Hele Norges brann- og sivilforsvarssjef

Vi startet med å spørre hvilken oppfatning Lea har av ansatte i brannvesen og sivilforsvar så langt?
– Jeg har hatt anledning til å besøke Bergen brannvesen og Norges brannskole så langt, og min oppfatning er at brannfolk har en voldsom korpsånd og de identifiserer seg enda sterkere med yrket enn jeg hadde trodd. Mye av det samme kan sies om ansatte i sivilforsvaret. Dette synes jeg er flott, fordi det er enklere å ha dialog med folk som står for en mening enn de som ikke mener noe.

DSB har valgt å organisere seg i fire fagavdelinger og fire avdelinger med stabskarakter (se skisse). I forhold til tidligere vil nå brannvesenet ha to avdelinger å forholde seg til; avdelingen for brann, redning, sivilforsvar og avdelingen for forebygging og elsikkerhet.
Hva gjør at man har valgt denne organisasjonsmodellen?
– Modellen med fire fagavdelinger viser klart hvilke bein DSB står på. Vi tror at denne organiseringen betyr et sterkere helhetlig syn både innen det operative arbeidet og innen forebygging. Vårt ønske er at det særlig på forebyggende skal bli enda mer ”trøkk”. Brannvesenet må riktignok forholde seg til to avdelinger, men til gjengjeld blir avdelingene veldig sterke fagmiljøer.

Noe av det som det knytter seg mest spenning til i brannmiljøet, er hvordan samordningen med sivilforsvaret, både med hensyn til mannskaper og ressurser, vil fortone seg til daglig. Betyr et felles direktorat at brannvesenets og sivilforsvarets ressurser vil kunne administreres og benyttes felles?
– Vi har nylig ansatt 20 sjefer for de nye sivilforsvarskretsene og disse begynner arbeidet fra 1. januar 2004. Det er jo da selve jobben starter. Ingen har resepten på dette pr. dags dato. Mye av ansvaret for den daglige samordningen, vil ligge på sivilforsvarssjefene som ut fra lokale forhold og ressurser vil måtte finne praktiske løsninger. Fra vår side ligger det således ingen føringer. Kommunene har et ansvar for mannskap, utstyr m.m. til førsteinnsatser mot branner og ulykker, mens sivilforsvarets mannskap og materiell skal være forsterkningsressurser. Det er dermed et klart skille her. Særegenhetene ønsker vi å beholde, men samtidig skal det ikke være ”vanntette skott” mellom brannvesen og sivilforsvar. Tilgjengeligheten for utstyr skal bli bedre, men hvordan man praktisk skal løse dette må man avgjøre lokalt.

Hva med FIG-gruppene, er det noen fare for at disse skal overta brannberedskapen i kommunene når kommunen har dårlig økonomi?
– Nei, sivilforsvarsressursene skal være forsterkningsressurser og skal ikke erstatte kommunens brannvesen.

DSB har nå fire skolesentre under seg. Kan dette bety at mange av kursene som i dag holdes på Norges brannskole blir regionalisert til de tre tidligere sivilforsvarsskolene?
– Opplæring er veldig viktig og skolene må selvfølgelig samordnes, men i hvilken utstrekning man vil regionalisere brannskolens kurs er for tidlig å si noe om. Det viktigste vil være å se på opplæringsbehovet profesjonene har og benytte skolene ut i fra dette behovet.
 
Brannvesen sorterer nå for første gang under Justisdepartementet som også har ansvaret for politi og hovedredningssentralene. Kan det bety at brannvesenet vil få en større og sterkere rolle i redningsarbeidet blant annet med nye oppgaver?
– Når både statlige og kommunale redningsressurser nå ligger under ett departement vil det være lettere å gjøre grep, men det er for tidlig å si noe om dette ennå. Likevel tror jeg at brannvesenets rolle innen redningsarbeidet vil bli sterkere med tiden. Politiets oppgaver dras jo mer og mer over mot ren kriminalitet.

Vi ser at brann- og ulykkesberedskapen i kommunene i form av antall brannmannskaper stadig reduseres på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Samtidig har mange kommuner problemer med å rekruttere og beholde deltidsmannskaper. Ser DSB for seg andre beredskapsmodeller eller annet lovverk som sikrer god beredskap?
– Lovverket for brannvesenet og deres oppgaver er i dag godt regulert og slik må det være for et så viktig samfunnsområde. Jeg har tro på at regionalt samarbeid mellom kommuner vil være med på å sikre en god beredskap. Større enheter betyr profesjonalisering, men samtidig er det viktig å sikre den lokale tilstedeværelsen. All nedskjæring har jo en smertegrense.

Prosessen med felles nødnummer 112 og nytt felles nødnett går tregt i Norge. Hvordan ser du på dette?
– Som bruker er det jo ønskelig med felles nødnummer, men vi må her jobbe med fin hånd. Det er viktig at alle parter blir enige. Det er som kjent lang vei til beslutning i Kongeriket Norge, svarer Lea.

Med delt arbeidssted mellom Tønsberg og Oslo og en mengde brikker som skal på plass, er tiden knapp om dagen for direktøren og ledelsen i DSB. Vi takker Lea for tiden han hadde mulighet til å sette av til ”Brannmannen” og vi kommer tilbake med flere opplysninger om det nye direktoratet etter hvert som brikkene faller på plass.

Publisert: 04-12-2003