Fastklemte pasienter i trafikkulykker

HomeRedning

Fastklemte pasienter i trafikkulykker

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) vil innføre en enklere metode ved bruk av kjettinger på sine Tverretatlig Akuttmedisinske Samarbeidskurs (TAS) i tiden fremover

Ny og enklere metode ved bruk av kjettinger 

SNLA er en stiftelse finansiert av medlemmer og sponsorer. Siden SNLA ble etablert i 1977 har målsetningen vært å forbedre det akuttmedisinske tilbudet til den norske befolkningen. I hovedsak har dette arbeidet dreiet seg om etableringen av en nasjonal luftambulansetjeneste i Norge, men arbeidet har også vært fokusert på å styrke samarbeidspartnerne til luftambulansetjenesten. Det har derfor vært naturlig for SNLA å involvere seg i prosjekter som har vært rettet mot såvel ambulansetjenesten som også brann, politi og redningstjenesten. Akuttmedisin dreier seg i hovedsak om nettopp medisin og det er fokuset for SNLA. Vellykket pasientbehandling utenfor sykehus er imidlertid mye mer enn bare medisinsk faglige utfordringer. Logistikk, samarbeid og systemer er vel så viktige og SNLA er opptatt av helheten i håndteringen og behandlingen av akutt syke utenfor sykehus. SNLA har derfor også involvert seg i prosjekter som ikke er direkte medisinske, men som indirekte bidrar til å bedre pasientforløpet utenfor sykehuset. Utviklingsprosjektet TAS er et godt eksempel på et slikt ikke-medisinsk kurs, som allikevel har stor betydning for pasientforløpet. Siden SNLA startet med TAS-kursene for redningsetatene i Norge i 1998 har vi levert over 600 kurs med over 21.000 redningsarbeidere. Prosjektet ble startet for å forbedre samhandling mellom nødetatene på skadestedet i Norge fordi man erkjente at det var et betydelig forbedringspotensial her.

Flere faktorer
Når vi nå velger å bytte metode så er det på bakgrunn av flere faktorer. Det aller viktigste er den erfaringen vi har høstet gjennom det å kjøre TAS-kurs i hele Norge. Vi har besøkt store og små kommuner og kjørt utallige øvelser i deres nærområde, hvor de bruker sine egne ressurser. Dette gir oss en innsikt i hvordan nødetatene har det i hverdagen og hvilke nivå de ligger på. Det er alle de innspillene vi får fra alle der ute som gjør at vi nå ser det fornuftig å forandre litt på gjennomføringen av hurtigfrigjøring med kjettinger. Samtidig har vi utviklet et godt samarbeid med våre naboland og følger nøye med på utviklingen der. Spesielt gjelder dette Sverige hvor vi har hatt mye kunnskapsutveksling på dette feltet helt siden 2007. Vi har også god dialog med Norges Brannskole.

Vi vil påpeke at frigjøring av fastklemte pasienter med kjetting er en av flere metoder for å få pasienten fri. God kjennskap til ulike bruksområder for hydraulisk verktøy er en forutsetning for å kunne lykkes. Det er innholdet i den totale «verktøykassa» og den enkeltes kunnskap og erfaring som er nøkkelen til suksess. Vår erfaring er at det trenes alt for lite på denne type prosedyrer. Tverretatlig samtrening er viktig og en av bærebjelkene i TAS-kursene.
I år gjennomførte SNLA sammen med flere samarbeidspartnere NM i hurtigfrigjøring. Hovedmålsettingen for SNLA med dette tiltaket er å stimulere til mer trening ute i rednings- Norge. Vi ønsker å bidra på en positiv måte til tverretatlig samtrening og dermed mer fokus på faget. Håpet er at dette vil utløse enda mer «forskning og utvikling» slik at vi i fremtiden kan utveksle enda mer erfaringer og dermed videreutvikle nye enklere og raskere metoder. 
 
Hva er så nytt?
Grunnfilosofien i hurtigfrigjøring med kjettinger er den samme. Målet er og få en fastklemt, kritisk skadet pasient, raskt ut av bilvraket. Vi bruker fortsatt de samme prinsippene med mothold, svekking av karosseriet og vinsj. Det nye er:
1.    Vi bytter nå til 2 like to-part kjettinger. Dette gjør det enklere og mer oversiktlig. Det er samme hvilken kjetting som festes foran eller bak. Vår erfaring gjennom alle disse årene viser at det er flere som har vært usikre på hvordan de gamle kjettingene skulle festes inn.
2.    Vi fester nå ikke kjettinger rundt rattet. Vi har trukket på ca. 4500 biler siden 2003. På ca. 10-12 biler har vi sett at rattet kan ryke. Dette er en risiko for pasientene. Tidligere har vi hevdet at det var viktig å få rattet tidlig bort fra pasienten, men vår erfaring tilsier at rattet kommer like fort vekk fra pasienten ved å trekke i kun A-stolpene. Svenskene har gjort dette lenge og har vært kritiske til vår metode lenge.
3.    Vi innfører nå bruk av snaremetode på innfesting i stolpene (se tegning). Vi har testet ut dette og sammenlignet det med å legge kjettingen to ganger rundt A-stolpene. Snaremetoden gjør at det strammes mer og mer etter hvert som trekkreftene eventuelt økes. Hvis en må trekke langt (overtrekke) så sitter dette bedre. Dette er også tidsbesparende.
4.    Vi svekker alltid karosseriet ved å svekke under nederste dørhengsler på begge sider. Dette reduserer trekkreftene og er spesielt viktig på nyere biler og tyngre kjøretøy.

Hvordan brukes metoden:
1.    Vi legger en 2 parts kjetting i begge c-stolper og strammer opp bak.
2.    Vi fjerner frontrute med bajonettsag og vipper denne opp på taket.
3.    Vi legger en 2 parts kjetting på begge A-stolper med snareløkke, strammer inn 5-10 cm på kjettingen på skadet side slik at den tar med den skadde siden først.
4.    Så åpner vi dører og klipper høyt oppe på A-stolpen. Svekker deretter under nedre dørhengsel. For å bli mest mulig effektiv foreslår vi å bruke bajonettsag når frontrute fjernes (må gjøres på nyere biler). Når en er ferdig med ruten, kappes A-stolpen på frisk side med bajonettsagen. Svekking under nedre dørhengsel på frisk side kan også med fordel gjøres med bajonettsag. Mange brannvesen har bare en saks og ved å bruke bajonettsag på A-stolpe og svekking av karosseri på frisk side kan man jobbe parallelt og dermed bli mer effektiv. 
Ulempen med bajonettsag er at den bråker mye. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
5.    Vi anbefaler bruk av kasteblokk (halverer trekkreftene på vinsj) og lang ledning på fjernkontroll på vinsj slik at utrykningsleder kan kjøre vinsjen og samtidig ha god kontakt med pasientansvarlig.
6.    Ved bruk av den nye metoden anbefaler vi å trekke lengre slik at det blir større rom rundt pasienten. Dette gjør ut løfting av pasient mer skånsomt og det går raskere.

De nye 2 part kjettingene er av samme kvalitet og med samme sertifisering som de gamle kjettingene. Kjettingene har en bruddstyrke på ca. 10 tonn hver og er sertifisert for løft. Under testing, hvor vi bruker tonnmeter for å verifisere trekkrefter, har vi aldri vært over 3,6 tonn. 
Fordelene med denne nye metoden er at den er enklere, sikrere og raskere. Ulempen er at den kan være mer avhengig av et rettere trekk.
Vi har ofte fått følgende spørsmål av brannmenn rundt om i Norges land; Hvorfor trekker dere ikke i begge A-stolper og slutter å ta med rattet? I utgangspunktet var vi kritiske, men etter å ha fått mer erfaring og selvstendig testet denne nye metoden mener vi det er riktig å bytte. Vi vet at flere store brannvesen i Norge allerede har innført bruk av en slik metode. Vi testet og prøvde dette på ca. 30 objekter og vi fant ut at dette er enklere og svært tidsbesparende.

Vår rolle
En kan godt stille seg spørsmålet om SNLA skal påta seg rollen med å drive denne form for utvikling og utdanning. Er det riktig at SNLA som en privat organisasjon skal påta seg slike samfunnsoppgaver? Vi er uten forbehold enige i at dette ikke burde være SNLA sin oppgave, samtidig forbeholder vi oss retten til å påta oss rollen som pådriver og advokat for et bedre akuttmedisinsk tilbud til den norske befolkningen. Hvis denne pådriverrollen betyr at vi må påta oss oppgaver som det offentlige Norge ikke er i stand til å fylle selv der vi ser det nødvendig, så er nettopp det pådriverens rolle. Målsetningen til SNLA er imidlertid alltid at samfunnet og det offentlige tar sitt ansvar og overtar der vi har satt i gang. Det er verdt å merke seg at SNLA som pådriver har fått utrettet svært mye siden oppstarten i 1977.
SNLA ønsker å vise dere denne enklere metoden når vi besøker dere på et TAS-kurs i tiden fremover. Det viktigste for oss alle er at sikkerhet, tidsfaktorer og enkelhet blir bedre for våre pasienter i fremtiden. 
Vi kan ikke stoppe nyutvikling, men dere står fritt til å velge hvilken metode dere selv vil bruke i fremtiden. Det viktigste er at dere trener sammen og har ulike verktøy/metodebruk godt forankret i ryggmargen.

COMMENTS