Historisk sett har yrker med uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller med krav som normalt svekkes med alderen, hatt særaldersgrenser. Fremtiden kan se annerledes ut etter endringer i regelverket, også for ansatte i brann og redningsyrket.
Emil Lerdahl
Brann & Redning
Etter flere års forsøk på å enes om særaldersgrensepensjon har Regjeringen og partene i arbeidslivet i august i år kommet frem til avtalen «Pensjonsregler for personer med særaldergrense som er født i 1963 eller senere». Parallelt med dette har Regjeringen tatt frem en rapport som heter «Særaldersgrenser før og nå – og en vurdering av det fremtidige behovet» som var ferdig i juni i år. For den som er interessert i hvordan fremtiden kommer til å bli mot slutten av yrkeskarrieren finnes her mye relevant lesing.
LEVEALDEREN ØKER
De siste 50 årene har det vært en markant økning i forventet levealder i Norge. Å forlenge arbeidslivet er et ledd i strategien for å møte utfordringen med en aldrende befolkning og svak vekst i arbeidsstyrken. Ambisjonen er helt enkelt å få flere til å stå lenger i arbeid.
Når det kommer til yrkene som i dag har særalder er dette ikke uproblematisk av flere årsaker. Særaldersgrensene har frem til i dag hatt sin begrunnelse i aldersgrenseloven § 2, der det står at arbeidet medfører uvanlig belastning slik at man normalt ikke vil klare å utføre arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, eller at det er spesielle krav i yrket som normalt sett er så svekket før fylte 70 år at det ikke er forsvarlig å utføre tjenesten.
Man tar altså her både et individhensyn og et samfunnshensyn, der det er det sistnevnte som er spesielt gjeldende for yrkene med de laveste særaldersgrensene som for eksempel brann -og redningspersonell.
PLIKT TIL Å GÅ, 85-ÅRSREGELEN OG LEVEALDERSJUSTERING
I dag er den alminnelige aldersgrensen i kommunal og offentlig sektor 70 år. Plikten til å gå av ved oppnådd særaldersgrense er fjernet siden 2021. Den så kalte 85-årsregelen som har gitt de med særaldersgrense mulighet til å gå av inntil 3 år før særaldersgrensen skal fases ut. Det betyr i praksis at retten til å gå av ved oppnådd særalder fortsatt er til stede, men muligheten, dersom det er forsvarlig, er å gå til 70 år.
Avtalen som Regjeringen og partene i arbeidslivet nå har blitt enige omhandler enkelt forklart hvordan de som er født 1963 eller senere og som har særalder, skal tilpasses en fremtidig pensjonsløsning. Her er det en del overgangsordninger som gjelder for de ulike årgangene etter 1963, men oppsummert medfører de nye forslagene at det kommer til å lønne seg til å stå lenger i arbeid sammenlignet med de gamle reglene.
I tillegg har man i avtalen blitt enige om at aldersgrensene i arbeidslivet skal levealdersjusteres i fremtiden. Noe som i praksis betyr at dersom anslått levealder økes skal også særaldersgrensen økes.
HELSEMESSIG SKIKKETHET OG ARBEIDSGIVERS TILRETTELEGGINGSPLIKT
Av de yrkene som har særaldersgrense i dag er det ifølge rapporten fra Regjeringen kun røyk – og kjemikaliedykkere som har særlige krav om helsemessig skikkethet. Dette blir fulgt opp med jevnlige helseundersøkelser og fysiske tester.
I 2021 ble helsekravene for røyk – og kjemikaliedykkere revidert, med skjerpete krav for blant annet hjerte-karsykdommer, blodtrykk og syn. Grunnen til det er at røykdykkerinnsatser, og mange andre oppgaver i yrket, gir stor belastning på hjerte -og karsystemet, ofte fra hvilepuls til høy belastning på kort tid.
Arbeidstilsynet mener selv at de færreste over 65 år vil kunne få godkjent kravet i forhold til hjerte-karsykdom fordi risikoen øker med alderen.
Dersom en ansatt ikke skulle klare kravene har arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt som sier at man så langt det er mulig skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Hva som er mulig vil være en skjønnsmessig helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, basert på hva som faktisk er mulig for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Her vil det nok variere fra de ulike brann -og redningsvesen i hvilket omfang man kan håndtere slike situasjoner.
FYSISK KREVENDE Å BLI ELDRE I YRKET
Ansvaret for å forebygge at nødvendig helse og fysisk kapasitet til å ivareta arbeidet reduseres, anses å tilhøre både den ansatte og arbeidsgiver som man kan lese på Arbeidstilsynets temasider for røyk -og kjemikaliedykkere.
For arbeidsgivers sin del dreier det seg om å tilrettelegge for trening i arbeidstiden, men også at omfanget av treningen er tilpasset kravene til utførelse av jobben samt alder. Skal den fysiske kapasiteten opprettholdes med økt alder øker også behovet for trening.
Som ansatt forplikter man seg til å stille på jobb i en tilstand som gjør at man håndterer de oppgaver man kan bli satt til. Her må det anses som en forutsetning at trening også skjer utenfor arbeidstid slik Arbeidstilsynet tolker det gjensidige ansvaret.
Å sette fokus tidlig i yrkeskarrieren og skaffe kompetanse på hva og hvordan man bør trene, spise og leve for å kunne stå lenge i yrket kan også være en del av dette.
FREMTIDEN FORTSATT UVISS
I sammenlignbare naboland som Sverige, Danmark og Finland er tidligere særaldersgrenser med få unntak under utfasing. Etter at denne utfasingen er over, vil disse landene ikke lenger ha særaldersgrenser i offentlig sektor.
Brannkonstabler i Sverige som blir ansatt etter 1. januar i år har ikke lenger særaldersgrense. Istedenfor får de et lønnstillegg per måned forutsatt at de har stilling i beredskap og har den så kalte SMO-utdanningen (Sveriges tilsvarende fagskole for brann og redningspersonell). Per dags dato er det tillegget på 2000 kroner per måned og anbefalingen er at dette skal brukes til privat pensjonssparing, men det kan også tas ut som direkte lønn. For de som er ansatt før 1. januar i år gjelder de gamle reglene der man i Sverige kan gå av med pensjon ved 58 år som brann -og redningspersonell forutsatt at man har nok år i beredskapsstilling. Også de som følger det tidligere regelverket vil få økonomisk kompensasjon med et prosenttillegg på lønnen dersom man velger å gå videre etter fylte 58 år.
Rapporten som Regjeringen nå har tatt frem sier ingenting om hvem som skal ha særaldersgrense i fremtiden eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde, men at det ventes at dette skal avklares i en senere prosess.
Uansett hva fremtiden bringer er det helt sikkert individer i yrket som både av sosiale og økonomiske årsaker eller lignende kan klare å stå i yrket lenger, med helsen i behold og vedlikeholdt fysisk kapasitet. At det er mye kompetanse og erfaring som har blitt opparbeidet gjennom et langt yrkesliv er det ingen tvil om. Spørsmålet er om det er fornuftig ut ifra et samfunnshensyn å la brann -og redningspersonell bli mye eldre i yrket enn hva man blir i dag.