«HANS» HERJET MED LANDET OG REDNINGSMANNSKAPER  

Ekstremværet «Hans» har satt dype spor i både landskapet og i redningsmannskapene som var i aksjon gjennom flere dager. Flere brannmannskaper ble tvunget til å ta vanskelige avgjørelser basert på et minimum av kompetanse og erfaring. 

Roy Larsen,  
Brann & Redning 

Hallingdal brann- og redningsteneste IKS og Valdres brann- og redningstjeneste IKS fikk begge erfare vanskelige situasjoner under ekstremværet Hans.  

Ett flomskred gikk i Bagn og raste inn et boligfelt. Hus ble ødelagt, men ingen mennesker omkom (foto: Cornelius Poppe/NTB).  

ALLE KJENTE PÅ FRYKTEN 

Brannsjef Laila Lien Østgård i Valdres Brann- og Redningstjeneste IKS forteller om vanskelige avgjørelser. 

• Metrologisk institutt merket vårt område med rødt farevarsel og varslet særdeles korrekt. Vi visste da at elver og vann kunne bli store, men hvor store og hvor det eksempelvis kunne gå ras var jo vanskelig å forutsi og dermed vanskelig å lage en slagplan for, sier Østgård 
• Vi hadde mange og ulike oppdrag i alle våre kommuner, men den største hendelsen vi hadde var et flomskred med en lengde på ca 300 meter og bredde på 50 meter som raste inn i et boligfelt i Bagn. På dette tidspunktet var allerede kriseledelsen i kommunen satt. Kriseledelsen og flere fra oss så raset «live» da vi allerede var Bagn sentrum og håndterte kommunale vannutfordringer. Alle tre nødetatene var derfor på plass etter kort tid, vi fant hverandre og fikk en fellessituasjonsforståelse ganske raskt om at dette var en potensielt svært alvorlig hendelse.   

Brannsjefen sier at skred av denne størrelsen som i tillegg er i et boligfelt er en hendelse de ikke har noen erfaring med og liten kunnskap om.  

• Vi ser jo at det har gått hus, men med mye bygningsdeler og tømmer i skredet var det vanskelig å få oversikt. Jeg må få skryte av politiet som var raske med å rekvirere nasjonale ressurser som dronepiloter og helikopter for søk og oversikt. USAR ble rekvirert og da var det Nedre Romerike og Oslo som satt sammen lag som ble sendt i vår retning. Det er en trygghet i seg selv å vite at du har spesialressurser på vei som har erfaring med liknende skadested tidligere, men det er klart at det tar sin tid før de kommer fram og avgjørelser skal tas i mellomtiden. 

Det gikk drøyt en og en halv time etter hendelsen inntraff før politiet med sikkerhet kunne si at det ikke var noen savnet i skredet. Denne tiden brukte Valdres brann- og redningstjeneste  til å planlegge en første redningsinnsats med mål om å redde liv inntil det kom hjelp fra USAR. De hadde brannmannskaper fra to stasjoner i innsats og de ble delt i to sektorer – en for å bistå evakuering av 60 boenheter og en for eventuell redning i skredet.  

• Vi fant fram det vi vurderte som best egnet av tilgjengelig utstyr for å komme oss inn i skredet samtidig som vi sikra oss selv. Vi var i ferd med å vurdere hvordan og hvorvidt vi kunne gripe an å iverksette en slik innsats da det kom beskjed om at alle beboere var gjort rede for. Da trakk vi oss umiddelbart ut av rasområdet. 

I ETTERKANT 

Brannsjef Østgård sier man tenker på alle beslutninger som ble tatt under usikkerhet i etterkant og det er mange spørsmål som melder seg. Hva om det hadde vært personer i det knuste huset eller inne i skredet. Hadde vi klart å gjennomføre en sikker livreddende førsteinnsats med vårt utstyr og vår kompetanse? 

• Vi satte ut skredvakter som skulle varsle oss dersom det skulle oppstå flere skred. Det ble jo en til dels usikker beslutning om nok tid til retrett som vi i samråd med politiet måtte ta. Vi har hatt flere samlinger med defusing i etterkant der det kommer mange gode momenter som for eksempel menneskers ulike væremåter i kriser, fra de med dødsangst som evakuerer seg selv i sokkelesten til de som ikke oppfatter alvoret og vil pakke kofferten sin først. Dette er momenter som kan være stressende for brannmannskapene og som vi må hensynta. 
• Jeg må få fram USAR som til de grader var på tilbudssiden og vi hadde gode samtaler da de kom fram. Vi fikk ett ras til ved bebyggelse i Etnedal mens USAR fortsatt var hos oss, og der fikk vi da med oss stedlig og god lederstøtte. Dette er noen av tankene som melder seg i etterkant og som vi må prøve å finne svar på før neste lignende hendelse, om den skulle komme sier Østgård. 

Brannsjef Laila Lien Østgård i Vadres brann- og redningstjeneste IKS sier at man tenker på alle beslutninger som ble tatt i usikkerhet og mange spørsmål melder seg. Hva om det hadde vært personer i skredet og hadde vi klart å gjennomføre en sikker livreddende innsats?  

HVA MED EGEN FAMILIE? 

Flere av brannmannskapene bodde selv i skredområde og flere av mannskapene jobbet på skadestedet med stor uvisshet om hvordan det sto til med egne familiemedlemmer, så det hele ble veldig nært.  

• Etter evakueringen var det veldig betryggende å ha en geolog på besøk som informerte og beroliget ikke bare de som bodde i skredområde, men også andre som følte usikkerhet med situasjonen. Avslutningsvis er jeg veldig fornøyd med innsatsen som ble gjort. Når man ser den gode driven og kjempeinnsatsen brannmannskapene gjorde er det bare til å bli glad og stolt av, avslutter Østgård. 

ALT SKJEDDE SAMTIDIG 

Brannsjef John Bjella i Hallingdal Brann- og Redningstjeneste IKS forteller om de mange utfordringene mannskapene sto overfor. 

• Det var ulike problemstillinger i våre ulike kommuner med ulik alvorlighetsgrad, men det var ras som var vår største bekymring med hensyn til mannskapenes sikkerhet, sier Bjella. – Vi satte stab i brannvesenet i stabsrommet vårt på Torpomoen. Det var begrenset med ressurser i staben på grunn av ferie, men ikke minst fordi det var vanskelig å komme frem fysisk. Det gjorde at vi til tider hadde noen på teams som jobbet i staben. 

• Det var mye som skjedde samtidig og vi registrerte til tider seks samtidige hendelser. Dette gjorde at mannskapene ble fordelt på de ulike oppgavene med for eksempel to på den ene hendelsen og tre på andre. Dette er en veldig spesiell måte å jobbe på når man er vant til å rykke ut som et lag med utrykningsleder og innsatsleder.  

Alle kommunene i Hallingdal ble avskåret fra hverandre på grunn av flom eller skred, bortsett fra mellom Ål og Gol. Bjella sier at dette hindret muligheten til å bruke ressurser på tvers av kommunegrenser som de normalt sett er vant til. Og det hindret innsatslederne fra å reise fysisk på alle hendelser som de normalt ville ha gjort. I tillegg falt telefonen ut av det meste av Ål kommune. 

• I ettertid har vi kanskje tenkt at vi burde ha organisert oss på en annen måte, men i en slik kritisk situasjon så er man avhengig av å improvisere litt og bistå der det er behov. Når det er en bil som sitter fast i en undergang med vann opp etter dørene, samtidig som at det er noen eldre som skal evakueres fra et rassted så må man hjelpe til der det er behov. Dette var en veldig krevende situasjon for alle som deltok og det ble nok litt «armer og bein», men mannskapene gjorde en kjempeinnsats.  

Brannvesenets største utfordring var utvilsomt skadesteder der det hadde skjedd skred (foto: Geilo Røde kors). 

AVHENGIG AV HELIKOPTRE 

I og med at veiene var stengt ble det brukt helikoptre til evakuering. Det sto blant annet en kolonne med rundt 20 biler og to busser som ble sperret inne mellom to ras på Rv7.  

• Det ene raset, som tok bolighus, gikk i dette området mens bilene stod mellom rasene, men det gikk heldigvis ikke helt ned til Rv7 der bilene stod. Men en bil var sekunder fra å bli tatt av raset på en sidevei. Raset gikk omtrent ned til der noen av våre mannskaper var. De beskriver opplevelsen som skremmende der raset løste ut langt oppi lia og tok med seg bolighus nedenfor som korthus og var over på ti sekunder. 

• Vi var helt avhengige av å bruke helikoptre til evakuering og vi er imponert over innsatsen til både politihelikopteret, luftambulansen, 330-skvadron og 339-skvadron. De evakuerte ble fløyet til Torpomoen der NLA har sin landingsplass. Videre ble de hentet med busser, sier Bjella. 

STØRSTE UTFORDRING 

• Det var utvilsomt skadesteder der hvor det hadde rast som var vår største utfordring. På det ene skadestedet hørte vi at det fremdeles gikk ras i lia ovenfor samtidig med at vi evakuerte mennesker og da er det naturlig å tenke tanken på hvor langt vi skal strekke oss. Det ligger i oss at vi skal redde liv og man tenker jo på risikoen vi tok i etterkant. Vi fikk flere geologer som fløy mellom de ulike skadestedene, men i en tidlig fase må vi ta avgjørelsene selv, fortsetter Bjella.  

I Ål kommune gikk det over 30 jordskred. To av de tok tre bolighus. I det ene bolighuset var det to personer i huset når skredet gikk, men at begge sto ved en yttervegg i det skredet gikk reddet trolig livet deres. Mange av skredene gikk i områder der ingen kjenner til at det har gått skred før. 

• Det er viktig at vi må sette begrensninger i forhold til egensikkerhet. For å vite når man skal si stopp så må det samtidig følge med en tilstrekkelig god kompetanse. 

TANKER I ETTERKANT 

Brannsjef Bjella sier at det er en utfordring for alle etater å ha oversikt når så mange store omfattende hendelser skjer i mange kommuner samtidig innenfor deres område.  

• Når vi samtidig er avhengig av helikopter for å få støtte til brannvesenet utenfra så tenker vi den terskelen som høy. Det gjør at vi kommer bakpå og er for seine til å tenke støtte utenfra, som eksempelvis USAR og mer ressurser i stab. Ut fra situasjonen og når vi har fasiten så gikk alt bra, ikke minst på grunn av mannskaper som yter en fantastisk innsats. Men dette er en hendelse der vi veldig tydelig ser behovet for regionalt samarbeid som vi i arbeidsgruppen for helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet har beskrevet som et tiltak. 

KREVENDE Å TENKE TILBAKE PÅ 

• Innsatsene og beslutningene som ble tatt kan være krevende å tenke tilbake på for mannskapene i etterkant og dette er noe vi tar hensyn til. Vi har gjennomført flere evalueringer og defusinger i etterkant og det kommer jo fram at det har vært krevende og at flere har følt på frykt i enkelte situasjoner.   

Brannsjefen mener at det uansett er viktig at man er forberedt på slike store og samtidige hendelser.  

• Det er også viktig at vi må sette begrensninger i forhold til egensikkerhet. For å vite når man skal si stopp så må det samtidig følge med en tilstrekkelig god kompetanse. Et annet forhold som det er viktig å ta med seg er det faktum at det var flere av innsatsmannskapene som selv hadde utfordringer med egne hjem og familier som også var trua eller ramma disse dagene. Det jeg vil fremheve som vi lykkes med er at vi hadde en representant i kriseledelsen i alle de kommunene som var mest utsatt. Som IKS har vi tross alt bra med ressurser på ledelse som har erfaring og øving med å drive stab etter ELS, selv om det likevel ble knapt med det i denne hendelsen, avslutter Bjella. 

Alle kommunene i Hallingdal ble avskåret fra hverandre på grunn av flom eller skred (foto: Skred AS)