Mindre kjent er det nok at Haugesund brannvesen er et av landets eldste brannvesen. Allerede i 1855 ble det valgt en brannkommisjon på tre medlemmer og alle mannlige innbyggere mellom 18 og 60 år utgjorde brannvesenets første mannskapsstyrke. Etter en omorganisering av brannvesenet i 1877 ble de første faste stillingene som brannmester, tårnvakter og brannkonstabler opprettet. Ved en senere omorganisering av politikorpset ble det bestemt at politikonstablene også skulle være brannkonstabler. Året etter, i 1895 ble det ansatt maskinmester for sjødampsprøyten, og foranlediget av den store torgbrannen i 1899 ble det i 1900 ansatt brannkonstabler som hovedsakelig skulle gjøre tjeneste i brannvesenet. Inntil da hadde brannkonstablene for det meste hatt sitt virke i veivesenet og vannverket. Dermed var fundamentet lagt for å utvikle et profesjonelt brannkorps i Haugesund.
Nåtid
Haugesund brannvesen fremstår i dag som en godt fungerende virksomhet, med et bredt tjenestetilbud samt entusiastiske og dyktige ansatte. Det eneste man ikke er riktig fornøyd med er brannstasjonen med tilhørende fasiliteter, noe vi senere skal komme tilbake til. Utover de lovpålagte oppgavene omfatter arbeids- og ansvarsområdet vertskapsfunksjon for kjemikalievernberedskap for 16 kommuner, restverdiredningstjeneste i 17 kommuner og bistand med redningsbil ved ulike ulykker i tre kommuner.
I tillegg til vanlige tekniske hjelpetjenester i egen kommune utføres helikoptervakt ved fylkessykehuset og flagging ved offentlige høytidsdager og andre arrangementer i byen. I 1991 ble det bestemt at regional 110-alarmsentral skulle lokaliseres i Haugesund brannvesen. Per i dag er i kommuner tilknyttet denne sentralen for mottak og varsling av brann og ulykker. I alt 16 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland er tilknyttet vedrørende mottak og varsling om akutt forurensning.
Utover dette er det tilknyttet ulike tekniske alarmer, eks heisalarmer, tyverialarmer med videre. Det er også lagt enkelte overvåkningsfunksjoner til sentralen.
Forebyggende arbeid
Haugesund brannvesens muligheter til å gjennomføre det forebyggende brannvernarbeide, inklusiv brannsyn er i dag ikke tilfredsstillende. Dette skyldes underbemanning og resulterer blant annet i at kun en tredjedel av det lovpålagte brannsynet blir utført. løsningen på dette problemet er foreslått i forslag til ny brannordning. Forslaget er ferdigbehandlet i teknisk utvalg og er oversendt til formannskap og bystyret for videre behandling.
Videre har feierseksjonen, i forkant av den nylig vedtatte feierforskriften gjennomført en omstilling av sin virksomhet. Feiing utføres nå annethvert år mot tidligere, en gang i året. Alternativt etter behov. Ledig kapasitet i feiervesenet benyttes til vanlig brannsyn (§ 24 objekter).
Ellers er det høy aktivitet på opplysning- og informasjonsvirksomheten. I 1997 deltok hele 3500 personer ved ulike kurs, øvelser og brannverninformasjonsopplegg. Dette arbeid blir utført av vaktmannskapene i deres fritid.
Ny brannstasjon?
Siden 1923 har Haugesund brannvesen vært lokalisert i en tidligere smørfabrikk. Stasjonen, som ligger sentralt i byen, har i årenes løp vært i gjennom. flere bygningsmessige endringer for å tilfredsstille skiftende tiders krav til plass og funksjonalitet. Men stasjonen er nå i en slik forfatning både med hensyn til vognhall, mannskapsdel, kontorer med videre at noe må gjøres. Følgelig er to av naboeiendommene kjøpt opp og det arbeides nå med et planforslag om best mulig utnyttelse av den totale bygningsmasse for å bedre dagens situasjon.
Varabrannsjef Bjarne Grimstvedt ga oss følgende svar på noen av våre «standardspørsmål».
Er bemanningssituasjonen i Haugesund brannvesen tilstrekkelig?
Det er i dag en tilfredsstillende bemanning på utrykningsstyrken, men mangelfull på den forebyggende side hvor det mangler tre årsverk. Videre mangler også brannsjef i full stilling. De stillinger som mangler, vil antakelig bli besatt etter at brannordningen blir vedtatt innen årsskiftet 98/99.
Hva med materiell og utstyr?
Materiell- og utstyrsmessig er brannvesenet godt utrustet med ny lift, egen tankbil, skapbil til innsats i forbindelse med akutt forurensning, utplassert RVR- bil, mannskapbiler m.m. Videre er alt pressluftutstyret skiftet ut i løpet av de siste årene og i disse dager skal utstyret i 110-sentralen skiftes/oppgraderes.
Er øvelsesmulighetene gode nok?
Det siste året har vi fått bygget eget øvelsesfelt, hvor det blant annet er mulig å avikle varme øvelser. l tillegg til servicebygg er det satt opp noen containere og når feltet blir ferdig utbygd, eksempelvis med flere containere, vil dette kunne bli tilfredsstillende.
Kommentarer til statlig kontra kommunalt brannvesen?
Det vil kunne være både fordeler og ulemper ved dette. En av fordelene vil muligens kunne være å få en bedre totalutnyttelse av ressurser på tvers av kommunegrenser, mens en av ulempene vil være at det blir lengre avstand til de som bevilger nødvendige midler til drift og investeringer.
Hvilke forventninger har varabrannsjefen til revisjonen av brannlovgivningen?
Håper på en mer oversiktlig lovgivning samt en forenklet og klarere struktur eksempelvis med en overordnet lov med forskrifter som regulerer ulike detaljer og bestemmelser.
Hvilke mål er sentrale for Haugesund brannvesen?
Målet er å få gjennomført brannordningen i løpet av 98/99, videre å få ordnet opp i de håpløse stasjonsforholdene.
Leif Solbakken og Lars Brenden, «Brannmannen»
Ressursutnyttelse
Antall innbyggere: 29 300 Kostnad per innbygger – brutto utgifter kr. 496 Kostnad per innbygger
– netto utgifter kr. 429 (De høye kostnadene per innbygger skyldes investering i 1997 til nytt høydemateriell/lift).
Kostnad per innbygger – feiing kr. 54
Antall utrykninger 1997
Brann 628
Pipebrann 4
Hjelpetjenester 1313
Totalt 1922
Kjøretøyoversikt
1 stk. Mercedes Benz 1992 mod. rnannskapsbil, med 2300 liter vann
1 stk. Mercedes Benz 1991 mod. restverdiredningsbil
1 stk. Mercedes Benz 1981 mod. tankbil med I 0500 liter vann
1 stk. Hino FD 174 1985 mod. skapbil med kjemikalievernutstyr
1 stk. Mercedes Benz 1975 mod. reservebil, med 1250 liter vann
1 stk. Mercedes Benz 1980 mod. redningsbil
1 stk. Mercedes Unimog 1973 mod. skogbrannbil med I 000 liter vann
1 stk. Mitusubishi 1986 mod. overbefalsvaktbil
1 stk. Volvo Fl 12 1997 mod. med 32 meter Bronto lift
1 stk. Volvo 1937 mod. med 24 meter stige
Publisert: 08-05-1998
COMMENTS