Johnny Breivik
45 år
Yrkesbakgrunn fra Forsvaret med utdanning på befalsskole og krigsskole.
Utdannet bygningsingeniør og senere påbygning som branningeniør.
I 1993 leder for Hammerfest brannvesen og ansvarlig for drift av flyplassen.
Fra 1998 leder for forebyggende avdeling i Bergen brannvesen.
Fra 2001 varabrannsjef og leder for beredskapsavdelingen i Bergen brannvesen.
Fra 2006 assisterende direktør i Telle Gruppen AS og daglig leder av to datterselskaper innen boligproduksjon, prosjektering og prosjektutvikling.
Fra oktober 2011 brannsjef i Bergen brannvesen.

Du kom tilbake til Bergen brannvesen etter fem år i det private næringsliv – hvilke inntrykk ga det?
– Umiddelbart så var det Hovedbrannstasjonen og mulighetene denne gir. Det har brannvesenet som organisasjon vokst på. Fra det private næringsliv tar jeg med meg fokuset på gode kvalitetssystemer på alle tjenester vi leverer og her er nok det største forbedringspotensialet. I dag har vi gode systemer for HMS, men ikke for den totale kvaliteten på jobbutførelsen. Jeg har et ønske om mer kvalitetsledelse som styringsprinsipp.
Du har gjort noen organisasjonsmessige grep etter at du kom tilbake, hvorfor?
– Målet er å sikre en optimal utnyttelse av brannvesenets kompetanse og kapasitet og for å oppnå det må det være tydelig hvem som har ansvar for utførelse og hvem som har ansvar for tilrettelegging. Brannvesenet har tradisjoner for hierarkisk oppbygging, mens jeg ønsker mer matrisestyring og utnyttelse av kompetanse på tvers. Et tiltak er å sette sammen team med personell fra ulike avdelinger for å løse konkrete oppgaver. Da oppnår vi å bygge ned skottene mellom avdelingene og vi fremstår mer enhetlig overfor publikum.

Du endret navnet på beredskapsavdelingen til operativ avdeling. Hva ligger i dette?
– Beredskapsavdelingen var en tung avdeling med alle beredskapsrelaterte tjenester, inkludert støttefunksjoner, som for eksempel drift og vedlikehold.. Med operativ avdeling ønsker vi å rendyrke utrykningstjenester, mens støttefunksjonene er lagt til avdeling for lederstøtte og tekniske tjenester. Dette er en stab som har hovedfokus på lederstøtte og annen støtte for våre tjenesteproduserende avdelinger.
– Beredskapsbegrepet er i dag mer omfattende enn de tradisjonelle oppgavene brannvesenet har hatt. Varabrannsjefen har blant annet fått ansvaret for det utvidede beredskapsbegrepet og ansvaret for vår aktivitet innen ROS-arbeidet. Med dette håper vi å unngå at ”blålysoppgavene” får alt fokus på bekostning av andre viktige beredskapsoppgaver.

Det ble for ti år siden gjort et stort stykke arbeid for å se på felles brannvesen i regionen. Etter dette har lite skjedd. Vil du ta skritt for å se på regionalt samarbeid igjen?
– Samfunnsutviklingen og infrastrukturen representerer et potensial for bedre utnyttelse av ressursene i regionen. Nå har vi akkurat fått en henvendelse fra Osterøy kommune som ønsker et samarbeid og dette vil vi selvsagt vurdere. Jeg tror at en utvikling med større brannvesen/brannvernregioner tvinger seg fram og at brannvernkartet ser annerledes ut om noen år.
Det er pekt på at de store brannvesen bør ha en mer regional og til dels nasjonal rolle i forhold til store og komplekse hendelser. Er dere klare for dette?
– Bergen brannvesen har i dag allerede en betydelig – dog ikke formalisert – regional rolle ved at vi rykker ut til drukninger, sokninger, ras, ulykker, branner, farlig gods mm i regionen. Dette må vi følge opp ved å få organiseringen og det formelle rundt slike beredskapsoppgaver på plass. Bergen brannvesen kan ikke – og skal ikke – dekke utgiftene til denne beredskapen alene. Generelt så mener jeg at staten burde hatt et større og tydeligere fokus på vårt fagfelt enn tilfellet er i dag. Nå er hver kommune sin egen ”lykkes smed” i forhold til risikovurdering, beredskap mm.

Det ble nylig lagt fram forslag til utdanningsreform. Hvilke kommentarer har du til denne?
–    Vi har aldri kommet så langt som nå med et konkret forslag til ny utdanning. Dette er et kjempegodt utgangspunkt som vil gi vårt fag et sterkt løft. Forslaget er balansert og fornuftig helhetlig. Jeg er positivt overrasket over forslaget og mener utvalget har gjort en god jobb. Nå er det viktig å ikke dvele ved detaljene, men heller samle oss om forslaget og sørge for de nødvendige vedtak.
Det ble også lagt frem en NOU om brannforebyggende arbeid mot risikoutsatte grupper, Trygg hjemme. Hva er dine synspunkter til forslagene i denne?
–    NOUèn har gode intensjoner med fornuftig og riktig fokus. Det er positivt at det legges opp til en større grad av risikobasert tilsyn slik det gjøres i resten av samfunnet. Utfordringen er å få alle bidragsyterne til å dra i riktig retning.
–    Når det gjelder det helt konkrete forslaget om avvikling av tvungen feiing så mener jeg det er riktig å vurdere hyppigheten, men likevel opprettholde et minimum. Jeg mener også at det er riktig å benytte beredskapsstyrken mer i det forebyggende arbeidet enn i dag.

Det har vært vist til at kollektiv redningsledelse ikke fungerer som forutsatt ved at brannvesenet ikke innkalles. Hvilken rolle mener du brannvesenet bør ha i redningsledelsen?
– Kollektiv redningsledelse er utvilsomt viktig for at oppgavene skal løses godt, men vi skal samtidig ikke frata politiet deres ansvar. Brannvesenet er den viktigste redningsressursen på skadestedet og da er brannsjefens kompetanse nødvendig for at redningsledelsen fatter de riktige beslutningene. Det er spesielt viktig når de sjeldne hendelsene oppstår å få inn riktig kompetanse for å få best mulig resultat.
– Jeg vil likevel si at per i dag opplever jeg ikke dette som konfliktfylt her i Bergen. Det er lenge mellom hver gang vi innkalles, og dette kunne nok vært bedre, men vi har en god dialog i redningsledelsen og i SAMRED.

DSB skal ha en tydeligere rolle. Hvilke forventinger har du?
– Som nasjonal brannmyndighet, har de størst mulighet til å påvirke politiske beslutninger og veivalg. Vi i brannvesenene må være flinke til å supplere DSB og komme med tydelige innspill. Brannsjefsforumet – med sjefene fra de største byene – er et positivt initiativ fra DSB og det er en gylden mulighet for oss til å drøfte fokusområder. Det er også viktig at DSB arrangerer Brannvesenkonferansen slik de startet med i år. Så tror jeg at Anne Rygh Pedersen, som ny avdelingsdirektør med bakgrunn fra politiet, kan tilføre mye med sin varierte bakgrunn.

Hvilket fokus og mål har du for Bergen brannvesen?
– Det overgripende målet er å innfri de forventinger som innbyggere og myndigheter har til oss. Samfunnsutviklingen viser at det blir stadig færre kommunale etater og brannvesenet er snart de eneste igjen som tenker beredskap og har personell som kan utføre praktiske oppgaver. Dette må vi være bevisste på, ta rollen og være synlige i samfunnsdebatten. Det er ikke minst viktig i dag når beredskap i media er likelydende med politi. Brannvesenets rolle må ikke undervurderes og som brannsjef og representant for Norges nest største brannvesen må jeg sammen med kolleger fra hele landet være tydelige på dette.