Døgnvakter og 48 timers vakter

27 år etter at overgangen startet til delte døgn er situasjonen at stadig flere brannvesen går tilbake til døgnvakter, men hva er begrunnelsen? Blir vaktene mer effektive av dette eller er det mer familevennlig å arbeide lengre vakter og mer sjeldent?
En undersøkelse som ”Brannmannen” har utført blant kasernerte brannvesen i Norge viser at det er store variasjoner. Et stort flertall av de kasernerte brannvesen jobber i dag døgnvakter.

Stadig færre arbeider etter Oslo-planen og blant disse er det også foretatt justeringer, først og fremst ved at man har gjort om fredagen til døgnvakt. Det siste som har skjedd på arbeidstiden er overgang til 48 timers vakter i helgene. Brannfolk er snart den eneste yrkesgruppen som i utgangspunktet arbeider hver annen helg og bakgrunnen for endringen til 48 timers vakt i helgene er ønsket om en bedre helgefri. 

Hva tenker så brannfolk og brannsjefer om fremtidas arbeidstid? Har døgn- og 48 timers vakter kommet for å bli eller er dette bare en mellomstasjon på veien til normalisert arbeidstid? Og hva har arbeidstidsordninger å si for statusen på yrket?
Her er et knippe kommentarer fra brann-Norge:

Unntak hovedregelen?

Lillehammer og Øyer brannvesen har arbeidet etter Oslo-planen til nå, men etter nyttår starter de opp med 48 timers helgevakter som prøveordning . Delte døgn bibeholdes på hverdagene.
– Beredskapsmessige forhold er hovedårsaken til at vi ikke starter med døgnvakter på hverdagene. Blant annet kan lange friperioder gjøre det vanskeligere for oss å få tak i nok folk ved  innsatser. Kontinuitet på øvelser og daglig tjeneste er andre momenter som kan påvirkes uheldig.
– Jeg har forståelse for at brannfolk ønsker bedre helgefri og dette gjør at vi åpner for 48 timers helgevakt, men jeg spør meg hvordan dette vil slå ut når man tidlig i 48-timers vakt får en langvarig jobb. Belastningen på mannskapene kan bli stor samtidig som det koster mye å innkalle frimannskaper, sier brannsjef Svein Erik Klouman. 
Klouman er kritisk til den nye særavtalen som gir muligheter for både døgnvakter og 48 timers vakter i helgene.

– Det er et slående paradoks at både den gamle Oslo-planen og den nye særavtalen er tariffstridige. I Oslo-planen har man ikke lang nok fri (48 timer) etter en døgnvakt, mens man i de fleste nye skiftordninger må ha unntak fra Hovedavtalen. Hvis hovedregelen for arbeidstidsordninger i brann- og redningstjenestene er unntaksordninger for å løse tariffstridighet, så blir dette smått komisk. 
– Idag ser det ut til å finnes en mengde arbeidstidsordninger som er basert på de enkeltes ønsker og ikke hva brann- og redningstjenesten samlet er tjent med. Jeg mener det må være på sin plass å spørre; hva tenker brannsjefene i de brann- og redningstjenestene som kjører døgnvakter om etatens anseelse utad, og hva tenker brannfolkene sjøl om sine arbeidsplasser? I en tid hvor krav til innsparinger og effektivitet er første prioritet, så går stadig flere brann- og redningstjenester over til arbeidstidsordninger som gir et preg av en biarbeidsplass for brannfolkene som møter opp syv (!) ganger i måneden på jobb, og har eget firma privat, avslutter Klouman, som synes det er bra at diskusjonen om dette kommer opp. 
Helt til slutt minner Klouman om at det eksisterer en modell for brannvesen med under 30.000 innbyggere som grunnlag, basert på hjemmevakt utenom dagtid. 
– Det kan være grunn til å frykte at noen vil velge å trekke frem denne igjen som et bra alternativ, sier Klouman.

Målet er normalisering

– Brannfolk arbeider flere timer enn normalarbeidstida og oftere i helgene. Som en konsekvens av dette har en del korps valgt å gå 48 timers vakter en helg i måneden, men målet er selvfølgelig å få redusert arbeidstida, sier leder av Norsk Brannmannsforum, Pål Linberg.
Linberg mener at døgnvakter generelt må ses på bakgrunn av det enkelte brannvesens aktivitet.
– Vi har sett at man enkelte steder har vært skeptiske til innføring av døgnvakter, men etter å ha kjørt dette over en tid har både mannskaper og administrasjon vært positive. Det kan selvfølgelig diskuteres om det er heldig at man er borte fra arbeid i lengre perioder, men så lenge man klarer å ivareta øvelseskrav så ser jeg ikke dette som noe stort problem. Vi skal også huske på at ambulansepersonell, slik som på Lillehammer, arbeider døgnvakter og i luftambulansen arbeider man til og med ukesvakter. 
På bakgrunn av siste særavtale, som gir adgang til både døgn- og 48 timersvakter, mener Linberg at Kommunenes Sentralforbund selv må innse ulempene som kan være med dette.
– Vårt krav om normalisering av arbeidstida vil medføre økt bemanning  og økte utgifter for kommunene. Målet vårt er likevel å få redusert arbeidstida generelt og med hovedsak på færre helger, sier Pål Linberg.

Helsemessig bedre med døgn

Jostein Engum i Larvik brannvesen har arbeidet med arbeidstid gjennom Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) i en årrekke og ser ingen ulemper med døgnvakter. Larvik brannvesen har alltid jobbet døgnvakter, med unntak av en prøveperiode i 1987 på et halvt år med delte døgn.
– Døgnvakter er helsemessig bra og en mer familievennlig ordning for oss. Vaktene blir også mer effektive da en del rutiner kun gjøres en gang i døgnet, slår Engum fast.
Han mener det ikke er noe paradoks mellom brannfolks uttalelser om en slitsom jobb og det å jobbe døgnvakter.
– Utrykninger er ikke noe argument for å dele døgnet i et mellomstort brannvesen som Larvik. Ved branner og ulykker rykker styrken ut og arbeider på skadestedet til avløsning er praktisk mulig. Da kommer innkalte frivakter og tar over arbeidet, mens førstestyrken reiser tilbake til stasjonen for å sjekke opp utstyret og være i beredskap. Dermed blir ikke arbeidsbelastningen for stor ved langvarige innsatser.

I større brannvesen kan det også være mulig å jobbe døgnvakter ved en fornuftig organisering av arbeid og ved utrykninger.
Engum mener at diskusjonenen om 21 timers aktiv arbeidstid i uka er like interessant og viktig som en debatt om arbeidstida. 
– I flere større brannvesen kommer man over 21 timers aktiv arbeidstid ettersom utrykningsfrekvens og arbeidsoppgaver øker. Dessverre er definisjonen av aktiv arbeidstid ikke god nok og tvilspørsmål oppstår stadig. Et partssammensatt utvalg nedsatt av riksmeglingsmannen i sentral nemnd vil se på denne problematikken som er vanskelig. Man er her nødt til å finne beregningsmetoder for dette som sier noe om hvor vi når skjæringspunktet for max utrykninger på natta og hvordan arbeidstida dermed skal organiseres, eventuelt betales før overgang til annen arbeidstidsordning innføres.
– Det er for BTY viktig at arbeidstiden i det enkelte brannvesen innrettes lokalt. Behovene endrer seg raskt i dagens samfunn samtidig som kommuneøkonomien er under et stadig sterkere press. Derfor er det viktig at særavtalen fungerer innenfor gitte rammer, og til dette kreves en anvendelig kommentardel, sier Engum.

 Vil prøve døgnvakter

I Bergen har man siden i februar arbeidet delte døgn og 48 timers helgevakt. Erfaringene rundt dette er veldig delte. På den ene siden er man veldig godt fornøyd med 48 timers helgevakten, mens man på den andre siden er veldig misfornøyd med vaktene på hverdagene.
– 48 timers vaktene i helgene har vært en ubetinget suksess. Dette er noe overraskende for vi trodde vaktene ville oppleves som slitsomme, men mannskapene føler ikke dette. Først og fremst er man selvfølgelig fornøyd med å få redusert helgejobbingen til en helg av fire. Vaktene på hverdagene er vi imidlertid ikke fornøyd med fordi arbeidsordningen er lagt opp med to nattvakter etter hverandre to ganger i måneden. Bergen brannvesen har en høy gjennomsnittsalder på 46 år og brannfolkene føler at de ikke klarer å hente seg inn igjen når man kun har ni timers fri mellom vaktene. I forhold til familien er dette heller ikke bra fordi man er borte fra familien i to og et halvt døgn, sier tillitsvalgt Frode Bødtker i Bergen brannvesen.
Etter stort ønske fra brannfolkene har det blitt fremmet forslag om å gå over på døgnvakter med bibeholdelse av 48 timers helgevakt. Det er nå inngått avtale med arbeidsgiver om å prøve dette fra nyttår.
– Vårt mål er ikke primært å jobbe døgnvakter. Målet er å arbeide 36 timers uke, men dette krever en brigade til og dette er det idag ikke økonomi til. Derfor vil vi nå prøve døgnvakter, sier Bødtker.

Fornøyde med 48 timers vakter

– Vi har hatt ordningen med 48 timers vakter i helgene i tre år nå og er veldig fornøyd med dette. Først og fremst er det familievennlig å få vekk en jobbehelg, men samtidig utnytter vi tida i den helga vi jobber til å øve effektivt, sier tillitsvalgt Bjørn Rønning i Trondheim Brannkorpsforening.
 Trondheim brann- og redningstjeneste arbeidet tidligere etter Oslo-planen. Idag arbeider de delte døgn fra mandag kl 17.00 til fredag kl 17.00 og har 48 timers vakt i jobbehelga og døgnvakt fra søndag kl 17.00 til mandag kl 17.00. 
Ved å legge ukeskillet til søndag kl 08.00 medfører dette ikke overskridelser av timetallet på 48 timer i uka. Ordningen har vært evaluert og tilpasset underveis. 
– Vår jobbehelg starter kl. 17.00 på fredag og avsluttes kl. 17.00 på søndag. Dette er mer gunstig enn å ha jobbehelga fra lørdag kl. 08.00 til mandag kl. 08.00 fordi man heller ønsker fri i forkant av ”frihelg” enn i etterkant. I forkant av jobbehelga har vi langfri og kun en dagvakt i uka. I den andre jobbhelga går vi på søndag kl 17.00 og har i forkant fri fra fredag kl 08.00, slik at denne helga også blir ei ”frihelg”.Vi har valgt døgnvakta i etterkant istedenfor å ha ett døgn i forkant av helga som endel andre har, sier Rønning.

På lørdagene er det øvingsdag for hele brigaden fra kl. 08.00 til kl. 14.30. 
– Dette fungerer også meget bra fordi vi får øvd mer effektivt på en lørdag enn på hverdagene. På hverdagene er det mange utrykninger og gjøremål som forstyrrer øvelsene. Brigadene styrer sjøl øvelsene og samkjører dette mellom stasjonene.
Argumentene mot døgnvakter generelt er at døgnvakter medfører større belastning på mannskapene spesielt ved lange innsatser samtidig som man blir lengre perioder borte fra arbeid. Rønning er klar over dette, men sier:

– Vi forstår argumentene, men i forhold til vår utrykningsfrekvens fungerer det i dag. Blir belastningen vesentlig større så må vi evaluere ordningen. Dessuten har vi beholdt dagvakter fast hver uke for å holde kontinuiteten. Vi har også gjort det slik at vi i en av skiftukene jobber to dagvakter på rad slik at vi kan fortsette på et arbeid vi har startet opp dagen før. 
En ulempe med 48 timers vakter er at dette i høytider kan medføre at ett lag må jobbe sammenhengende f.eks. både julaften, 1. juledag og 2. juledag. I Trondheim har de løst dette ved å lage en egen fire ukers turnus for jul og nyttår.. Da arbeider man ett døgn og har tre døgn fri. Turnusen skal gjennomføres i fire år slik at alle lagene får lik belastning.  
– Formålet med hele arbeidstidsordningen er å få en mer sosial og familievennlig arbeidssituasjon, men målet på sikt er selvfølgelig å få redusert arbeidstida og dermed helgejobbingen. Vi ønsker oss imidlertid ikke korte skift slik som i den helkontinuerlige turnusen, men en justering av dagens arbeidstidsordning med færre helgevakter, sier Bjørn Rønning.

Uaktuelt med døgn

Oslo har arbeidet delte døgn og 24 timers helgevakter helt siden 1978. Denne arbeidstidsordningen er forankret i kongelig resolusjon fra 1977 hvor det ble skrevet at ordningen var basert på at tjenesten i stor utstrekning besto i å være tilstede for så å yte arbeid i påkommende tilfeller. Kun en mindre del av arbeidstiden ville gå med til aktivt arbeid. 
27 år senere er situasjonen i Oslo veldig annerledes. Utrykningsfrekvensen har økt dramatisk, vaktstyrken er kraftig redusert, kompetansekravene har økt og aktiv arbeidstid på vaktene er utvidet.
– For oss i Oslo er det helt uaktuelt å jobbe døgnvakter og 48 timers helgevakter. Vi anser det som farlig å arbeide to døgn i strekk og arbeidsgiver har derfor lagt ned forbud mot å bytte vakter slik at man er på jobb to døgn i strekk, sier leder av Oslo Brannkorpsforening (OBF) , Bjørnar A. Aronsen.

I forarbeidene til en innstilling fra Stortingets kommunalkomite i 1977, står det at lengden på brannfolks arbeidstid må revurderes innen en viss tid, og at den må settes ned dersom brannkorpset blir tillagt nye funksjoner som gjør at den aktive tjeneste øker. Saken har vært tatt opp tidligere, men nå ønsker OBF å sette større press på dette.
– Turnusarbeid er i utgangspunktet tøft. Når man i tillegg jobber annen hver helg, blir familielivet og det sosiale liv lidende. Vi ønsker nå å få til en ordning hvor normalarbeidstida er målet og helgevaktene reduseres i antall. Dette kommer vi til å fremme i tarifforhandlingene samtidig som vi tar opp igjen grunnlaget for den kongelige resolusjon med Justisdepartmentet. Vi har stor tro på at det må komme et godt resultat ut av dette for vi er vel den eneste yrkesgruppa som arbeider så mange timer generelt samt annen hver helg, sier Aronsen.