Vel og bra men,,,,,

Helsekravene kom etter en lang ”kamp”. Det er snart ti år siden vi startet prosessen. Jeg hadde et håp i en periode om at vi skulle utvikle et lovverk som lå på et nivå som gjenspeiler idrettsnasjonen Norge. Da tenker jeg på argumentasjon, filosofi, yrkeskompetanse og at prosesser og prosedyrer gjenspeiler de reelle krav som yrkesutøvelsen krever av oss.
Nå fikk vi et system svenskene utviklet for 15 år siden, på godt og vondt.

Sett fokus på daglig drift

Jeg synes også selve testingen har fått alt for mye oppmerksomhet i denne sammenhengen. Derimot skulle man utviklet en plan for øvelsesopplegg som beskriver den daglige driften av røykdykkertjenesten. Ta vekk fokus på testen og sett fokus på utvikling og vedlikehold av helse og arbeidskapasitet og alle de egenskaper og ferdigheter en røykdykker og brannmann skal beherske. De fysiske parametere vil alltid være en forutsetning for utnyttelse av alle andre ferdigheter og egenskaper i vår ”idrett”. Kort sagt, den fysiske arbeidskapasiteten er begrensningen på hvor lenge man kan jobbe sikkert med de arbeidsutfordringer man blir utsatt for.
Det man trenger er en plan for utvikling av mannskapenes forutsetninger for yrkesutøvelsen. I denne planen vil den fysiske treningen være en del av en helhet. Øvelsesform bør utvikles også til inneha de elementer oppdragene krever. Helse og fysisk arbeidskapasitet er ferskvare og går fort ut på dato når man fokuserer på testdato i stedet for utvikling/vedlikehold av ferdigheter.

Koble krav til ros

Testing brukes ellers som en referanse på det arbeid/trening man har gjennomført i en periode. Har vi oppnådd de resultater og mål vi satte for perioden? Evaluer så og korriger hvis nødvendig. Målene bør jo settes ut ifra den brann- og ulykkespotensialen som kommunene har. Her kommer ROS-analyse inn. En risikoanalyse av brannvesenets røykdykkere kan være at de ikke har ressurser rent fysisk til å holde i mer enn et dykk. Konsekvensen blir at kommunene må ha dobbelt så mange røykdykkere for å kunne gjøre en innsats på kommunens gamlehjem. Da har ting et mål, en sammenheng og en konsekvens.
Jeg er for øvrig helt på linje med Egil Pedersens oppsummering i sitt innlegg i forrige ”Brannmannen”. Det eneste jeg er uenig med Pedersen i, er hensyn til alder og kjønn. Fokus må som sagt være på den daglige driften av mannskapene. Det er den daglige driften som skal sørge for at innsatspersonell er på godt nok og høyt nok nivå. Om de er gamle eller unge, dame eller mann er uinteressant så lenge ferdighetsnivået er tilfredstillende. Den største utfordringen i så måte vil ligge i rekrutteringsfilosofi og kultur/holdningsendring.

Publisert: 03-09-2003