Det er siden tidenes morgen diskutert samarbeid for branntjenesta i Hallingdal, noen ganger for deler av tjenesta og andre ganger om hele brannvesenet. I tre tilfeller har dette medført resultater – felles overbefalsvakt for brannvesenet i Hol og Ål, felles branntjeneste mellom kommunene Hemsedal og Gol (IKS) og felles forebyggende tjeneste mellom branntjenesta i Hemsedal, Gol og Ål.

Erfaringene med disse samarbeidsformene har utvilsomt vært gode og da Ål kommune ble den lykkelige medeier av en Heimevernskole i 2002 ble det på nytt fart i diskusjonen om ei felles branntjeneste i Hallingdal. Etter initiativ fra Ål kommune ble det opprettet ei arbeidsgruppe som fikk til mandat å lage nytt branndokument for kommunene med oppdatert ROS-analyse og det skulle utarbeides en selskapsavtale for et nytt selskap. Nes og Flå kom raskt til at de hadde ønske å se på en egen løsning i nedre del av Hallingdal og ble dermed ikke med i arbeidsgruppa.

Etter mye bra arbeid med mange arbeidsmøter, informasjonsmøter med mannskap m.v., er en i disse dager i full gang med den politiske behandlingen der Hemsedal kommune er først ute med positivt vedtak i kommunestyret.
Et nytt brannvesen vil ha et innbyggertall i sin region på 15.640, fem tettsteder med krav til brannstasjon, et areal på 4.345 km2 og 290 særskilte brannobjekt (ca 90 a2-objekt).

Regionen er en turistdestinasjon og risikoen er stort sett lik i alle kommuner. I enkelte perioder vil det være opp mot 100.000 «innbyggere» fordelt på hotell, hytter, campingvogner, private hus m.v. Dette medfører større belastning enn for en kommune som i utgangspunktet skal dimensjoneres for 15.000 innbyggere. Et resultat av dette er at vaktberedskapen er heva, stillingsprosentene for tilsynsavdelingen og lederstillingene er større enn minstekravet m.v.

Nytt selskap/Torpomoen rednings- og øvingspark

Et eventuelt nytt interkommunalt selskap (IKS) vil med sine fem stasjoner få 94 deltidsmannskap/befal og åtte fast tilsette. Adminstrasjonen vil bli etablert på Torpomoen rednings- og øvingspark (TRØ) i Ål kommune. Dette er en nedlagt Heimevernskole med topp moderne fasiliteter.
Torpomoen rednings- og øvingspark er i dag et selskap som satsar mot bedrifter innen HMS både som kundemasse og som leietakere som igjen skal generere drift ved senteret. TRØ kan tilby kurs, øvelser og seminar innen alt fra glattkjøring på islagt vann til brannøvelse for bondekvinnelaget.
Lokalisering av ei felles branntjeneste på Torpomoen var naturlig med tanke på at dette var midt i regionen for de kommunene som skal samarbeide.

Ofte er lokalisering av administrasjonen for IKS’et et av de vanskeligste temaene.
Det ble tidlig i prosessen bestemt at ei eventuell samlokalisering av branntjenesta skulle ha en organisasjonsmodell som et IKS. Et IKS er organisert med et representantskap som øverste organ (representerer eier), et styre som skal følge opp drifta og en daglig leder.
Andre organisasjonsmodeller som vart vurdert var et interkommunalt samarbeid etter kommunelova § 27 eller der kommunene kjøper tjeneste av en vertskommune. Ved vertskommune vil en måtte betale merverdiavgift på forebyggende tjeneste, noe som utgjør en betydelig del av det totale budsjettet og det er dermed ikke en aktuell organisasjonsform.

Interkommunalt samarbeid etter kommunelova § 27 medfører at selskapet ikke er et eget rettsubjekt og arbeidsgiveransvaret er lagt til hver kommune. Ut fra de erfaringer som Hemsedal og Gol brann- og redningsteneste hadde med denne organisasjonsmodellen i perioden 1999-2003, ble dette en organisasjonsform som ikke var ønskelig.

Fordeler og ulemper

Det er helt klart både fordeler og ulemper med en sammenslåing av to eller flere brannvesen og det kan også være fordeler som noen ser som ulemper. Det er viktig å løfte diskusjonen opp fra personnivået og fokusere på hva som er best for branntjenesta. Fordeler som arbeidsgruppa kom fram til var:

et større brannvesen med et større fagmiljø vil føre til:
en vil få hele stillinger fremfor brøkdelte stillinger.
en vil lettere kunne heve kompetansen til hverandre.
tjenesta overfor innbyggere og næring vil bli mer ensartet og dermed forutsigbar.
en vil lettere rekruttere nye ansatte på grunn av et større fagmiljø.
opplæring av eget mannskap vil bli bedre og en kan lettere opparbeide spisskompetanse.
en er mindre sårbar dersom noen slutter i stillinga da en har flere i samme avdeling.
en vil stå sterkere overfor de utfordringer branntjenesta står overfor i tida som kommer:
brannvesenet er også ei redningstjeneste utover det som går direkte på trafikkulykker. Dette medfører større krav til fagkunnskap for mannskap og opplæring.
i det forebyggende arbeidet skal en kjenne til både nye og gamle lover/forskrifter og en må «forstå» et bygg som er på-/ombygd både 10 og 15 ganger etter risikomodeller og analyser.
det er et krav til stadig bedre HMS-system som skal fange opp «alt» og sikre gode arbeidsvaner, ansvarsforhold og kvalitet i arbeidet.
media/presse fokuserer mer og mer på brannvesenet som medfører at brannvesenet må til en hver tid være på høyde med situasjonen.
brannvesenet er ikke lenger et venstrehåndsarbeid. Det er tilnærmet de samme kravene til et brannvesen med 16 deltidsmannskap og brannsjef i 30 % stilling som for et yrkesbrannvesen.
økonomisk vil en kunne budsjettere mer forutsigbart enn for et mindre brannvesen.
da brannvesenet i all hovedsak utfører lovpålagte og konkrete oppgaver egner dette seg godt for samarbeid på tvers av kommunegrensene.
et samarbeid er også i tråd med de krav som er sett i dimensjoneringsforskrifta §§ 2-1, 3-1 og 4-1 som sier at kommunene skal søke samarbeid.
en vil få et bedre brannvesen for de samme pengene som om en hadde vært alene som følge av bedre ressursbruk.
Ulemper som arbeidsgruppa kom fram til var:
det vil bli større reiseavstander for kunder som skal til brannvesenet og for ansatte som skal på tilsyn og lignende. Sistnevnte medfører større reisekostnader.
det blir større avstand mellom ledelsen/administrasjonen og hver enkelt brannstasjon.
branntjenesta er ikke etablert i nærheten av kommuneadministrasjonen og tjenestene som allerede er etablert der.
etablering av IKS kan medføre at kommunene føler at de mister styring og oversikt. Med mange IKS i en kommune kan dette medføre uoversiktlige forhold.

Fordelingsnøkkel:

Fordelingsnøkkel i et IKS som omfatter brannvesen bør i utgangspunktet ikke være noen stor diskusjonen da kostnadene allerede vil være bundet opp mot branndokumentet for hver kommune. Det vil si at stillingsstørrelser er bestemt, vaktordning er fastsett, stasjonsplassering er avhengig av tettsted, sykehjem m.m.
Fordelingsnøkkel etter innbyggertal har ikke vært en diskusjon da dette ville slå skeivt ut. Til dømes koster drift av en brannstasjon det samme i en kommune med 10.000 innbyggere som for en kommune med 5.000 innbyggere (det er selvfølgelig nyanser med tanke på alder på bilpark, antall biler m.v.).

Lønn og pensjon

Et av de store spørsmålene i forhold til mannskapet vil være hvilken avtale en ny arbeidsgiver vil kunne tilby. Hvis IKS’et skal overta pliktene til kommunene vil den kommunen med den beste ordningen legge føringer i forhold til lønn og godtgjørelse for de øvrige kommunene.
Da det i 2004 ble et «godt år» for brannkonstabelen og et «dårlig år» for den som sitter med pengesekken, har spørsmålet om lønn og godtgjørelse løst seg selv i vårt arbeid. Samtlige kommuner ligger i dag under den nye minstelønnsgarantien for brannkonstabler.
Et annet spørsmål som har stått sentralt er om pensjonsordningen forsvinner når man ikke er tilsett i kommunen lenger. Man kan være ansatt i kommunen og ha deltidsjobb i et IKS. Dette er en intern avtale mellom selskapet og kommunen der kommunen må melde inn til KLP om pensjonsgivende inntekt. Noe som kom frem under diskusjon om lønn, godtgjørelse og arbeidstid var at det var stor variasjon på tolkning av SFS 2404. Dette gjorde et stort utslag i avlønning av mannskap og overbefal. SFS 2404 er i utgangspunktet oversiktlig, men kommer kanskje utenfor det som lønnsavdelinga i kommunen holder seg à jour på.

Innsparinger

Ved å etablere ei felles branntjeneste er det fra politisk hald ofte en forventning om at en skal redusere brannvesenet sine kostnader betydelig. I vårt tilfelle var argumentasjonen frå arbeidsgruppa at vi ville få ei bedre branntjeneste for det samme budsjettet som vi hadde hver for oss.
Det er ofte vanskelig å redusere kostnadene med bakgrunn i at stillingsprosenter er fastsett i forskrift, stasjonsplassering er knytt mot tettsteder, antall mannskap og vaktordning er knytt mot forskrift m.v.
En politiker kan komme til å spørre om hva som er poenget med samarbeid dersom dette ikke medfører noe inntjeningspotensial. All verdens faglig utbytte kan her komme til kort.

Et anna forhold som arbeidsgruppa har brukt mye tid på er å få synliggjort at det på papiret vil se ut som om brannvesenet koster mer ved sammenslåing enn om en står alene. Dette er fordi mange av kostnadene for brannvesenet i dag ligger f.eks. i teknisk etat, sentraladministrasjonen m.v. Dette kan være kostnader som brannsjef (kombinert med teknisk sjef), kontorkostnader, medlemskap i KS, forsikringer, kontorleie, revisjon m.m.

Jeg vil oppfordre andre til å vurdere felles branntjeneste for å løse de oppgaver som brannvesenet står overfor i tida som kommer. Det er viktig i en slik prosess å spille med åpne kort og ta tak i vanskelige tema før man er kommet for langt i prosessen.
I dette innlegget er det mange forhold som jeg ikke har kommet inn på da spalteplassen er begrenset, men for andre i «giftetanker», ta kontakt med oss eller andre som har vært gjennom en slik prosess og be om erfaringer.

Publisert: 03-09-2004