Landets brann- og redningsvesen har til oktober i år unødig rykket ut mer enn 2500 ganger etter at noen med vilje eller ved uhell har trykket på en manuell melder og dermed bekreftet brann.
Arnt E. Folvik, info-rådgiver
Vestfold interkommunale brannvesen
Det brenner ikke, ei heller nød på stedet, kun bortkastet tid for brannmannskaper. Verst er det at andre i nød kan måtte lide for at noen misbruker brannalarmen. Unødige alarmer svekker beredskapen. Når alle har mobil, og kan sangen; En brann er ikke tull, du må̊ ringe 1-1-0, og byggene har detektorer nær overalt, må de da ha trykknappen på veggen?
5000 MANNSKAPSTIMER TIL INGEN TING
Fra 110-sentral får signalet til brannmannskapene returner tar hver eneste én av disse unødige utrykningene 19 minutter (median responstid + innsatsvarighet) pluss retur. Median utrykningstid er 7 minutter og er inkludert i responstiden. Det er rimelig å anta at returen da tar 10 minutter. Dermed stjeler hver eneste unødige utløste manuelle melder en halvtime.
Per 3.oktober er minst 5000 mannskapstimer kastet bort i år (1250 timer x 4 mannskaper). I tillegg kostnader til drivstoff og slitasje kjøretøy.
Manuelle meldere står bak 6,2% av alle unødige og falske utrykninger i år.
Svært sjelden straffes noen for brudd på straffelovens § 187 om falsk alarm.
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved en uriktig melding, et ugrunnet rop om hjelp, misbruk av nødsignal eller liknende forsettlig eller grovt uaktsomt volder
- utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege eller forsvaret,
Det må en grunnleggende holdningsendring til. Ingen skal tillate seg å trykke på knappen for moro skyld. Elever må lære hva melderne er til for. I det hele tatt burde skolene hatt plikt til å undervise om automatiske brannalarmer generelt og gjentatte ganger på alle utdanningsnivåer. Publikum og bygningseiere får en fantastisk service, men hvor lenge går det?
LA NED MANUELLE MELDERE
Før telefonen ble allemannseie var melderen på «torvet» eneste mulighet for mange til å varsle brannvesenet. Selv etter telefonapparatets inntog var det motstand mot å fjerne offentlige brannmeldere. Det ble ramaskrik i Tromsø da den ferske brannsjefen Narve Strandskogen besluttet å legge de ned i 1977. Tromsø kom til å brenne ned, så skjedde ikke. Melderne var rett og slett en pest og en plage for brannvesenets folk.
En sak i iTromsø belyser bakgrunnen:
«Mange ungdommer hadde moro med å knuse glasset og trykke på knappen som fikk brannvesenet til å rykke ut. Den tidligere brannmannen Henry Olsen forteller at brannvesenet etter hvert ble ille plaget av pøbel som kjørte rundt i biler og plutselig fant ut at de skulle begå faenskap i form av å varsle brann.
– Mange kjørte rundt med kosteskaft i bilen. De brukte det til å knuse glasset og trykke på knappen mens de satt i bilen. Da brannalarmen var gått og brannvesenet var på vei, stakk de i visshet om at brannvesenet ikke ville finne noen brann når de kom fram, forteller Henry Olsen til avisa.»
2023 VERSJONEN AV «MORO»
Takket være at Bris/brannstatistikk.no fra 2023 skiller på type unødig automatisk brannalarm (ABA) er det mulig å se de 58 adressene hvor meldere er utløst og Vestfold Interkommunale Brannvesen har unødig rykket ut.
To typer formålsbygg peker seg ut i VIBs område til nå i år:
- 22 unødige til barnehager/skoler/universitet/idrettshaller
- 21 ganger til legevakt/sykehus/psyk. institusjon/psyk-/rusbolig
De øvrige er til politihuset, to tomme lokaler, to kjøpesenter/næringsbygg, resten er blokker og sameier, hvor flere av de utløste melderne står i P-kjeller.
Ingen brann, ikke noe annet hjelpebehov, kun 58 totalt bortkastede utrykninger til falske meldinger om brann. En skole har tre falske, to skoler har to og universitetet to.
HVORFOR HAR VI MANUELLE MELDERE?
Hensikten med manuelle melderne er at publikum raskt kan sette i gang brannalarmanlegget om de oppdager brann, og dermed varsle andre i fare. Når manuell melder trykkes inn handler landets 110-sentraler og brannmannskapene som om det skulle være en bekreftet brann, helt til de er framme på stedet eller at navngitte kontaktpersoner i bygget ringer 110 og verifiserer at det ikke er brann.
TEK 17 STILLER KRAV
Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning har brannmelderne som preakseptert løsning, f.eks. at Manuell melder må installeres i trapperom ved hovedinngang, i en del bygg. Dette omhandles i kapitel 11: Sikkerhet ved brann.
Meldes mange bygningsbranner kun via manuell melder?
Er det mange nok til å oppveie for alle de unødige, eller bør regelverket endres?
Er byggene allerede godt nok detektert?
Nesten alle over 10 år har mobiltelefon, på skolene og i idrettshallene – er dette tilstrekkelig for å melde brann i de fra før detekterte byggene?
Direktoratet for byggkvalitet, DSB og det brannfaglige miljøet har kompetansen til å svare, den mangler artikkelforfatteren.
BRANNMELDER BLIR BRUKT RIKTIG
Lokalt kjenner jeg til to hendelser fra mine 13 år i VIB:
Juni 2023:
– Det har vært brann i drossel i belysningen på toppen av en kjølereol i matbutikken. En ung gutt, ansatt på stedet, har benyttet både brannslokningsapparat med CO2 og med skum, og gjort god innsats, sa brannmester Svein Helge Skjerdal.
– Da røykutviklingen ble oppdaget gjorde alle ansatte en god jobb. De trykket inn en manuell melder slik at brannalarmen ble utløst og fikk ut alle, sa Skjerdal.
Februar 2020:
Brannmannskapene fra stasjonene Kopstad, Tønsberg og Nøtterøy rykket ut til lelighetsbrann i Holmestrand.
– Det brant ut av vinduet da brannmannskapene kom. Røykdykkere gikk inn i leiligheten og iverksatte slokkeinnsats. Fem minutter senere var brannen slokket. Det var ingen spredning utover leiligheten der brannen startet på kjøkkenet, men vi har sjekket tilstøtende leiligheter for røyk. Beboer fra brannleiligheten er kjørt til legevakt for sjekk, sa vakthavende brannsjef Hans-Otto Schjerven.
– Det var fungerende røykvarsler i leiligheten. Personen som ringte og meldte brannen til 110-sentralen ble veiledet av operatøren til å trykke på en manuell melder i oppgangen å dermed løse ut brannvarslingsanlegget, slik at øvrige beboere ble varslet. Det fungerte godt og bygget var så og si evakuert da vi kom, sa Schjerven.
BRANNALARM: MANUELLE MELDERE SNART HISTORIE
Står det i en sak fra 2020 på nettsiden Brennaktuelt:
«De manuelle melderne på brannalarmanlegget har utspilt sin rolle. Nye brannalarmanlegg er avanserte og går så raskt i alarm, at man ikke trenger manuell backup. For mange er de manuelle melderne mye mer til bry enn til nytte. Allerede nå kan man kvitte seg med dem, men det krever at man dokumenterer at brannsikkerheten er godt ivaretatt av brannalarmanlegget på annen måte.» Saken er fra Brannfaglig Fellesorganisasjon sitt seminar om brannalarmer.
3 AV 10 UTRYKNINGER NASJONALT TIL UNØDIG ABA
Det triste faktum er at landets brannvesen driver hovedsakelig med unødig utrykningskjøring. 350.000 ganger har folkets nærmeste nødressurs rykket ut til unødige eller falske alarmer de nær siste sju årene. 200.000 unødige utrykninger er til ABA. Men la det ikke være tvil om nytten av de samme mannskapene. De har håndtert 100.000 ulykker, 95.000 brannutrykninger og 76.000 andre oppdrag. Av alle oppdrag står unødig ABA for 32,1% av utrykningene siden 1. januar 2017 til 3. oktober 2023, i følge www.brannstatistikk.no
Unødige ABA t.o.m. 2023: Statistikk over unødige ABAèr i 2023 (frem til 3. oktober). Manuelle meldere sto for 2.513 av disse.
LONDON SLUTTER Å RYKKE UT MELLOM 07 OG 18
London har 47.000 unødige ABA-er i året, nær en tredjedel til næringsbygg.
- Vi kaster bort 23.500 mannskapstimer, som burde vært brukt til å betraktelig forbedre operativ opplæring av våre brannkonstabler, brannsikkerhetsbesøk hos de mest sårbare og brannsikkerhetskontroller i hjem og bedrifter, og til å engasjere oss i lokalsamfunnene våre, skriver London Fire Brigade på sin hjemmeside.
Fra nyttår vil London Fire Brigade ikke rykke ut til ABA mellom 07.00 og 18.00, når de fleste bygninger vil ha ansatte på stedet som kan bekrefte om alarmen er ekte.
London Fire Brigade slutter fra nyttår å rykke ut til ABA mellom 07.00 og 18.00, når de fleste bygninger vil ha ansatte på stedet som kan bekrefte om alarmen er ekte.
Uansett skal London FB som normalt rykke ut 24/7 til ABA fra:
- Bygg med soveplasser; studentboliger, omsorgsboliger, sykehus, hoteller, fengsler osv.
- Lokaler som inneholder farlige stoffer omfattet av forskrift.
- Andre ikke boligbygg av vesentlig offentlig betydning, bestemt i brannvesenets årlige vurdering av risiko i London
En rekke brannvesen i UK håndterer ABA på denne måten allerede. Det er i ferd med å bli nasjonal praksis. London har nå sin nye ABA-praksis på høring.
Kilder:
https://www.itromso.no/nyheter/i/dm6AJo/brannmelderne-som-ble-en-plage