Høy kvalitet på utrykningslederkurset

Lederutdanningene Beredskapsutdanning 1 og 2 ble i 2015 erstattet med Utrykningslederkurset. Nå er femte kurset gjennomført og evalueringene er veldig positive.

    •    Vi har kontinuerlig forbedret kurset basert på tilbakemeldinger og egen erfaring. Det har gjort at kurset er spisset så godt som mulig mot utrykningslederrollen, sier Ole Åker og Dag Muggerud fra Norges Brannskole.
Målsetning for kurset er at elevene skal ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter til å ivareta rollen som utrykningsleder på et brann- eller skadested. I tillegg skal elvene få kunnskaper om brannforebyggende arbeid som gir et helhetlig perspektiv på de oppgaver og roller som brann- og redningstjenesten har.

Opptakskrav

Opptak til kurset krever bestått grunnkurs for brannkonstabel heltid eller deltid. I tillegg kreves avlagt og bestått nettbasert test.

Justert kontinuerlig

Dag Muggerud har vært kursleder for utrykningslederkurset siden oppstarten. Underveis har NBSK knyttet til seg personer fra brannmiljøet med lang erfaring innen utrykningsledelse. Ole Åker med 30 års erfaring fra Asker og Bærum brannvesen er en av dem.
    •    Siden det første kurset har vi kutta vekk det unødvendige og spisset det mot rollen som utrykningsleder. Hvilke utfordringer møter utrykningslederen ute i gata? Underveis har vi hatt et stort fokus på mengdetrening og mestringsfølelse. Elevene skal få stå i rollen så mye at de kjenner at dette mestrer de og gjennom kurset skal elevene spille hverandre gode selv om forutsetningene er ulike. Vi er opptatt av å etablere/lære inn et forhåndsdefinert handlingsmønster under innsats basert på 7-trinnsmodellen hos den enkelte elev. Vi ser at deltidsansatte blir like gode i løpet av kurset som heltidsansatte fordi de øves så mye i rollen, sier Åker.

65 øvelser på 4 uker

I løpet av Del B – utrykningsledelse, gjennomfører den enkelte elev ca 65 ulike øvelser. Det er mye momenttrening og særskilte målepunkter som det fokuseres på. Kurset er effektivt, og dødtid er et fremmedord   
I utdanningen brukes undervisningsformer som forelesning, gruppearbeid, casebasert trening, modellbord og simulatortrening, fullskalaøvelser og individuelt arbeid. Med ulike forutsetninger kan casene løses forskjellig, men det betyr ikke nødvendigvis at en løsning er mer riktig enn en annen.
    •    Når eleven har løst en case så er det ut fra den oppfatningen han eller hun har. Vi sier ikke at noe er feil, men vi gir dem alternative muligheter. Hensikten er på en ydmyk og respektfull måte å veilede, samt gi dem gode tips og råd som de kan ta med seg videre i yrket, sier Ole Åker.
Til eksaminering av elevene er det plukket ut 13 sensorer fra hele landet, alle med stor faglig tyngde og erfaring. Alle elevene har fått individuell veiledning underveis i kurset, men noen få har strøket.
    •    Det er tøft å stryke folk og ikke minst tøft for dem det gjelder, men dette er nødvendig. Utgangspunktet vårt har vært; Ville vi som arbeidsgiver sendt ut personen til å lede en innsats? Dette går på sikkerhet, ledelse, tydelighet og hvordan personen fremstår som leder. Det positive er at alle de som har strøket har bestått etter at de har lest seg opp og gjennomført en praktisk eksamen, sier Muggerud.

Må levere kvalitet

Det er store forventinger fra elevene til kurset, noe som setter store krav til instruktører og struktur.
    •    Dagens brannmenn er dedikerte og reflekterte, derfor må vi levere høy kvalitet. Vi har stort fokus på hva det skal trenes på og evaluerer ut fra dette. Hovedmålet er at eleven skal kunne reflektere over egen læring – hva har jeg gjort bra i dag, og hva kan jeg bli bedre på?, sier Åker.

Mange uaktuelle søkere

Utrykningslederkurset er attraktivt, men er beregnet for de som er utrykningsledere eller står på trappene til å inneha rollen. Mange av søkerne er derfor uaktuelle.
    •    Mange brannvesen melder et stort behov for plasser på kurset, selv om personene ikke kvalifiserer til kurset. Det er uheldig og tar plasser fra andre som har større behov. Dessuten er det uheldig hvis personen ikke får utøvd ledelse som utrykningsleder på flere år etter gjennomført kurs. Opplæring er ferskvare og må kunne brukes hvis ikke er det meningsløst. Vi vil derfor oppfordre  den enkelte brannsjef i Norge til å avklare det reelle behovet i eget brannvesen, og søke for de som først og fremst er i rollen eller som i nær tid vil inneha rollen.
    •    Ønsker man å heve kompetansen på utrykningsledelse kan man arrangere internt utrykningslederkurs som gjør dem i stand til å fungere som utrykningsleder. Det tilfredsstiller kravene i arbeidsmiljøloven, sier Muggerud.
Man ser også at større del av kurset kunne blitt gjennomført regionalt.
    •    Del A med røyk- og kjemikaliedykkerledelse kunne vært kjørt regionalt mens utrykningsledelse og organisasjon og ledelse må kjøres på Norges Brannskole. Det ville spart ressurser og gitt plass for å arrangere flere Del B kurs ved NBSK

Suksessfaktorer

Muggerud og Åker peker på noen faktorer de mener som har gitt suksess.
    •    Vi har hatt gode evalueringer og over natta iverksatt forbedringer i kurset. Det har gitt en god signaleffekt overfor elevene og en dynamikk i kurset. I tillegg er det viktig å bruke instruktører med lang operativ erfaring som vet hva som er kritisk i en stressende situasjon.
    •    En rød tråd i kurset er viktigheten av å bygge lag, snakke samme språk og ha lik situasjonsforståelse. Å lede er ikke et enmannsshow, selv om en har ansvaret.
    •    Vi er også opptatt av koblingen mellom teori og praksis, hvor vi starter med teori i fagene taktikk, ledelse, team og operativ psykologi, kombinert med enkle innledende øvelser og avslutter i siste uke med store hendelser som medfører blant annet sektorisering og oppgavefordeling til andre ressurser.
    •    Brannskolen er en fin arena for erfaringsdeling, der elevene bor og lever sammen.
    •    Mye drill og mengdetrening.
    •    De gode tilbakemeldingene på utrykningslederkurset gir også en sterk motivasjon til kursledere og instruktører.
    •    Vi håper at vi gjennom kurset kan tilføre norske brannvesen en høy kompetanse på ledelse og en enhetlig begrepsforståelse som de vil se stor nytte av. Med en tradisjon for ulik begrepsbruk og forståelse i brann-Norge så er det på sin plass at vi kan si; Dette lærer Norges Brannskole bort. Det er vi stolte av, avslutter herrene Åker og Muggerud.

Seksjonssjef undervisning på Norges Brannskole, Agnar Christensen sier:
– Det har vært en klar prioritering  fra NBSK sin side å knytte til seg den beste kompetansen som finnes i miljøet. Dette har vi lyktes svært godt med. Ole Åker, Jan Erik Andersen, Dag Muggerud, Stig Haugen og Tor Arne Elvrum er noen av de som har erfaring på  «best practise.» Det har vært en formidabel suksess å knytte disse menneskene til vår undervisning.
Disse guttene har en svært ydmyk og lyttende holdning til elevene på kursene, noe som er en forutsetning for den gode erfaringslæring. Sammen med våre rådgivere har vi nå satt sammen et riktig lag som kan prestere på høyt nivå i mange år framover.