Men DBE ønsker at kommunene selv skal finne løsningene og 3. september gikk det ut brev fra DBE hvor de ber kommunene sette seg ned og finne hvilken fremtidig sentral de ønsker i sitt område. Innen utgangen av året skal kommunene selv finne løsningen, hvis ikke vil DBE bruke §16 i den nye brann- og eksplosjonsvernloven til å bestemme lokalisering av fremtidig 110-sentral. I noen områder av landet forventer man fra DBE sin side ingen problemer, mens i et 10-tall regioner er det allerede til dels heftige diskusjoner.
– Den viktigste grunnen til reduksjonen av 110-sentraler er at antall politidistrikter er redusert til 27 stykker. Og da vil det være urimelig hvis ikke vi bestreber oss på å samordne alarmregionene mest mulig, sier avdelingsdirektør Finn Mørch Andersen til ”Brannmannen”. Det vil i mange tilfeller gi kortere varslingstid og dermed raskere hjelp til den nødstedte. Større regioner vil også medføre at færre mobiltelefonanrop kommer feil. En annen viktig grunn til at vi ønsker å redusere antallet 110-sentraler, er fordi vi må ha strukturen for 110-sentraler på plass før en eventuell TETRA- oppbygning, som kan starte allerede i 2004.
Dekningsområde for dagens 41 110-sentraler varierer i dag fra ca. 20.000 innbyggere og opp til 500.000 innbyggere. En del av de små sentralene har kun 1-manns betjening som gjør det vanskelig å overholde myndighetenes krav til oppfølging av innringer samtidig som man skal kunne alarmere og kommunisere med innsatsstyrken. I tillegg er det sterke argumenter for at større sentraler gir økt erfaring, mer rekruttering og de er billigere.
– Vi forventet helt klart høy temperatur i noen regioner, men vi har tro på at kommunene selv vil finne løsninger, sier Mørch Andersen. Hvis vi blir nødt til å gå inn og foreta en beslutning, vil vi legge vekt på hva de kommuner som skal tilknyttes sentralen mener. Videre må vi vurdere alle sikkerhetsmessige sider ved driften, som teletekniske forhold og kvalifikasjoner for personellet.
– Forhåpentligvis ender vi opp med ca. 20 sentraler, men antallet kan også være færre. Noen steder er ikke politidistriktet sammenfallende med regionen for interkommunalt utvalg for akutt forurensning og dette må vi se på i samråd med SFT.
– 110-sentraler som dekker mindre enn 200.000 innbyggere vil trolig få problemer med fagkompetanse og kvalitetssikring av tjenesten, sier Mørch Andersen.
Allerede 1. oktober skulle kommunene gi en tilbakemelding til DBE om hvordan arbeidet forløper.
Men hvorfor bruker DBE så korte tidsfrister, kunne man ikke avvente beslutning om felles nødnummer 112?
– Vi har ingen andre hensikter med nødmeldingstjenesten enn best mulig tjeneste for den nødstedte. Da er dette fornuftige ting å gjøre på grunn av bedre sikkerhet og raskere varsling. Det ligger ingen økonomisk risiko i dette for kommunene fordi det krever ingen særskilte investeringer som ikke kan forsvares gjennom reduserte driftskostnader. En parallell til vårt arbeid foregår også i helsetjenesten og politiet.
Hvordan forløper prosessen ute i kommunene?
– Det er stor møteaktivitet, og vi er selv tilstede fra DBE mange steder. Vi føler at det er stor tilslutning til våre prinsipper om større sentraler, men lokaliseringsspørsmålet er det vanskelige når det er flere alternativer. Vårt håp at kommunene blir enige om prinsipper om beslutning for lokalisering og at de gjennomfører en beslutningsprosess med bakgrunn i disse prinsippene, sier Mørch Andersen.
COMMENTS