Evakuering av dyr i brann

HomeBrann

Evakuering av dyr i brann

Det har i de senere år blitt fokusert sterkt på brannrisikoen i landbruket og de tragedier det er når dyr brenner inne. Mange tiltak er iverksatt ved at driftsbygninger moderniseres og brannvarslingsanlegg installeres. Like viktig er det at personellet rundt gårdsdriften og redningsmannskapene, som blir tilkalt ved en brann, vet hvordan de best kan få ut dyra når ulykken er ute.

I den forbindelse ble det 11. mars arrangert et kurs og en samøvelse med landbruksvikarer og personell fra Sarpsborg brannvesen (SBV) som deltagere. Initiativtaker og tilrettelegger for opplegget var underbrannmester Reidar Isebakke fra (SBV). Kalnes jordbruksskole i Sarpsborg ble valgt som kurssted og de skal ha stor takk for måten de stilte opp på.

 

 

Behov for opplæring og øvelse

Landbruksvikarene har lenge hatt behov for kursing i emnet og brannpersonell har liten eller ingen øvelse i evakuering av store dyr på bås. Samtidig var det viktig å studere dyras reaksjon på røykdykkere i en stresset situasjon.
Kurset for landbruksvikarene startet med en time med generelt brannvern og foreleser var branninspektør Jan Granath fra SBV. Deretter foreleste veterinær Jan Gravning om hvordan dyrene bør behandles og hvordan man som fagperson må velge ut hvilke dyr som skal avlives. I tilegg ivaretok han de dyrevernmessige hensyn under øvelsen. En representant fra Gjensidige forsikring informerte om automatiske brannvarslingsanlegg i husdyrrom.

Gjennomføring av øvelsen

Den praktiske gjennomføringen foregikk ved at en del av fjøset ble markert som røykfylt. Her ble det plassert rundt 20 kuer. Man valgte å ikke bruke øvelsesrøyk for dyras skyld. Sensoren til det automatiske varslingsanlegget ble aktivisert med røyk og alarmen gikk hos 110- sentralen. Melding ble også ringt inn på telefon for å være sikre på at brannvesenet hadde mottatt meldingen. Et vaktlag fra SBV var plassert ca. 400 meter unna og rykket ut derifra.
Ved fremkomsten ble brannmester orientert av driftsleder om situasjonen. Et røykdykkerlag ble sendt inn for å løsne på bås-kuene og etter ca. fire minutter var alle dyrene ute. Avløserne sørget for kuene når de var ute og det er viktig å ha folk til dette for å hindre at dyrene går inn i bygningen igjen. Øvelsen gikk helt greit og dyrene fikk en rolig behandling.

Hva lærte vi?

Erfaringene som ble trukket fra øvelsen, er at redningsmannskapene må opptre rolig og ikke stresse. Dyrene reagerte negativt på lungeautomaten på røykdykkerapparatet, prøv derfor å hold pusten mens kjettingen på dyrene løsnes. En god teknikk er å løsne 3- 4 dyr om gangen og drive dem mot døra.

Konklusjon

Alle hadde et bra utbytte av øvelsen og vi i SBV føler at vi står bedre rustet ved et reellt tilfelle i framtida. Dette var et stort og veldig planlagt opplegg, men vi mener at det kan avholdes enklere øvelser ved at brannvesenet får delta når dyra slippes ut om våren. Dette koster ingenting og vil være en verdifull erfaring for brannfolkene.
Avslutningsvis vil vi si at vi håper at øvelsen bidrar til at landbruksnæringen og brannvesenet fortsetter å ta brannrisikoen i landbruket på alvor både ved forebyggende tiltak og ved gode øvelser. Bare på denne måten kan vi få ned tallet på omkomne husdyr i branner i fremtiden.

 

Publisert: 07-05-1999

COMMENTS