Hvordan skal innsatsen tilrettelegges, hva er faremomentene, og ikke minst er det forsvarlig å foreta en innvendig slokking?
Kl. 00.24 natt til lørdag 2. juni gikk det automatisk brannalarm til brannvesenet fra Sand Mølle. Vi rykket ut som vanlig på en «rød melder» og håpte det «beste» – unødig alarm. Det har fra tid til annen kommet inn unødige alarmer grunnet støv og lignende. Men alarmen i dag skulle vise seg a være alt annet enn det.

Mølla er en av landets fire produsenter av havregryn og driver hovedsakelig med foredling av korn og kraftforproduksjon.
Bygget er et gammelt (etablert i 1919, noe av bygningen fra 1890) teglsteinsbygg med etasjeskillere av ti centimeter betong, dette er noe som er utbedret etter sekstiårene. Etasjeskilleren mellom tredje og fjerde etasje var av tre. Teglsteinfasadene er gamle og dårlige og gavlveggene er utbedret med «nye» betonggavler.

Bygget består av fire etasjer med innskutte etasjer/mezzaniner, i tillegg er det en femte etasje ”takrestaurant” som fungerer som et slags knutepunkt for transport av korn. Alt dette er åpent, det er ingen lukka trapperom eller andre branncellebegrensende bygningsdeler, med unntak av mindre kontorer og lignende uten klasse på konstruksjoner. Det er tre åpne trapperom fra bunn til tredje/delvis fjerde etasje. Det er mange stiger, koppeelevator-sjakter (boksa inn med trebord), talje-gjennomføringer og siloer som går opp og ned og på tvers.

I tillegg er det mange drivreimer i bygget som går via løpehjul i taket og driver prosesser rundtom i bygget. Løpehjulene er tunge støpejernshjul som er skrudd fast i takbjelkene av tre.
Yttertaket er delvis utført med trebord og korrugerte stålplater/shingel, undertaket er delvis utført rappet (puss og hønsenetting), men sistnevnte er ikke over alt.

Uheldig konstruksjon

Alle konstruksjonene i bygget er uheldige med tanke på eksplosjoner da disse vil generere en mer og mer turbulent forbrenningsfront. Dette kan føre til at vi går fra en deflagrasjonsbrann til en detonasjonsbrann (en flammespredning ved deflagrasjon kan ved obstruksjoner gi en så turbulent flammespredning at vi får en detonasjon, eksempelvis med maks. detonasjonsfront – hastigheter på 1800 – 1900 m/s. Flammespredningen vil kunne nå trykkhastigheten og energien pakker seg opp i en sjokkbølge (Deflagration-to

Detonation Transition). Foredlingsdelen grovt beskrevet ovenfor henger fysisk sammen med kontorbygg, utvendige siloer og store innebygde siloer, uten tilstrekkelig seksjonering/kvalitet på branncellebegrensninger.
Det har opp igjennom årenes løp vært flere tilløp i mølla, men det har gått relativt greit bortsett fra en noe større brann på åttitallet. Noe av brannvesenets styrke i forhold til innsats på dette objektet er at en av våre hjemmevakter (røykdykker) til daglig arbeider på mølla. Av den grunn har vi hatt en styrke her (samtidig som mølla ligger 400 meter fra brannstasjonen). Men naturligvis var vedkommende i Sverige denne gangen, slik at vi ikke hadde «lommekjent røykdykker» denne natten.

Da vi ankom stedet ble det raskt bekreftet at det kom ut svak røyk helt øverst i «takrestauranten», det ble dermed slått full alarm. Bygget ligger på en attraktiv eiendom som ligger i hundremetersbeltet fra sjøen, så vi puttet sugeslangen i sjøen (3-4 meter fra bilens pumpe).
Etter hvert som innsatsen fremskred, hadde vi 17 brannfolk, to brannbiler med pumper (sjøvann), en stigebil og en vannkanon fødet med ferskvann fra kommunens nett, i aksjon. Det ble satt i gang innvendig slokking umiddelbart fra bakkeplan. Brannens arnested var imidlertid i «takrestauranten» slik at uten to røykdykkerlag med inn, ble det uansvarlig å sende et lag så langt inn i et objekt av denne type (heller ikke i tråd med røykdykkerveiledningen). Røykdykkerlaget ble derfor trukket ut igjen av overbefalet.

Voldsom brann

Etter hvert hadde vi en voldsom brann som jeg personlig hadde liten tro på at vi kunne hanskes med i øyeblikket. Men vi fikk satt i gang med sikringslag for røykdykkerlaget i nederste brannetasje (andre) slik at vi fikk etablert en forsvarlig innsats i forhold til innvendig slokking.

Det er doble dører til det fri i hver etasje med drager og talje i topp for lasting/lossing. Vi fikk benyttet oss av disse effektivt og sikret første laget optimalt. Heldigvis foregikk denne innsatsen fra brannens sugeside slik at sikten/sikkerheten var bra.
Vi fikk også oppleve saltvannets strømledningsegenskaper i forhold til ferskvann som vi har mest erfaring fra. Det gikk i overkant av en halvtime før kraftverkets folk ankom og gjorde bygget strømlost. Det fikk heldigvis ikke utfall i personskader, men var en tankevekker i slokkingsarbeidet da det forekom skikkelige rykk i slangen av og til.

Det var til tider en svært krevende og vanskelig oppgave for mannskapene, spesielt for røykdykkerne som opplevde at de fleste lukene over mannhull, siloer som gikk fra fjerde til første etasje og taljeluker, sto åpne.
Røykdykkerinnsatsen var ressurskrevende da vi hele tiden måtte gjøre retrett på grunn av vertikale, innboksa sjakter som stadig satt fyr under oss igjen. Glør og aske raste hele tiden ned disse sjaktene og satt fyr på steder hvor vi allerede hadde vært.

Popcorn!

Underveis tidlig på lørdagen undret vi oss svært over en silo. Det hørtes tilsynelatende ut som om det var en mengde mindre poff inne i siloen. Vi hadde jo støveksplosjoner i bakhodet under hele aksjonen (Eksperimentelt bestemt verdi for hvete, exgrenser: 50-1000 g/m’, verdiene representerer illustrasjonseksempler) Etter hvert viste det seg imidlertid å være mais i siloen. Varmen gjorde at maisen poppet slik at vi fikk popcorn!

Etter hard jobbing til sekstiden på morran, begynte vi å dimittere personell. I titiden var det bare to mann igjen som etterslokket resten av dagen. Det blusset opp småbranner rundt om i bygget i støvsamlinger, papplager og siloer helt ut på søndagen over et døgn etter at brannen var slokket.

Vanskelig brannsikring

Det er besluttet fra møllas eiere å bygge opp mølla igjen, men det er enda usikkert om det er mulig å benytte seg av gjenværende bærekonstruksjoner da noe av det som er armert har skallet av betongstykker. Samtidig ble bygget druknet i saltvann, noe som ikke er særlig bra for maskiner, elektrisk utstyr eller blottlagt armering.
Uansett skal det bli spennende å se noe mer konkret på hvordan tiltakshaverne løser brannsikkerheten ved den nye mølla. Det må nødvendigvis falle i risikoklasse seks, men samtidig er det ikke sikkert at det er formålstjenlig i et «tungt» bygg med tanke på eksplosjonsventilering.

Videre er seksjonering av en slik drift særdeles krevende med alt produksjonsutstyret og transportbandene. Vi ønsker dem lykke til med prosjekteringen og håper de finner en akseptabel og god brannteknisk løsning for den nye mølla.
Sluttstatus ble at produksjonsavdelingen gikk tapt, mens vi greide å hindre spredning til kontorer, lager og mange siloer med innhold (ca. 900 torn) og ingen personskader.
Vi hadde også velvilje fra værgudene denne natten da det var vindstille. Videre vil jeg berømme mannskapene her hos oss for en fantastisk innsats i et scenario vi alle har fryktet.

Publisert: 05-07-2001