Reguleringen av brannvesenets forebyggende arbeid og tilsyn endres slik at kommunene står friere til å foreta lokale prioriteringer. Dagens ordning med krav
om faste frekvenser for tilsyn i særskilte brannobjekter fjernes og erstattes med et krav om at kommunene utarbeider årlige tilsynsplaner basert på risiko- og
sårbarhetsanalyser.
Regulering av feiervirksomheten endres slik at dagens feierressurser brukes der hvor det er størst risiko.
Avgiftssystemet endres/avvikles slik at ressursen ikke bindes til feiing av piper og ildsteder. Dette kan løses enten ved at bygningseiere pålegges avgift for å
dekke kostnader til brannforebyggende arbeid i kommunen eller ved at det opprettes et fond hvor en viss andel (1 til 3 %) av samlet brannpremie fra forsikringsselskapene hvert år avsettes til et eget fond for brannforebyggende tiltak. Dette er en løsning som er velfungerende i andre land.

Brann- og feiervesenet har i dag anledning til å gjennomføre tilsyn i boliger etter bestemte kriterier og prosedyrer. Det er behov for å vurdere nærmere
hvordan tilsynet med boliger kan forenkles slik at hindringer for inngrep mot brannrisiko i boliger kan unngås.

Endringer i helseregelverket
Helseregelverkets krav til kommunens oppfølging av sikkerhet i hjemmet må tydeliggjøres gjennom en endring av forskrift om habilitering og rehabilitering.
Utvalget foreslår videre at helsepersonelloven endres slik at helse- og omsorgspersonell som oppdager eller blir kjent med forhold, som kan representere
en brannfare hos en person som mottar kommunal helse- eller omsorgstjeneste, har plikt til å medvirke til at risikoen blir redusert. Plikten gjelder også leger med behandlings- og oppfølgingsansvar.
Hvis andre tiltak ikke har ført frem, har personellet en plikt til å melde fra til brannvesenet i kommunen. Folketrygdlovens bestemmelser og vilkår for tildeling av hjelpemidler foreslås endret slik at det tydelig framgår at også skadeforebyggende hjelpemidler av vesentlig betydning for personsikkerheten i bolig skal inkluderes. Slike hjelpemidler må inngå som del av hjelpemiddelsentralenes sortiment. Brann- og feiervesenet må her inngå som samarbeidspart i den grad det avdekkes behov for brannsikkerhetstiltak.

Oppgradering av boliger til pleie- og omsorgsformål
Det bør etableres stimulerings- og støtteordninger som over en viss tid kan bringe alle boliger til pleie- og omsorgsformål, herunder omsorgsboliger, opp
på et akseptabelt sikkerhetsnivå, fortrinnsvis ved installering av automatiske slokkeanlegg. En slik gradvis oppgradering bør nedfelles i en nasjonal oppgraderingsplan som gjennomføres over en 5-10 års periode. Planen må omfatte statlige økonomiske støtteordninger som kan forvaltes av Husbanken.

Organisering og effektiv ressursbruk i kommunene
Gjennomføringen av tiltak overfor utsatte grupper vil i all hovedsak være et kommunalt ansvar. Konsekvensene for kommunene vil i første rekke være å
omprioritere ut fra dagens ressursbruk. Oppsummert vil kommunens ansvar og endringer i prioriteringer være å
a) kartlegge risikogrupper for brann,
b) foreta en individuell risikovurdering og
c) vurdere behov for tiltak og støtte til
finansiering av slike:

1. Kommunenes arbeid med skadeforebyggelse og brannsikkerhet må styrkes og systematiseres. Arbeidet må integreres i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyser og internkontrollsystemer, slik at ressursene prioriteres riktig og ansvarsforhold og arbeidsprosesser klarlegges.
Økt samarbeid, samordning og utveksling av informasjon er vesentlig for å oppnå resultater. Tilgjengelige ressurser, blant annet i brann- og feiervesenet, må utnyttes bedre i det forebyggende arbeidet. Kommunene bør også søke å mobilisere frivillige i arbeidet med skadeforebyggelse.

2. Systematisk kartlegging av risikoforhold i hjemmet må inngå som en del av folkehelsearbeidet i kommunen. Fastlegene bør følge opp egne klienter med
tanke på endringer i funksjonsnivå og bo-forhold som kan påvirke sikkerheten i hjemmet på alle områder. En fagperson fra brann- og feiervesenet bør fast
tilknyttes eldresentre og andre sentrale møteplasser der flere kan nås.

3. Det må etableres ordninger med systematiske hjemmebesøk i boliger med informasjon, veiledning og risikovurdering, blant annet ved å bruke
allerede eksisterende kommunale hjemmetjenester, feiertjenesten og beredskapspersonell i brannvesenene. Kommunalt ansatte som har risikoutsatte i sine målgrupper, herunder helse- og omsorgspersonell må gis særskilt brannvernopplæring.

4. Brannsikkerhet må inngå som vurderingstema for kommuneansatte som av andre grunner oppsøker folk i egen bolig, eksempelvis i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk til eldre. Ved tildeling av helse- og omsorgstjenester må behovet for brannsikkerhetstiltak inngå, sammen med informasjon og veiledning.

5. Brannsikkerhet i hjemmet må i større grad følges opp av forebyggendeog beredskapspersonell i brann- og feiervesenet. Arbeidsformer kjent fra blant
annet Aksjon boligbrann kan utvikles og benyttes i langt større grad gjennom hele året.

6. Brannvesenet må i større grad basere sitt tilsyn på lokal kunnskap og risikovurderinger. Tilsyn med boligselskaper og boliger til pleie- og omsorgsformål
må etter utvalgets syn prioriteres, samt tilsyn med asylmottak og arbeidsinnvandreres boforhold.

7. Direkte fysiske tiltak i boliger må iverksettes etter risikovurderinger foretatt i forbindelse med besøk og/eller tilsyn i boliger. Dette kan omfatte både brannforebyggende og skadebegrensende tiltak (inventar, sprinkling, alarmer, komfyrvakt m.v.).

8. Ved kommunal tildeling av bolig til pleie- og omsorgsformål må det gis et boligtilbud med forsvarlig brannsikkerhet vurdert ut fra personens funksjonsevne.
De som av ulike grunner ikke kan forventes å komme seg ut av boligen ved en brann, bør tilbys bolig med automatiske slokkesystemer.

Positiv til omprioritering
Utvalget foreslår en lang rekke tiltak som omprioriteringer av ressurser i brannvesenene, mer tilsyn i boliger og mer risikobasert tilsyn, mer involvering av
helsepersonell, finansieringsordninger for oppgradering av boliger og en langt større involvering av personer som har kontakt med risikogruppene.

Avdelingsleder for forebyggende avdeling i Trøndelag brann- og redningstjeneste, Anna-Karin Hermansen sier dette om forslaget:

Om avskaffelse av tvungen feiing;
– Jeg synes det er positivt at vi dreier mer ressursbruk over mot risikogruppene. Feiingen har vist en begrenset nytte og jeg mener dette vil ha mer effekt
for å forebygge at liv går tapt i brann.

Om bruk av beredskapsstyrken i forebyggende arbeid;
– Det har vært fremhevet også i tidligere Stortingsmeldinger at fokus og ressurser må dreies mot forebyggende arbeid og jeg mener det er riktig å satse på eksempelvis boligbesøk tilsvarende Merseyside-modellen. Samtidig er det utfordringer knyttet til dette organisatorisk. Det vil kreve planlegging, tilrettelegging og et klart oppdrag hvis det skal bli en suksess.

Om oppmykning av tilsynsfrekvenser;
– Det kan være hensiktsmessig, men før vi kommer dit har vi en jobb å gjøre med å følge opp tilsynene. Vår erfaring er at for mange tilsyn ikke er fulgt opp
100 prosent og da kan vi ikke redusere tilsynsfrekvensen før kvaliteten er god nok. Her vil det være sunt hvis Fylkesmannen og DSB har et ekstra fokus i
fremtiden. Vi ser også at i mange særskilte brannobjekter forandrer ting seg kontinuerlig med nye eiere og utbygginger og da må vi være på banen.
Dagens prosjekteringer bygger til stor del på teknisk avanserte systemer med brannalarmanlegg, røykventilasjon og andre aktive tiltak som krever høy grad av kontroll og vedlikehold.
Jeg mener derfor at det er viktig at brannvesenet fører jevnlig tilsyn med at brannsikkerheten opprettholdes. Til slutt handler dette mye om ressursbruk, og det kan derfor være nødvendig å myke opp tilsynsfrekvensene. Vi klarer ikke å både utføre tilsyn i særskilte brannobjekter, i eldre leilighetsbygg, omsorgsboliger og i tillegg gjennomføre en stor satsing på hjemmebesøk til risikoutsatte grupper.

Om brannetterforskningsgrupper;
– Jeg tror vi i dag i mange tilfeller sitter igjen med et ufullstendig bilde av hva som startet en brann og hvorfor den fikk utvikle seg. Vi trenger derfor å få mer kunnskap om brannårsaker, hvilke forebyggende tiltak som virker og ikke minst hva som ikke virker godt nok.
Gjennom brannvesenets deltagelse i brannetterforskningsgrupper håper jeg vi kan få kunnskap som gjør det forebyggende arbeidet bedre.

Om økonomiske støtteordninger;
– Det er veldig positivt hvis forsikringsselskapene gjennom en andel av brannforsikringspremien kan bidra til det forebyggende arbeidet. Sammen med gode økonomiske støtteordninger gjennom det offentlige er dette helt nødvendig hvis vi skal brannsikre boliger for risikogruppene med slokkeanlegg eller andre kostnadskrevende tiltak.

Om involvering av helsetjenesten, hjemmetjenesten og frivillige;
– Skal vi klare utfordringene i fremtiden må alle aktører samarbeide godt. Jeg synes det er viktig at det pekes på dette fordi vi har sett begrensninger i
helselovgivningen og personopplysningsloven i vårt arbeid med å kartlegge risikogrupper. Forhåpentligvis kan dette løses slik at det ikke setter hindringer i veien for vårt arbeid, avslutter Anna-Karin Hermansen.