«Et tydeligere DSB»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har siden opprettelsen i 2003 hatt samme organisering. Det var derfor ikke unaturlig med en gjennomgang av organiseringen. Med bakgrunn i ønsket om et tydeligere DSB, med en klar rolle som nasjonal brannmyndighet, ble resultatet en brann- og redningsavdeling som skal ta hånd om både forebyggende og beredskapsoppgaver.

Omorganiseringen som var et faktum fra nyttår betyr en avdeling for brann med tre faste enheter og samlet 26 årsverk. Enhetene er:
– Enhet for kompetanse og rapportering ledet av Ann Christin Olsen-Haines. Enhetens oppgaver er daglig oppfølging av Norges Brannskole, FOU-arbeid, øvelser, brannstatistikk, ROH-skjemaer, erfaringslæring og evaluering.
– Enhet for beredskap, redning og nødalarmering ledet av konstituert leder Heidi Vassbotn Løfqvist. Enhetens oppgaver er tilsyn med brannvesen, beredskapsordninger som skogbrannhelikopter og lederstøtte, IUA, kontakt opp mot HRS, nødmeldetjenesten, NORDRED.
– Enhet for forebygging ledet av konstituert leder Terje Olav Austerheim. Enheten har ansvar for alt som dreier seg om forebyggende brannvern, informasjon og kontakt med andre aktører som Brannfaglig Organisasjon, Riksantikvaren, Helsedirektoratet med flere.
I tillegg er Nødnett skilt ut som et eget prosjekt med inntil 14 medarbeidere når prosjektet er fullt bemannet. Prosjektleder i Nødnett er Jan Helge Kaiser.
Avdelingen har totalt 90 medarbeidere, hvorav 50 er på Norges Brannskole. Budsjettet for avdelingen er på ca. 100 millioner kroner, noe som omfatter en betydelig del av DSB sin virksomhet. For brannvesen vil det også ligge kontaktpunkter i avdeling for Næringsliv, produkter og farlige stoffer som er ledet av Toril Tandberg. 
Sivilforsvardelen, som tidligere lå i samme avdeling som beredskap, er skilt ut i egen avdeling ledet av Trygve Bruun.

Nødvendig med nye grep
Konstituert direktør for avdelingen er Hans Kristian Madsen inntil nåværende politimester i Telemark, Anne Rygh Pedersen overtar stillingen. Han utdyper hva DSB ønsker med den nye organiseringen.
– Med en stadig eldre befolkning, flere klimaskapte ulykker, viljestyrte handlinger og mer komplekse hendelser som skal håndteres, er det nødvendig å ta nye grep. En av de viktigste oppgavene er å finne frem til et fremtidig regelverk som er egnet til å møte fremtidens utfordringer. Vi fikk i fjor lov- og forskriftsregulering av kommunal beredskapsplikt hvor brannvesenet må kobles på og få definert sin rolle i kommunene for å få en helhetlig kommunal ansvarsrolle. Så vil vi foreta en bred gjennomgang av hvordan kommunene disponerer ressursene og se hva som vil kreves i fremtiden av kompetanse og ressurser.

Redning vil få et stadig sterkere fokus mener Madsen, men vil det bety en annen organisering enn dagens brannbaserte styrker?
– Historien viser at det ligger en god styrke i ”fire manns styrken”, rett utrustet og trent i forhold til lokal risiko. Selv om redningsoppdrag kan kreve færre i første styrke tror jeg ikke man skal rokke ved denne godt innarbeidede modellen. DSB har heller ikke planer om å involvere seg dypt i plassering av stasjoner, det vil ikke være en del av vårt oppdrag, og kan få store ringvirkninger. Endring i beredskapsstrukturer må bygge på lokale og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser. Men det handler om å utnytte samfunnets ressurser best mulig og da er det naturlig å peke på samarbeid. Det betyr imidlertid ikke at DSB mener at det må dannes store IKSèr, poenget er å finne gode naturlige samarbeidsløsninger basert på en lokal forankring, som gjør at kommunene og brann- og redningsvesenene er best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer både kompetansemessig og ressursmessig. 
 De store brannvesen vil også få en bredere rolle i fremtiden, ifølge Madsen.

– Vi har samlet brannsjefene fra de fem store bybrann- og redningsvesenene i Oslo, Bergen, Sør-Rogaland, Trøndelag og Tromsø til et forum hvor vi kan få innspill og diskutere løsninger. Dette er viktig fordi disse brann- og redningsvesen dekker en veldig stor del av befolkningen, og fordi de sitter på mye spisskompetanse. Denne spisskompetansen innen beredskap må vurderes i en nasjonal sammenheng, slik vi har det i forhold til RITS-konseptet, som gjør at den kan benyttes ved komplekse hendelser der den er nødvendig. 
Hva ligger i begrepet «Et tydeligere DSB»?
– Vi ønsker og vi må jobbe mer fremtidsrettet enn i dag hvor for mye av tida går med til å håndtere detaljsaker. Med større enheter mener vi for eksempel at kompetansen og erfaringsmengden øker slik at man slipper å kontakte DSB for mindre saker. Dette gjør også at vi får frigjort ressurser til å arbeide mer på et strategisk nivå. Men det er et dilemma også i dette. På den ene side ønsker vi dialog, men samtidig kan vi ikke være overalt. Gjennom en positiv distanse håper vi å kunne bidra med hjelp, men samtidig kunne arbeide mer med hva vi skal og bør ha oppmerksomheten rettet på. 

Avslutningsvis dreier intervjuet med Madsen seg om de utskjelte ROH-rapportene. 
– Vi skal få til bedre tekniske løsninger som gjør rapporteringen enklere og datagrunnlagene enda bedre. Likevel er situasjonen at de tallene vi har fått med ROH-rapportene er bedre enn det som kvartalsrapportene ga. Men det er en prioritert oppgave å finne gode løsninger som gir riktige tall. Det er ikke minst viktig for at vi skal vite på hvilke områder DSB som nasjonal brannmyndighet og de kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenene skal sette inn ressursene på, avslutter Madsen