Forebyggende brannvern prioriteres

HomeForebyggende

Forebyggende brannvern prioriteres

- Sentrale brannvernmyndigheter, både innen departement og direktorat, gir nå klare signaler om at forebyggende brannvern skal være prioritet nummer en. Dette er viktig – fordi det i dag faktisk er farlig dårlig brannvern i mange mindre kommuner.

Dette sier prosjektleder Herman Kristoffersen i Tromsø Brann og Redning.  Den tidligere så profilerte Tromsø-ordføreren har i to og et halvt år arbeidet for å få til langt bedre samarbeid mellom nordnorske kommuner, for å få til bedre forebyggende arbeid mot brann.

Konferanse i Tromsø 
I juni tok Tromsø Brann og Redning initiativet til en konferanse om forebyggende brannvern i Nord-Norge. 
–    Det ble svært godt oppmøte, da både flere representanter for sentrale myndigheter og folk fra flere nordnorske kommuner deltok.  Det ble ei svært nyttig meningsutveksling, hvor vi fikk konkretisert mange viktige problemstillinger. Det er jo tross alt sikkerheten til landets innbyggere dette handler om, sier Kristoffersen.

Færre branner
Han viser til utviklingen i Tromsø kommune; hvor man de siste årene har lagt stor vekt på forebyggende brannvern:  
–    For en del år siden var det helt vanlig at vi hadde 70-80 branner årlig i Tromsø. De siste årene har det i snitt vært under 30 branner. Det er mange år siden vi hadde branner i det som kalles særskilte brannobjekter, som er større offentlige eller private bygg hvor mange folk oppholder seg. Jeg er ikke i tvil om at vår sterke satsing  på nettopp forebyggende brannvern har vært en viktig årsak til reduksjonen i antall branner, sier han.

Mindre kommuner
I løpet av den tiden Kristoffersen har arbeidet i prosjektstillingen har han besøkt alle de 17 kommunene som sorterer under Troms Politidistrikt. Han ble overrasket over mye av det han fikk se.  
–    I mange små kommuner er forebyggende brannvern i praksis helt fraværende. Kommunene har ikke råd til å ansette ingeniører og andre fagfolk som trengs, og det er høyst forståelig.  Etter forskriftene skal det være en branningeniør for hver 10.000 innbygger. For små distriktskommuner, som sliter med trang kommuneøkonomi, blir det til rein utopi å etterleve disse forskriftene, sier Kristoffersen.

Bryter forskriftene
Han viser til en undersøkelse som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjorde for kort tid siden.  
–    Denne undersøkelsen konkluderer med at mange små og mellomstore kommuner ikke evner å oppfylle de pliktene som foreligger i brann- og eksplosjonsvernloven. Undersøkelse av forebyggende brannvern viste at man fant avvik i 47 av 48 kommuner. Slik kan vi bare ikke ha det her i dette landet! sier Herman Kristoffersen.

Felles løsning
Selv arbeider han i en av de største kommunene i Nord-Norge.  
–    Tromsø kommune har alle ressurser som skal til når det gjelder brannvern. I flere år har vi hatt samarbeid med de mindre nabokommunene Karlsøy og Balsfjord om brannvern. Vi tar oss av alt som har med forebyggende brannvern å gjøre. Vi har folk som kontrollerer skoler, barnehager og andre større offentlige bygg i disse kommunene.  Vår brannsjef er også brannsjef for disse kommunene. I kommunene har man så utrykningsledere, som fungerer som «varabrannsjefer». De to kommunene betaler en viss sum i året til Tromsø kommune  for disse tjenestene, opplyser Kristoffersen.

Samarbeid
Han mener at langt bedre samarbeid kommunene imellom er tvingende nødvendig dersom man skal lykkes i å få til bedre brannforebygging. 
–    Dette sto også sterkt i fokus under konferansen som vi avviklet i Tromsø. Flere kunne vise til at det ble langt billigere for kommunen å inngå samarbeid; for eksempel gjennom å «spleise» på en branningeniør. En viktig del av forebyggende brannvern består følgelig i å motivere kommunene til bedre samarbeid seg imellom innen dette viktige feltet, sier han.

A-    og B – lag
–    Da jeg begynte i min prosjektstilling ante jeg ikke at forholdene rundt om i mindre kommuner i Troms var så ille som det viste seg at de var. Så lenge forebyggende brannvern forsømmes, så får vi et A- og et B-lag av kommuner her i landet: De store kommunene som har penger og ressurser til å sikre sine innbyggere mot brann, og mindre kommuner; gjerne i utkantstrøk, som ikke har denne muligheten. Selvsagt burde det være en selvfølge at alle landets innbyggere; uavhengig av hvor de bor, skulle kunne leve i visshet om at alt nødvendig har blitt gjort for å forebygge mot brann, sier Kristoffersen.

Fornøyd
Herman Kristoffersen er fornøyd med at sentrale myndigheter nå vil prioritere forebyggende brannvern.  
–    Under konferansen i Tromsø ble det sogar uttalt at ressurser skal kunne tas fra innsatsdelen, og overføres til det som har med forebyggende brannvern å gjøre. Vi må rett og slett arbeide for å finne fram til konkrete, praktiske løsninger som sikrer at innbyggerne i mindre norske kommuner får det brannvernet de  bør ha, sier Herman Kristoffersen.

Ny lov
Ifølge statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eksisterer det i dag 35 interkommunale brann- og redningstjenester som omfatter 140 kommuner. I 2002 kom det ny lov om brann- og eksplosjonsvern. I denne loven understrekes det at kommunene skal samarbeid om lokale og regionale løsninger for å ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Norske kommuner bruker rundt tre milliarder kroner årlig på brann- og redningsvesen. Det er rundt 3500 heltidsansatte og rundt 8500 deltidsansatte ved 325 brann- og redningsvesen.

COMMENTS