene i dag ligger midt i markedet, og dette er viktig for ikke å bli utsatt for beskyldninger om subsidiering. Nylig vant ABBV en millionkontrakt på alarmtilknytninger i boligblokker. Private alarmfirmaer skal ha uttalt misnøye med at brannvesenet driver alarmtjenester, men så langt har ingen formelle klager kommet. Nå tilbyr ABBV også brannalarmer til private boliger.
– Det oppleves som veldig trygt å være tilknyttet brannvesenet med alarm, og jeg vil påstå at vi er i særklasse som god leverandør, sier Røren. Mottak og akutthjelp er vi gode på, og alarmtjenestene gir brannvesenet en økonomisk handlefrihet. Uten alarmtjenestene hadde økonomien vært mye trangere. Inntektene fra alarmtjenestene er gode både for eieren av brannvesenet (kommunene) som sparer penger, brannvesenet og for de ansatte. I ABBV får de ansatte ca. to lønnstrinn som en kompensasjon for arbeid med alarmer under hvilende vakt.
– Vi vil fortsatt satse på alarmtjenster i fremtiden, avslutter Røren, og det bør vi ha kapasitet til. En viktig forutsetning er imidlertid at vi klarer å få kontroll med veksten i alle unødige alarmer, som tapper brannvesenet for tid og motivasjon.
Positivt blant de ansatte
– Omfanget av alarmtilknytninger har selvfølgelig også vært gjenstand for diskusjon blant de ansatte, men slik dette fungerer i dag har vi ingen store innvendinger. Noe blandede synspunkter er det nok blant de ansatte om dette, men vi har ingen store konfliktområder, sier tillitsvalgt i Asker og Bærum brannvesen, Christian Cleve-Hansen til «Brannmannen».
Innbruddsalarmer har vi ikke hatt noen større problem med å håndtere. Når vi mottar en innbruddsalarm varsles politiet og i flere tilfeller er politiet til stede når vi kommer fram. Heis-og tekniske alarmer har vi generelt lite arbeid med.
Jeg mener at alarmtilknytninger er et lurt satsningsområde for brannvesenet. Det gir brannvesenet flere bein å stå på og større økonomisk handlefrihet. En helt klar forutsetning fra vår side er imidlertid at vi får en kompensasjon for dette merarbeidet. Uten en kompensasjon, hadde det vært helt utelukket å ta på seg så mye ekstraoppgaver, sier Cleve-Hansen.
Kompensasjonen for arbeid med alarmer under hvilende vakt er på ca. 9000 kroner i året og inngår som en del av særavtalen i Asker og Bærum brannvesen. Kompensasjonen skal reguleres i tråd med aktiviteten, heter det i særavtalen.
Publisert: 05-07-2001
COMMENTS