Som tidligere brannsjef i Lillehammer og Øyer kommuner, er den siste tids hendelser på våre hovedveger, blitt en ny bekreftelse på den følelsen vi hadde av ensidig diktat under planlegging av den viktige fire kilometers Øyertunnelen på ny E-6, og med unødig dårlige sikkerhetsløsninger som resultat.
Brannvesenets klare holdning til sikkerhet var hele tiden, at denne tunnelen skulle ha nødutganger slik fornuften tilsa, og i samsvar med dimensjoneringskravet i EU-direktiv for tunneler. Det folk flest ikke vet, er at Statens vegvesen etter påtrykk, først sa seg enig i kravet, og fremmet reguleringsplan inneholdende to fullprofil-løp med nødutganger. Løsningen var anbefalt av alle ansvarlige instanser, og hadde støtte blant vegvesenets egne tunnelspesialister, og var en fornuftig og god løsning i overskuelig fremtid.

Året etterpå ble brannsjefen innkalt i hastemøte med vegvesenet, og da ble det slått fast at, reguleringsplanen var trukket, og ny revidert plan med endring til ett løp uten nødutganger, ville bli fremmet om kort tid. Begrunnelsen var at man lå under dimensjoneringskravet på 8000 årsdøgn/ÅDT, og at man ville spare 50 millioner. Samtidig ble påstanden servert om at 8000 ÅDT ikke vil komme før om 14 år. Det man ikke sier, er at det eksisterer topper hver sommer som ligger langt over 8000 ÅDT allerede. Man sier heller ikke mye om ekstrakostnaden på flere hundre millioner, ved å bygge i to etapper. Det var ikke vanskelig å finne folk innenfor vegvesenet, som var uenige i kuvendingen, men i vegvesenet er det god disiplin og gode tradisjoner for munnkurv.

Samtidig ble det presentert en risikoanalyse utarbeidet av et selvoppnevnt utvalg med ansatte fra Vegdirektoratet. Her kan man lese at en stor ulykke ikke vil inntreffe mer enn hvert 100 år! Kravet til sikkerhet er da satt i forhold til dette. Til sammenligning er Oslofjordtunnelen vurdert ut i fra en 40 års syklus på store ulykker, noe som har vist seg å være helt urealistisk. Hovedproblemet er et alt for bratt løp i forhold til tungtrafikken, som er betydelig. Vegmyndighetene og samferdselsministeren vet alt om dette. Risiko- og sårbarhetsanalysen for Øyertunnelen berører heller ikke, at om lag halvparten av all farlig gods-trafikk mellom nord og syd går på E6, og det var ingen i utvalget med særskilt brannfaglig bakgrunn. Analysen var etter mitt skjønn, et rent bestillingsverk.

Feil prognoser og gale statistikker
I VG og Aftenposten har vi tidligere i år fått presentert innrømmelser om at Vegdirektoratet ved dimensjonering av sine byggesaker bruker feil prognoser og gale statistikker. Det påfallende er at tallene alltid gir dem billigere løsninger enn hva riktige tall ville ha gjort. Det er grunn til å påstå at det finnes en kultur i vegvesenet for å forlede og fortie upassende fakta.
Oslofjordtunnelen er i så måte ett godt eksempel. Alle brannfolk med fartstid, vil huske daværende brannsjef Rosèn sin ensomme kamp for krav til sikkerhet i tunnelen på planleggingsstadiet. Blant annet krevde han video-overvåking, noe Vegdirektoratet så som helt unødvendig og bortkastet. Tunnelen blir i dag konstant overvåket fra vegtrafikksentralen i Oslo. Man har også installert bevegelsesdetektorer, for å få raskt varsel om stopp i tunnelen. Brannsjefens krav om sikkerhet, og advarslene da han ble motarbeidet, bør være til ettertanke i Vegdirektoratet.

Når det gjelder munnkurv, så kunne avisen GD fortelle at flere ansatte i Vegvesenet fikk munnkurv under flommen som stengte E-6 i juni. Så kom ministeren på banen og kunngjorde at det var beordret nye utredninger, men hun forsikret samtidig at hun følte seg trygg i norske vegtunneler. Det hun ikke sa, er at eksisterende vegtunneler har et utbedringskrav på 50 til 100 millioner liggende uløst. Mye av kostnadene har med sikkerhet å gjøre.
Det skal bli spennende å se om den av Vegdirektoratet selvpålagte trafikktelling ved Øyer-tunellen vil bekrefte, at nytt løp med nødutganger ikke behøver å bygges før om 14 år, slik Vegdirektøren hevder. Vi får håpe han har fått riktige statistikker denne gang, og det er ikke vanskelig å finne fagfolk som er uenige i de vurderinger som er gjort, og de beslutninger som er tatt.
Like spennende blir det om det da forsøkes en forhaling i tid, eller om nytt løp med nødutganger står klart i tide. Hvis så ikke skjer, har Vegdirektøren sagt at tunnelen må stenges. Da kan man vel si at vi har fått oppleve en ny solid skivebom?

Davids kamp mot Goliat
Det alvorlige spørsmål i denne sammenheng blir: Dersom de anlegg som dimensjoneres og bygges, er basert på feilaktige grunnlag, så gir vel dette grunn til bekymring? Og til landets brannsjefer som får eller har tunneler i sitt ansvarsområde; dere har ett stort ansvar for å få til tunneler med god nok sikkerhet, og dere må være forberedt på Davids kamp mot Goliat.
At ikke støtten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som skal overvåke sikkerheten, er god nok gir også grunn til bekymring. Dette direktoratet er tydeligvis blitt like politiske, som kollegaene i Vegdirektoratet.

De nyeste tunnelene i dag, ligger på de nye firefelts motorveiene i Østfold og Vestfold. Den høye sikkerhetsmessige standarden her står i grell kontrast til en rekke lange ett-løps tunneler rundt om i Norge, hvor det bare kan være et tidsspørsmål før det skjer noe alvorlig.
Inntil Vegdirektoratet slutter å gå på akkord med sikkerheten i vesentlige tunneler, er det grunn for alle berørte parter å holde fokus på nødvendig brannsikkerhet og rømningsveier. Slik det er nå gambles det med liv og sikkerhet, til fordel for politisk betonte og økonomiske forsetter.
Det kan skje verre ting enn at underdimensjonerte tunelltak raser sammen, eller at telehiv tar nybygd hovedveg, eller at vannet stenger en for lavt bygget E6. Og hvorfor skal alltid de løsninger man setter ut i livet være dårligere enn det som gir den optimale sikkerhet?
Vi får håpe ikke norske vegbruer er dimensjonert på samme måte!