Stavanger brann- og feiervesen

Stavangers første brannkorps ble etablert i 1866. Brannvesenet hadde ved etableringen en styrke på 12 mann. I tillegg var det en reservestyrke på 56 mann. Brannfolkene bodde på stasjonen med hele familien, og var nesten alltid på jobb.  Derfor var det få i byen som ville ha jobben, og de fleste brannfolkene i Stavanger kom ifra landsbygda. På den tiden var det en militær stil over brannvesenet, og en brannkonstabel i full mundur med brannøksen på skulderen paraderte stadig opp og ned foran bygningen.
I tillegg til det faste korpset fantes det et borgervern som besto av 340 mann.  Disse var delt inn i forskjellige grener, og bar skilt på brystet som symboliserte hvilken avdeling de tilhørte.
I 1882 flyttet brannvesenet inn i ny brannstasjon sammen med politiet, som var kommunalt, og ingeniørvesenet.  Stasjonen lå fortsatt midt i sentrum, rett over den første stasjonen, som lå ved Stavanger Domkirke.

18. desember 1956 var det imidlertid slutt på en 74- årig tilværelse i byens andre brannstasjon.  Alle vognene kjørte i kortesje rundt Breiavannet før de kjørte ut til den nye brannstasjonen på Ladegårdsveien, der hovedbrannstasjonen ligger i dag.  
I 1983 og 1984 ble det opprettet to nye bistasjoner på Forus og Kvernevik, som også skulle dekke slokking i Sola og Randaberg kommuner.  
Siden 1866  har Stavanger brann- og feiervesen vokst til å bli landets fjerde største brannvesen i en region kjent for oljevirksomheten. I dag dekker Stavanger brann- og feiervesen totalt ca. 140.000 innbyggere i kommunene Stavanger, Sola og Randaberg. Gjennom en årrekke har Stavanger brannvesen hatt ansvaret for all brannberedskap i disse to nabokommunene. 
Stavanger brann- og feiervesen har 136 ansatte som er organisert i beredskapsseksjonen, brannforebyggende seksjon og feiervesenet.

Beredskapsseksjonen
Beredskapsseksjonen med sine 88 utrykningsmannskaper ledes av varabrannsjef Anne Hjort. Stavanger har tre brannstasjoner, Hovedstasjon, Forus og Kvernevik. Brannstyrken består av vaktlag på 22 fordelt med minimum fire mann på Forus og Kvernevik og minimum ni mann på Hovedstasjon. 
I fjor opphørte kvelds-, natt- og helgevaktene på brannbåten ”Nøkk” etter en strid som gikk helt til Høyesterett om hvor brannmannskapene var ansatt. Stavanger kommune fikk medhold i saken noe som førte til at brannbåtens mannskaper ble overført til hovedstasjon og styrket bemanningen der. De har fortsatt døgnberedskap på brannbåten fra Hovedstasjonen, men de deltar også på alle oppgaver og utrykninger som brannvesenet utfører.

110-sentralen har ti operatører pluss leder og dekker 13 kommuner i Sør-Rogaland og en befolkning på 192.000 innbyggere. Sentralen er tomannsbetjent  hele døgnet. 3517 alarmanlegg er tilknyttet sentralen som i fjor mottok og formidlet 116.840 alarmer og meldinger. 
En vedlikeholdsavdeling med seks personer har ansvar for materiell, samband, røykvern, stasjoner og vaskeri.
I tillegg til brann- og ulykkesberedskap i Stavanger, Sola og Randaberg, er Stavanger brannvesen vertskommune for farlig-gods beredskap i Sør-Rogaland og de dekker også restverdiredning i samme område og vanndykkeroppdrag i luftambulansens beredskapsområde. I fjor rykket brannvesenet ut 109 ganger til vanndykkerinnsatser.

Utover dette, utfører beredskapsseksjonen en rekke tjenester som utrykning til innbruddsalarm på kommunale bygg, heisalarmer, flaggheising og brannvernopplæring av skoleklasser og barnehager. Stavanger brannvesen var også det første brannvesen i landet som begynte å benytte hjertestartere på sine brannbiler.  I dag har alle de fire mannskapsbilene hjertestarter.
Beredskapsseksjonen hadde i 2001  3.384 utrykninger, noe som var en økning på 15 prosent fra 2000.

Brannforebyggende seksjon
Brannforebyggende seksjon ledes av branninspektør Ståle Fjellberg og har 14 ansatte. Tilsynsdelen har 11 ansatte mens to ansatte har ansvaret for opplæring. I tillegg kommer feiervesenet med 14 ansatte. Feiing utføres også i Kvitsøy og Rennesøy.
Seksjonen oppnådde ikke fullt tilsyn av alle objekter i fjor noe som har sammenheng med at personell fra seksjonen vikarierer i utrykningsstyrken og i 110-sentralen ved ferieavvikling og under sykdom m.m., men seksjonen har likevel sterkt forbedret antall tilsyn i prioriterte objekter. En gledelig utvikling i Stavanger er at dødsbrannstatistikken har blitt betydelig redusert de tre siste år og det er registrert svært lite branner i de særskilte objektene.

Omfanget av andre type oppgaver som utestedskontroll, veiledning, opplæring, informasjon og saksbehandling er betydelig for seksjonen. 
Seksjonen ønsker å satse mer på forebyggende arbeid i omsorgsboliger og de har derfor tatt initiativ til å få innført en lokal forskrift om tilsyn i mindre objekter. Sammen med en bedre dialog med helse- og sosialetaten, har seksjonen tro på at denne forskriften skal kunne medføre bedre forebyggende brannvern for de grupper som er mest utsatt for tap av menneskeliv ved brann.
Opplæringsavdelingen med sine to og en halvt årsverk tilbyr brannvernopplæring til næringsliv, offentlige etater, institusjoner og allmennheten generelt. I fjor ble det avviklet 169 kurs med totalt 2814 deltagere. Forebyggende arbeid og byggesaksbehandling utføres også for Randaberg kommune.

Brannsjef Egil Øverland og hans ansatte er inne i en meget travel hverdag med utstrakt møtevirksomhet i forbindelse med planene om sammenslåing med Sandnes brannvesen og sju andre kommunale brannvesen. Men Øverland stilte villig opp til å svare på noen spørsmål fra ”Brannmannen”.

Hva er din mening om Stortingsmelding nr. 17?
– Det er naturlig med en samordning mellom brannvesen og sivilforsvar. Derfor er det bra at direktoratene knyttes tettere sammen. Men når man ser på utredningene som har kommet om redningstjenesten den senere tid, er det vanskelig å forstå hva politikerne mener. Brannvesenet er dessuten lite nevnt i Stortingsmeldingen.

Er du enig i de nasjonale målsetningene?
– Vi bør fokusere mer på det store antallet boligbranner og ikke minst på de mange eldre som bor hjemme. Jeg mener vi bør frigjøre ressurser fra særskilte tilsyn hvor vi har lagt ned en stor innsats og bruke mer på dette området.

Hvordan er balansen mellom forebyggende og beredskap?
– Tilsynene kan i dag utføres med færre enn ett årsverk per 10.000 innbyggere, men til gjengjeld bør vi bruke mer ressurser på informasjon og motivasjon. Og dette bør være mer målrettet mot enkeltgrupper og objekter. Til disse oppgavene kan både forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen brukes.

Har vi et godt nok ”verktøy” i forskriftene?
– Kravene til dokumentasjon har etter hvert blitt så kompliserte at det blir en stor utfordring å møte disse eller tilbakevise disse ovenfor konsulenter. Det betyr mindre rekruttering internt til forebyggende arbeid. Fremtiden krever rene saksbehandlere som blir veldig spesialiserte.

Hvilken organisering er brannvesenet tjent med i fremtiden?
– Brannvesenet kunne gjerne vært løftet opp på høyere nivå, men jeg har liten tro på fylkes- eller statlige løsninger. Løsningen må være interkommunale selskaper som kan bli store som politidistrikter.

Er du fornøyd med materiellet og øvelsesmulighetene?
– Biler og utstyr er bra og vi har fått avsatt midler til ny brann- og redningsbåt som skal erstatte gamle ”Nøkk” fra 1938. Derimot så er ikke øvelsesmulighetene våre gode nok og vi vurderer derfor et samarbeid med Luftfartsverket på Sola.

Hva er de største utfordringene i fremtiden?
– Vi må få samordnet tilsyn med de andre tilsynsmyndighetene. Samtidig må vi bruke mer ressurser på informasjon og motivasjon. På beredskapssiden ligger utfordringen i å videreutvikle kompetansen. Vi er nå kommet til et metningspunkt når det gjelder ekstraoppgaver, derfor må vi se på utviklingen av spesialiserte enheter i regionen som sikrer god kompetanse.

Hva er de store utfordringene med sammenslåingsprosessen?
– Fra gammelt av har det vært knivinger mellom de store yrkeskorpsene i Stavanger og Sandnes, men dette har vi lagt bak oss og vi har samarbeidet om beredskap med godt resultat den senere tid. 
– Målet vårt er å starte opp det interkommunale selskapet 1. juli neste år. For tiden arbeider de ansatte i en lang rekke prosjektgrupper og ”kjemien” er god. Mye handler om økonomi, men også gevinster med kompetanse og ressurser er viktige i en sammenslåing. Målet vårt er ikke å spare penger nå, men å hindre utgiftsøkninger på grunn av befolkningsøkningen i regionen.
– En stor utfordring er forslag til ny brannordning som skal fremlegges 1. januar 2003. Et viktig element her er fremtidig stasjonsstruktur i det interkommunale selskapet og hvordan stillinger blir plassert og fordelt. Men ingen ansatte bør være urolige fordi en omstillingsavtale sikrer samme lønn og ingen oppsigelser, avslutter Øverland. 

Utrykninger i 2001:
Husbranner       66
Falske/unødige alarmer 1146
Andre branner     248
Brannhindrende tiltak    174
Trafikkulykker      66
Vannskader     159
Akutt forurensing      78
Hjertestarter       15
Trygghetsalarmer      27
Annen assistanse  1401

Kostnader 2001:
Driftsutgifter: 58,9 millioner kroner. Driftsinntekter: 21,6 millioner kroner. Utgift per innbygger kr.330  
 

Bilpark:
Hovedstasjonen beredskap:

I tillegg kommer et antall mindre biler som brukes av feieravdelingen, branntilsynsavdelingen og vedlikeholdsavdelingen samt reservebiler for utrykningsavdelingen.