Det var på en skogbrannkonferanse i Sibir at DSB for første gang ble presentert for systemet som ble kalt Incident Command System (ICS). DSBs Even Skredsvig tok med seg de nye tankene om hvordan man på en mer effektiv måte skal organisere et stort skadested hjem til Tønsberg og det var bred enighet om at systemet var verdt å se nærmere på. Også under en konferanse i Alaska året etter var ICS et tema og tanken om at dette også kunne være noe for Norge ble ytterligere forsterket.
Som en del av et utvekslingsprogram med USA ble Kåre Kveseth, ved fylkesmannen i Hedmark (nå ansatt i DSB) i 1998 sendt på studietur over dammen der han hos ”Bureau of Land Management” fikk en meget grundig innføring i den tekniske delen av systemet. Begeistret over det han hadde lært, kunne han vel tilbake i Norge på det sterkeste anbefale en nærmere studie. DSB besluttet at representanter fra ulike brannvesen av ulik størrelse skulle sendes over for å sette seg inn i ICS, og det har siden den gang vært til sammen åtte norske ”studenter” på studietur i USA.
1998: Kåre Kveseth fra sivilforsvaret, 1999: Guttorm Liebe, brannsjef i Skien brannvesen, 2000: Arne Espedalen, Midt-Telemark brannvesen, tidligere Notodden, 2001: Nils Erik Haagenrud, brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, 2002: Torgeir Andersen, brannsjef i Drammensregionen interkommunale brannvesen, 2003: Ove Stokkeland, varabrannsjef i Skien brannvesen, 2004: Dag Botnen, brannsjef i Gol og Hemsedal interkommunale brannvesen, 2005: Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo brann- og redningsetat.
Hva er ICS?
Dette er et spørsmål som ikke lar seg besvare på en kortfattet måte og ICS-gruppa ønsker blant annet via kanaler som ”Brannmannen” og Norges brannbefalsforbund å spre kunnskap og informasjon ut til brann-Norge om ICS. Det er viktig at man deltar i debatten, men det kan man vanskelig gjøre uten at man har satt seg godt inn i systemet. ICS-gruppa vil i kommende nummer av ”Brannmannen” bidra med artikler som belyser ulike sider av organiseringsstandarden Incident Command System.
Hvorfor ICS?
Vi får med jevne mellomrom se TV-bilder som viser skogbranner fra blant annet USA og lar oss gang på gang forbløffe over hvilke enorme dimensjoner disse brannene kan ha. Slike kolossale skadested krever enorme ressurser og stiller nærmest umenneskelige store krav til mannskap og ledelse. Gode og spesielt de mindre gode erfaringene man fikk i USA etter flere store skogbranner, gjorde at man valgte å se nærmere på hvordan man kunne forbedre organiseringen. Da man tidlig i 1970-årene startet utviklingen av ICS var målsetningen klar, man skulle få bukt med blant annet følgende problemer:
– For mange mennesker ledet av en leder (for stort kontrollspenn).
– Ulike akuttetater, organisasjoner og annet innsatspersonell med ulik organiseringsstruktur
– Mangel på pålitelig skadestedsinformasjon
– Utilfredsstillende kommunikasjon
– Dårlig koordinert planlegging imellom aktørene på skadestedet
– Uklare ledelseslinjer
– Ulik terminologi imellom aktørene på skadestedet og uklare ansvarsområder.
Prosessen med å lage et standardisert system for å komme ovenstående problemer til livs, tok mange år og flere samøvelser før man kunne si at man hadde en god organiseringsstruktur mellom to permer. Tidlig i utviklingsprosessen ble fire essensielle krav klare med hensyn til forventet resultat:
– Systemet måtte bli så fleksibelt at det kunne tas i bruk uansett størrelse på skadestedet.
– Etater måtte kunne bruke systemet under ”dagligdagse” hendelser så vel som under store.
– Systemet måtte bli en effektiv standard som gjorde at mannskap fra ulike etater smeltet sammen til en felles kommandostruktur uansett størrelse på skadestedet.
– Systemet måtte bli kosteffektivt.
ICS i Norge?
På spørsmål om dette kan være noe å igangsette i Norge svarer avdelingsleder Hans Kr. Madsen, avdelingsleder Arnstein Pedersen og senioringeniør Even Skredsvig at DSB arbeider med å samle trådene.
– Evalueringsrapportene fra brannsjefene vil bli tatt med i vurderingen av systemet, sier Madsen. Det er viktig å få fram at systemet ikke skiller seg vesentlig ut fra den godt fungerende organiseringsstrukturen vi har i dag. Systemet bygger videre på LRS-modellen og det er ikke snakk om en revolusjon, men snarere en styrking av det eksisterende.
– ”Pilotprosjekt skogbrann” som ble gjennomført etter ICS-modellen i Telemark i fjor (Brannmannen nr 3 – 2004) var meget vellykket og ga oss en god pekepinn på at systemet også kan fungere her hjemme, sier Skredsvig, men understreker at vi trenger å vurdere dette ytterligere før endelige konklusjoner kan trekkes.
Andre land, deriblant Storbritannia har adoptert hele eller deler av systemet og det er en anerkjennelse av organisasjonsstrukturen at FN ønsker dette brukt under internasjonale innsatser.
På tvers av grenser
– I og med at systemet er utviklet for å styrke organiseringen av skadested der innsatspersonell fra ulike kommuner og etater skal virke sammen, burde dette egne seg godt i Norge der vi i stadig større grad gjør dette daglig. Det handler om samarbeid på tvers av kommunegrenser og profesjoner og DSB ønsker gjennom dette å understøtte ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet i samvirkemodellen, sier Madsen. Det er viktig å få med seg at systemet ikke griper inn i politiets rolle som skadestedsleder og vi kan ikke se at det kan være en konfliktsituasjon i så måte.
Brannutvekslingsutvalget (BUU)
DSB opprettet etter noen års utveksling et utvalg som skulle være behjelpelig med å utvikle mandat, finne kandidater og ta seg av praktiske forholdene når vi fikk besøk til Norge. Utvalget består av Guttorm Liebe (leder), Even Skredsvig, Narve Helle og Kåre Kveseth.
ICS-gruppe
Daværende DBE utfordret etter noen år de hjemvendte USA-farerne på å skape resultater. Det endte opp med at samtlige ”studenter” fram til da, Kåre Kveseth, Torgeir Andersen, Arne Espedalen, Nils-Erik Haagenrud og Guttorm Liebe satte seg sammen. Etter et par møter foreslo denne gruppa at utvekslingsordningen burde brukes til å utvikle ICS til bruk ved store skogbranner i ett og ett fylke. Dette er fulgt opp for Telemark og Buskerud, og Hedmark er på gang.
COMMENTS