Test av original trådglassdør

Det var selvfølgelig ingen nyhet at en brann kunne bli voldsom i de eldre murgårdene, også kalt 1890-gårder, men flere dramatiske murgårdsbranner i 2001 satte fokus på brannsikkerheten i denne bygningsmassen.
Murgårdene kjennetegnes ved at de har yttervegger og bærevegger i murt teglstein og etasjeskillere i tre (stubbloftskonstruksjon), mens antall etasjer varierer fra 3 til 5 (pluss loft og kjeller). Det er også klare forskjeller i byggeskikk – leiligheter i østkantgårdene har som regel kun tilgang til ett trapperom, mens leiligheter i vestkantgårdene som regel har tilgang til to trapperom (hoved- og kjøkkentrapp).

Fra et brannteknisk synspunkt er en original murgård bekymringsverdig fordi det er få bygningsdeler som er i stand til å hindre brannspredning fra f.eks. en leilighetsbrann. Et forhold er at brannen kan spres raskt fra leilighet til leilighet gjennom lettvegger og etasjeskillere, men det mest kritiske er faren for raskt brannspredning til trapperom/rømningsvei. Den svakeste delen av skillet mellom leiligheter og trapperom er de originale dørene som mange har beholdt på grunn av sin flotte utforming. Dørene er lagd med trefylling nederst og trådglassfelt øverst på dørbladet. Ofte er det også side- og overfelter til dørene med tilsvarende oppbygging. 

– Gjennom arbeidet med prosjekt Brannsikker bygård har vi gjennomført befaringer i vel 3.100 eldre murgårder i Oslos indre by. Samtlige av disse har boligformål og har minst tre etasjer. Flesteparten er bygd i tidsrommet mellom 1860 til 1920. Anslagsvis har ca. halvparten av disse murgårdene beholdt de originale dørene. Vi har visst at dørene er et svakt brannteknisk punkt i bygningen og vi har underrettet beboere om dette, men vi har ikke hatt dokumentasjon på hvor dårlige de er. Derfor ønsket vi å utføre en branntest av en original dør for å synliggjøre problemet, sier teknisk brannmester Daniel Johansen i Oslo brann- og redningsetat til ”Brannmannen”.

Røykspredning etter 30 sekunder
En representativ original dør ble i høst testet ved Norges Branntekniske Laboratorium (NBL) ved SINTEF. Testen ble gjennomført med finansiell støtte fra DSB, BE og FNH. 
Døren var en tofløyet dør med gang- og sidefløy. De to dørbladene hadde til sammen tre felt med 8 mm trådglass. Over dørbladene var det også et trådglassfelt. Trådglasset  var festet med trelister og stålstifter. Dørbladene hadde også trefyllingsfelter som var 9 mm tykke på det tynneste.

I testovnen på NBL ble døren satt inn i en vegg bygd opp av 2 x 4 tommers stenderverk, steinull og 13 mm gips på hver side. Den opprinnelige spalten mellom dørkarm og murvegg ble gjenskapt (dvs. at den ikke ble dyttet med isolasjon) og dekket med gerikt. 
Branntesten ble utført i henhold til NS 3907 som er prøvingsstandarden for branndører. Testovnen er bygget med propanbrennere i sidevegger og avtrekk i bakvegg, slik at prøvestykket/døren i hovedsak ble utsatt for strålevarme. 
Etter kun 30 sekunder begynte røyk å trenge gjennom døra i dørsprekk, rundt trådglasset og ved gerikter. Etter 45 sekunder sprakk trådglassfeltet og stikkflammer slo ut etter 5 minutter og 41 sekunder. 

Sammenlignet med dagens brannkrav til B 30 dør ble kravene til overflatetemperatur på døra, oversteget etter 2 minutter. I forhold til integritetskravet, så hadde man etter 10 minutter vedvarende flammer ut av døra. 
– Vi var faktisk forbauset over at døra var intakt så lenge på testen. Etter branner har vi sett at trefyllingsfeltet har vært helt gjennombrent og trådglasset har løsnet. Trefyllingsfeltet er kun 8 – 9 mm på det tynneste, men dette holdt veldig lenge. Geriktene som var av grovere dimensjon fikk mye hardere medfart enn trefyllingsfeltene. Trådglasset satt faktisk på plass under hele testen og falt ut først når testrammen med prøvestykket ble heiset bort fra ovnen. Testen viste at slike trådglassdører har svært dårlige branntekniske egenskaper, men vi tror at en reell rombrann med antente branngasser under trykk ville gitt et verre resultat med hensyn til gjennombrenning, sier Johansen.

Utfordrende å brannsikre
Bygårdsprosjektet er nå inne i en avsluttende fase. Prosjektet skal evalueres for derigjennom å ha grunnlag for å gå videre med arbeidet med brannsikkerheten i de eldre murgårdene. 
– Vi definerer ikke murgårdene som særskilte brannobjekter og vi har heller ikke en lokal forskrift som gir oss adgang til å føre tilsyn i murgårdene. Bygårdsprosjektet har derfor vært et informasjonstiltak hvor branntekniske avvik jf. Forebyggende forskriften har blitt påpekt under befaringer, samt i et kontrollskjema som er sendt til eiere og beboere i etterkant. Sterke bevaringsinteresser hos Byantikvar og blant eiere og beboere i eldre murgårder knyttet til de originale trapperomsdørene, innebærer en utfordring i forhold til valg av løsninger ved brannsikring av murgårdene.

De tradisjonelle løsningene med å bygge brannceller – skifte ut dørene med brannklassifiserte dører eller å oppgradere de originale tilnærmet B30 – er lite forenelig med disse interessene, og det vil ofte derfor være aktuelt å finne frem til alternative løsninger. Installering av stasjonært slokkeanlegg/sprinkleranlegg kan i stor grad kompensere for svakheten som de originale dørene utgjør og vi mener derfor at dette er et brannsikringstiltak som kan gi mer ”bevaringsvennlig brannsikring” av de eldre murgårdene. Det finnes også en rekke andre svakheter i murgårdene med hensyn til branncelleinndeling og det må derfor gjøres større bygningsmessige inngrep for å oppnå god branncelleinndeling. Vi mener at sprinkleranlegg også kan kompensere for mye av dette. Både med hensyn til kostnader, bevaringsinteresser og sikkerhet vurderer vi derfor at sprinkleranlegg er et egnet brannsikringstiltak for eldre murgårder. Med bakgrunn i testresultatene kan vi nå i større grad si hvor stort problemet er knyttet til slike dører og inntil videre bruke dette i forbindelse med informasjonstiltak, sier Daniel Johansen.

Prosjektgruppen vil etter evalueringen av Bygårdsprosjektet foreslå videre tiltak opp i mot murgårdsbebyggelsen. Lokal forskrift om adgang til å føre tilsyn er et nødvendig verktøy for fremtiden. Opprettelse av lokal forskrift om dokumentasjonsplikt av brannsikkerheten for de eldre murgårdene kan også komme som et forslag.
Brannsikkerheten i de eldre murgårdene er et nasjonalt problem. Et stort antall slike murgårder ble bygd over hele landet etter ”Murtvangloven” av 1904 som satte forbud mot oppførelse av trebygninger i landets byer.