Utvalget, som var ledet av fylkesmann Erling Lae, hadde bred sammensetning av folk fra brannmiljøet, organisasjoner og skoleverket. Da utvalget startet sitt arbeid i januar i fjor var mandatet å vurdere det samlede kompetansebehovet i brannvesenet og komme med forslag til ny utdanning for fremtidig brannpersonell. Forslaget, som utvalget nå leverte, var enstemmig.
Utvalget anbefaler at grunnutdanningen i en fremtidig utdanning for brannvesenet legges på fagskolenivå, mens lederutdanningen legges på høgskolenivå. Fagskolenivået vurderes som best egnet i forhold til praktisk forankring og tilknytning til utøvelse av fag. En grunnutdanning på fagskolenivå vil etter utvalgets vurdering best muliggjøre en helhetlig tilnærming for heltids- og deltidspersonell. Videre er høgskolenivået vurdert som best egnet for å gi brannvesenets ledere tilstrekkelig lederkompetanse.
Grunnutdanningen for heltidspersonell i norske brannvesen bør få en lengde på to år, inkludert utplassering i arbeidslivet, i form av teknisk fagskole innenfor rammen av lov om fagskoleutdanning. Første året anbefales å bestå av en fellesmodul i Brann, redning og sikkerhet, mens det i andre år kan velges mellom spesialisering innen Beredskap, Forebygging eller Nødalarmering.
Utdanningen av deltidspersonell bør i størst mulig grad gjennomføres desentralisert. Det kan gjøres gjennom bedre tilrettelegging og gjennomføring av nettstøttet undervisning lokalt og regionalt. Utvalget anbefaler en videreføring av dagens praksis der utdanningen av deltidspersonell blir finansiert av arbeidsgiver og staten. Innholdet i utdanningen av deltidspersonell bør være på samme nivå som for grunnutdanningen av heltidspersonell, slik at kompetansen til heltids- og deltidspersonell blir mest mulig lik.
Brannvesenets rolle, funksjon og kompetanse
Utvalget mener at dagens kompetanse ikke er tilstrekkelig til å kunne ivareta brannvesenets fremtidige oppgaver og utfordringer. Innholdet i dagens utdanning er i hovedsak begrenset til brannvesenets primæroppgaver, samtidig som utdanningslengden er for kort for å ivareta tilstrekkelig fagkompetanse som utvalget mener er nødvendig i fremtiden.
Utvalget argumenterer for at brannvesenene i fremtiden bør kunne ivareta og håndtere en utvidet og mer sentral rolle i beredskap og forebyggende arbeid i kommunene. Rollen og kompetansen til brannvesenet bør derfor være mer omfattende og bredere enn det dagens utdanning gir anledning til. En bredere utdanning vil gjøre det mulig for en person å jobbe med faglige oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet og beredskapsplanlegging i en mindre kommune, og samtidig være deltidskonstabel.
Fremtidens brannvesen bør i så stor grad som mulig gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Utdanningen bør derfor bidra til å favne et bredere rekrutteringsgrunnlag til brannvesenet, samtidig som den skal være en utdanning de beste kandidatene synes er attraktiv og søker seg til.
Grunnutdanning heltid
Den toårige grunnutdanningen for heltidspersonell starter med ett år i en fellesmodul kalt Brann, redning og sikkerhet. Dette felles året skal bidra til at studenter vil se sammenhenger og ha forståelse for brannfaget og sikkerhet i sin helhet uavhengig av hvilken spesialisering som velges senere. Fellesmodulen vil kunne bestå av emner som; kommunalt sikkerhets- og beredskapsarbeid, introduksjon til brann og redning, trening og helse, innsatsorganisering og skadestedsarbeid samt realfag.
Opptakskrav
Utvalget anbefaler at en fagutdanning, som er relevant til arbeidet i brannvesenet, skal ligge til grunn for opptaktil grunnutdanningen for heltidspersonell, det vil si at kravene skal være relevant fagbrev eller realkompetanse. I tillegg anbefaler utvalget at det stilles opptakskrav i form av politiattest, førerkort klasse B og bestått fysisk og helsemessig test som ivaretar kravene til røykdykking og kompetansebevis for utrykningskjøring. Utvalget mener også at generell studiekompetanse bør ligge til grunn for opptak for de studentene som skal studere Forebygging eller Nødalarmering det andre året.
Spesialisering
Det andre studieåret av grunnutdanningen er delt i spesialiseringene Beredskap, Forebygging eller Nødalarmering.
Spesialiseringen Beredskap skal kvalifisere for jobb som brannkonstabel i heltidsbrannvesen. Første semester av modulen gjennomføres som utplassering på arbeidsplass med 2/3 av tiden i beredskapsavdelingen i et brannvesen (ca. 3 måneder).
Modulen Beredskap kan bestå av emnene; brannslokking del 1 og 2, redningsteknikk del 1 og 2, farlig gods og kjemikaliedykking, utvidet førstehjelp, førerkort klasse C, kompetansebevis for utrykningskjøring samt valgfag. Emnene brannslokking 1 og redningsteknikk del 1 og røykdykking kan gjennomføres under praksisperioden i et brannvesen, der det enkelte brannvesen står for undervisningen. De resterende emner gjennomføres ved skolen.
Per Olav Pettersen,brannsjef i Vestfold Interkommunale brannvesen, sier dette om fagskole som grunnutdanning for brannpersonell;
– Diskusjonen om høgskole kontra fagskole eller opprettelse av intern opplæring er kjent fra politiet og min gamle arbeidsgiver Forsvaret. Jeg mener at fagskole høres veldig fornuftig ut. En ren høyskoleutdanning ville gitt oss for mange akademikere på bekostning av praktikerne og denne mangelen ser vi i politiet. Med en fagskole som grunnutdanning og høyskole for ledernivåene får vi en god blanding av praktikere og teoretikere og det vil gi en styrke. Det som bekymrer meg noe er opptaket til fagskolen. Her må fysiske- og helsekrav synliggjøres tydelig før opptak. I motsatt fall vil vi kunne få inn skoleflinke elever som ikke tilfredsstiller de fysiske kravene som yrket setter.
Forebygging
Spesialiseringen Forebygging skal kvalifisere for å gjennomføre enklere tilsyn, det vil si tilsyn som ikke innebærer omfattende og avanserte brannfaglige vurderinger eller bruk av tvangsmidler. Første semester gjennomføres som utplassering på arbeidsplass med 2/3 av tiden i forebyggende avdeling i et brannvesen (ca. 3 måneder).
Modulen Forebygging kan bestå av emnene; forebygging i praksis, brannkjemi- og fysikk, bygningsteknologi og branntekniske installasjoner, introduksjon til ROS-analyse og HMS-arbeid, gjennomføring av tilsyn samt valgfag.
Jan Røilid, avdelingsleder for forebyggende avdeling i Kristiansandsregionens brannvesen sier dette om forslaget til utdanning av forebyggende personell;
– Jeg tror at forslaget vil gi en solid og god plattform for utdanning av forebyggende personell. Med tre nivåer av forebyggende utdanning – fagskole, høyskole og branningeniør -får vi ulike mennesker som vil dekke et bredt spekter og det gir oss et stort spillerom. Dette henger godt sammen med hvordan vi i dag i KBR bruker det forebyggende personellet med forskjellig bakgrunn til å dekke ulike områder. Brannbiten i den forebyggende utdanningen liker jeg, men skulle jeg savne noe er det at plattformen kunne vært ennå bredere. Vi har en stor jobb å gjøre på det ulykkesforebyggende området og da trenger vi også å involvere andre yrkesgrupper. Utdanningen kan sånn sett være noe smal. Samtidig blir terskelen høyere for at beredskapspersonell går over til forebyggende arbeid etter noen år, men kanskje kan det felles første året bidra til at folk ser mulighetene innen det forebyggende arbeidet.
Nødalarmering
Spesialiseringen Nødalarmering skal kvalifisere for å jobbe som operatør på nødalarmeringssentral. Første semester av modulen gjennomføres som utplassering av på arbeidsplass med 2/3 av tiden ved nødalarmeringssentral i et brannvesen (ca. 3 måneder). Modulen Nødalarmering kan bestå av emnene; Nødalarmeringssentralarbeid i praksis, operatørrollen i det daglige og i krisesituasjoner, operativ beslutningstaking, mediehåndtering, tekniske hjelpemidler samt valgfag.
Henrik Brokke, leder av 110-sentralen i Telemark sier dette om forslaget til utdanning av operatører i alarmsentraler:
– Alarmsentralutdannelsen på sentralt nivå er i dag uansett mangelfull. Hovedtyngden av kompetanse hos alarmsentraloperatørene tilegner de seg i dag gjennom erfaring fra beredskapsarbeid, samt den internopplæringen som foregår ved hver enkelt sentral. For ledere av alarmsentral er det pr. i dag ikke definert noen krav. Slik jeg ser det vil derfor utvalgets forslag styrke utdannelsen innfor alarmsentralfaget.
– En klar ulempe med all utdannelse i skolesituasjoner, er at man ikke vektlegger eller er i stand til å vurdere elevenes egnethet i selve arbeidssituasjonen de er utdannet til. En risikerer her klart å teoretisk utdanne personer som i utøvelsen av yrket ikke viser seg egnet. Utfordringen med dette utdannelsesløpet blir å gi elevene relevant praktisk erfaring og kunnskap fra andre enheter innen brannvesenet.
Grunnutdanning deltid
For at deltids- og heltidskonstabler skal få så lik kompetanse innen primæroppgavene brann og redning som mulig, anbefaler utvalget at utdanningen for deltidskonstabler består av utvalgte emner i grunnutdanningen for heltidspersonell. Utvalget anbefaler videre at noen emner blir obligatoriske for alle deltidskonstabler uavhengig av størrelsen på brannvesenet mens andre påbygningsemner kan tas etter behov.
For å påbegynne grunnutdanningen for deltidskonstabler kreves ansettelse i deltidsbrannvesen og to års systematisk internopplæring.
Utvalget foreslår at følgende emner bør være obligatoriske; introduksjon til brann og redning, innsatsorganisering og skadestedsarbeid, menneskers reaksjoner i krisesituasjoner og trening og helse. En stor del av disse emnene bør kunne gjennomføres i form av fjernstudie og/eller nettstøttet undervisning. De praktiske delene av emnene kan gjennomføres som kvelds- og helgesamlinger.
Som en fortsettelse av disse emnene anbefaler utvalget at det er en praksisperiode i eget brannvesen, der følgende emner gjennomføres; brannslokking del 1 og redningsteknikk del 1. deltidskonstabler bør ha muligheten til å ta ytterligere emner ved behov, basert på kommunens/brannvesenets behov. Dette vil hovedsakelig gjelde følgende emner fra heltidsutdanningen; røykdykking, brannslokking del 2, redningsteknikk del 2, farlig gods og kjemikaliedykking og utvidet førstehjelp. Disse emnene bør imidlertid kunne ta desentralisert eventuelt supplert med kortere opphold på fagskolen eller regionale øvingssentre.
Jon Inge Aasen, brannsjef i Brannvesenet Sør som omfatter ni kommuner i Vest-Agder sier dette om forslaget til grunnutdanning:
– Prinsippet i utdanningen for heltid er veldig bra, men for vår del som er små er vi veldig avhengige av praktikerne og jeg er redd denne utdanningen blir for akademisk. Nå er det foreslått at man skal ha relevant fagbrev eller realkompetanse for å komme inn på utdanningen, men spørsmålet er hvor mange ferdig utdannede snekkere og rørleggere som vil reise bort for å ta en toårig utdannelse, uten noen sikkerhet for jobb i lokalmiljøet?
– Når det gjelder forslaget til ny deltidsutdanning mener jeg det er fornuftig å differensiere utdanningen i forhold til lokal risiko. Likevel står vi igjen med en opplæring som krever mye tid og som kan komme i konflikt med hovedarbeidsgiver eller egne interesser. I vårt område har vi små kommuner med mange dagpendlere og mannskapsstyrker uten vaktordning. Disse skal alle ha en deltidsutdanning. I tillegg er det nødvendig med førerkort klasse C og kompetansebevis for utrykningskjøring. Så skal altså utrykningslederne bruke et halvt år på lederutdanning. Jeg tror resultatet av summen av disse kravene må bli en diskusjon om krav til innsatstider og størrelse på utrykningsstyrker. Imens har vi en jobb å gjøre med å motivere folk til å ta deltidsutdanning.
Atle Engan, brannsjef for det interkommunale samarbeidet mellom kommunene Røros, Os, Holtålen og Tydal sier dette om forslaget til ny utdanning for deltidsmannskaper og om lederutdanning;
– Det er et riktig utgangspunkt at deltidsmannskaper skal ha samme grunnkompetanse som heltidsmannskaper. Hos oss har vi både kraftverk, tunneler, vei med farlig gods-transporter og jernbane i tillegg til tett trehusbebyggelse. Det krever god kompetanse på mange felter. Det er også riktig å differensiere utdanningen opp mot lokal risiko, der særlig klimatiske utfordringer med ekstremnedbør kombinert med flom er hendelser som skjer oftere og oftere, noe som setter beredskapen på nye utfordringer.
– Jeg tror imidlertid at det vil bli vanskelig å rekruttere utrykningsledere som vil bruke tid på et halvt års lederutdanning. Da må vi antagelig kunne tilby langt bedre lønn enn i dag. Det henger også sammen med det økte ansvaret de har fått fordi politiet er fraværende og brannvesenet må gjøre en større jobb enn tidligere.Politiets ordensfunksjon mangler vi opplæring til å gjennomføre.
– Når det gjelder utdannelsen Brann- og redningsledelse, som kreves for å bli leder i et brannvesen, tror jeg dette er viktig fordi det kreves stadig høyere kompetanse innen dette området. Men utdanningen må være lagt opp slik at den kan tas lokalt gjennom nettbasert undervisning kombinert med noen samlinger.
Leder- og videreutdanning
Utvalget foreslår at leder- og videreutdanningen legges på høyskolenivå og deles inn i tre trinn, slik at den enkelte kan gradvis utvide sin kompetanse. Første trinn består av retningene Beredskapsledelse, Utvidet forebygging og Alarmsentralledelse. Andre trinn består av Brann- og redningsledelse som retter seg mot ledere på høyere nivå i brann- og redningsvesen og som er felles uavhengig av valgt retning i første trinn. Tredje og siste trinn består av bachelor i brann og redning som gir en bachelorgrad.
Hver modul i leder- og videreutdanningen må kunne gjennomføres som enten som fulltidsstudium eller som deltidsstudium i kombinasjon med jobb.
For å påbegynne leder- og videreutdanningen vil det være krav til generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Beredskapsledelse 1
Beredskapsledelse 1, med et omfang på 30 studiepoeng, skal kvalifisere for å jobbe som utrykningsleder i deltids brannvesen eller fungere som stedfortreder for utrykningsleder i heltids brannvesen. Modulen Beredskapsledelse 1 kan inneholde emnene; branndynamikk, kjemi og farlig gods, lederskap, skadestedsledelse og øvelsesplanlegging og læring.
Beredskapsledelse 2
Beredskapsledelse 2, med et omfang på 30 studiepoeng, skal kvalifisere for å jobbe som utrykningsleder i heltids brannvesen og vil primært gi kompetanse innen taktisk ledelse og ledelse av brannkonstabler i deres daglige arbeid. Modulen Beredskapsledelse 2 kan bestå av emnene; ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid, organisasjon og ledelse, operativ psykologi, innsatsledelse og taktisk skadestedsarbeid samt utredning og evaluering av innsatser.
Utvidet forebygging
Utvidet forebygging med et omfang på 30 studiepoeng, skal kvalifisere for å gjennomføre mer krevende tilsyn, det vil si tilsyn som innebærer komplekse brannfaglige vurderinger og tyngre saksbehandling. Modulen Utvidet forebygging kan inneholde emnene; Bygningsteknologi, branndynamikk, branntekniske installasjoner, brannteknisk prosjektering, ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid, saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk, informasjon, veiledning og rådgivning samt praksisperiode med prosjektoppgave.
Alarmsentralledelse
Alarmsentralledelse med omfang på 60 studiepoeng, skal kvalifisere for å jobbe som vaktleder på nødalarmeringssentral. Modulen Alarmsentralledelse kan bestå av emnene; ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid, organisasjon og ledelse, operativ psykologi, innsatsledelse og koordinering av innsatser, utredning og evaluering av innsatser samt praksisperiode med prosjektoppgave.
Brann- og redningsledelse
Brann- og redningsledelse med et omfang på 30 studiepoeng, skal kvalifisere for å jobbe som leder på høyere nivå i et brannvesen, samt å fungere som vakthavende brannsjef. Modulen Brann- og redningsledelse kan bestå av emnene; strategisk ledelse og stabsarbeid, organisatorisk og administrativ ledelse, prosjektledelse, økonomi.
Bachelor i brann og redning
Bachelor med et omfang på 30 studiepoeng skal gi bachelorgrad innen brann og redning. Denne modulen kan bestå av emnene; vitenskapsteori og forskningsmetode, valgfag og bacheloroppgave.
Jan Gaute Bjerke er brann- og redningssjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Han sier dette om forslaget til høyskoleutdanning av ledere:
– Det er gjort et betydelig arbeid i grunnlaget for NOUen. Jeg tror en høyskoleutdanning av ledere vil bli et viktig og framtidsrettet løft for brann-Norge. En høyskoleutdanning er nødvendig for å få mer fokus på lederkompetanse generelt samtidig som det gir en god faglig plattform innen vårt felt. Med et stadig bredere risikobilde settes brann- og redningstjenesten overfor nye utfordringer, og jeg tror at en høyskoleutdanning av lederne i flere trinn vil gi en målrettet og nødvendig kompetanseutvikling.
– Totalt sett vil det gi en høyere status i konkurransen om nye medarbeidere, og samtidig gi oss mer rendyrkede ledere enn i dag. Det kan bli en utfordring å finne gode løsninger som gjør at den praktikeren vi har ansatt som brannkonstabel, og som har de rette egenskapene, vil gå løpet videre for å bli leder. Det vil kreve motiverte ansatte, men også fleksible løsninger i form av modul- og nettbaserte undervisningsformer som gjør at man kan ta en lederutdanning uten å måtte reise vekk i to halvårs perioder.
Gradsutdanning
Utvalget anbefaler at dagens branningeniørutdanning opprettholdes, men at den bør styrkes innen offentlig saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk.
Annen høyskoleutdanning bør kunne kvalifisere for jobb som leder på høyere nivå i brann- og redningsvesen, men det kan ikke forventes at personer med annen høyskoleutdanning har tilstrekkelig brann- og redningsfaglig kompetanse til å kunne gå direkte inn i jobb som avdelingsleder eller brannsjef. Utvalget anbefaler derfor et Årsstudium i Brann- og redningsledelse som gir nødvendig kompetanse innen brann- og redningsledelse.
Årsstudium i Brann- og redningsledelse som bygger på branningeniørutdanning eller annen bachelorgrad.
Helhetlig utdanningsmodell
Nils Ove Sollid, brann- og redningssjef i Tromsø Brann og redning sier dette om forslaget til helhetlig utdanningsmodell;
– Jeg synes det er positivt at både den teoretiske delen og omfanget av brannmannsutdanningen styrkes. Det er bra for alle parter. Men jeg er noe betenkt i forhold til om vi får de praktikerne vi ønsker med denne modellen. Hvis den ferdig utdannede bilmekanikeren eller elektrikeren går fagskolen får vi en veldig god kombinasjon, men får vi bare ungdommer med generell studiekompetanse mister vi mye av den kompetansen og ferdighetene vi er avhengig av i hverdagen.
– Forslaget til lederutdanningen er også bra, men her vil det komme utfordringer som må løses. I en overgangsperiode må det være tilpasningsordninger som sikrer at dagens personell kan ta en lederutdanning uten å ta fri ett år fra jobben. Så vil modellen også bety at utvekslingen mellom avdelingene vil bli mindre fordi utdanningen er spesialisert. Alt i alt gir utdanningsmodellen en bedre utdanning på alle nivåer, men vi kan miste noe av mangfoldet ved å ha rendyrkede profesjoner innen yrket, sier Sollid.
Olaf Lingjærde er leder av Oslo Brannkorpsforening. Han sier dette om hovedtrekkene i utdanningen:
– Vi er veldig fornøyd med å ha fått en NOU om fremtidig utdanning av brannpersonell. Utvalget foreslår en utdanningsmodell som er en del av den åpne utdanningen, noe som gjør at man får studiekompetanse som også kan brukes i andre yrker. Det er positivt fordi dagens interne opplæring ikke gir noe formell kompetanse som kan brukes i andre sammenhenger. Vi er imidlertid bekymret for om modellen gir brannvesenet det mangfoldet vi har i dag av folk med praktisk erfaring fra håndverksyrker. Vi tror heller ikke at modellen vil gi et større mangfold i form av flere kvinner og personer med minoritetsbakgrunn.
Årsaken er vår erfaring med at det er de lovfestede fysiske tester som er begrensende.
– Lederutdanningen er lagt opp på høyskolenivå i flere trinn. En slik akademisk utdannelse er riktig fordi det vil kreves mer i fremtiden av kompetanse innen analyse, planverk mm. Utdannelsen med to halvårs utdannelser for beredskapspersonell vil kreve mer av arbeidstagerne enn dagens lederutdanning, men den vil også kreve at ledelsen i brannvesen tilrettelegger for utdannelsen i form av lønn under utdannelsen og dekning av utgifter. Hvis ikke dette kommer på plass kan man ikke forvente at en arbeidstager må ta permisjon uten lønn for å bli en leder i brannvesen.
COMMENTS