Denne delen av det brannforebyggende arbeidet hadde de lokale brannvesen drevet med i mange år, men det hadde ikke vært noen felles plattform for hva brannvernmyndighetene skulle informere om. Det enkelte brannvesen ga brannverninformasjon ut fra blant annet årstider og lokale forhold.
Med pålegget om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i alle boliger og fritidsboliger, fikk vi denne felles plattformen, og samarbeidet mellom de sentrale og lokale myndighetene fikk et felles utgangspunkt i blant annet kampanjene.
Selv om mange i brannvesen følte seg til en viss grad overkjørt i forhold til diskusjonen om hva som er et egnet slokkemiddel, og opplevde at husbrannslangen ble fortrengt til fordel for håndslokkerapparatet (les pulverapparat), fikk vi et felles mål i det å informere om krav til røykvarsler i boliger og fritidsboliger. Samarbeidet mellom de lokale og sentrale myndigheter fikk et løft gjennom blant annet ”Brannvernukene” og ”Bytt batteri-dagen”.
Den direkte foranledningen til FOBTOB, var Stortingsmelding 15 som satte som mål å redusere storbrannskader med 50%, totale brannskader med 30% og antall omkomne i forbindelse med brann med 30%.
Offensiv for å redusere antall branndøde
En arbeidsgruppa oppnevnt av Justisdepartementet i 1994, utarbeidet en rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner. Som et av tiltakene i denne rapporten var foreslått et utvidet samarbeid mellom politiet og fagetatene (brannvernmyndigheten).
Som en direkte følge av dette forslaget til tiltak har Oslo brann- og redningsetat gjennom flere år samarbeidet med politiets etterforskere på et skadested i etterkant av en brann. Parallelt med politiets etterforskning, har brann- og redningsetatens representanter foretatt det vi kaller brannevaluering. Det vil si at våre representanter ser på blant annet hvordan de branntekniske løsninger har fungert. Der det har vært boligbrann, undersøker man også om røykvarsler og slokkemiddel har vært montert, og hvordan det har fungert.
Til tross for flere års intensiv brannverninformasjon, dør fortsatt for mange mennesker i forbindelse med brann. Gjennomsnitt for antall branndøde i Oslo de siste årene ligger på 8. Målsetningen om 30% reduksjon er ikke nådd etter 9 år.
Undersøkelser viser at det fortsatt er ca. 1/3 av boligene som ikke har røykvarsler som fungerer. Videre vet vi at av dem som omkommer i egen bolig i Oslo, mangler over 70% fungerende røykvarsler. Ved å se på den enkelte dødsbrann i Oslo de siste 5 årene, kan vi anslå at 3 av de 8 som årlig omkom, høyst sannsynlig ville ha berget livet dersom boligen hadde hatt en røykvarsler som fungerte.
Strengere reaksjoner ved uaktsomhet
I Oslo politidistrikt har branngruppa opplevd en renessanse den siste tiden. Gruppa er tilført ressurser og ønsker et ytterligere nærmere samarbeid. Gjennom jevnlige møter begynner dette å ta form, og et områdene de ønsker å fokusere på og ta del i, er det brannforebyggende arbeidet. De har lenge gitt forenklede forelegg i forbindelse med tørrkokte kjeler, for å understreke at uaktsomhet ikke aksepteres av påtalemyndighetene.
I et nytt samarbeidsprosjekt, vil politiet gå ut og bøtelegge de som ikke følger forskriftene for brannsikring av egen bolig. På dette området ønsker politiet å understreke eiers og brukers ansvarsforhold ved å utferdige forenklede forelegg i etterkant av en brann med årsak i uaktsomhet og manglende røykvarsler og slokkemiddel.
Dette har selvfølgelig krevd et omfattende forarbeid, og avklaring av formell framgangsmåte.
Først og fremst er det naturlig at brannevalueringsguppa som allerede registerer disse manglene viderefører sitt arbeid, men i forbindelse med mindre branner vil denne registreringen ivaretas av utrykningsstyrken.
Det vil medføre en ny oppgave for våre utrykningsmannskaper, som i tillegg til brannslokkingen vil måtte registrere, i den grad det er mulig, om det er eller har vært røykvarsler og slokkemiddel i boligen det har brent i. Registreringen skjer ved hjelp av et skjema som er utviklet av brannforebyggende avdeling. Det skal tas hensyn til eventuell alderdom, senilitet, beruselse, hvorfor røykvarsleren manglet batteri osv. Skjemaet skal sendes inn så raskt som mulig slik at det ikke går for lang tid mellom hendelsen og en eventuell reaksjon fra politiet.
Hvem vil dette ramme?, vil nok de fleste spørre seg. Verken brann- og redningsetaten eller politiet er i denne forbindelsen ute etter å ramme svakere stilte i samfunnet som eldre mennesker med demens, i sosiale tilfeller eller andre som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Brann- og redningsetaten vil, etter nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle anmelde et forhold dersom forholdene er så grove at forholdene tilsier det. Politiet vil også vurdere de enkelte tilfellene og dimensjonere reaksjonen slik at den er tilpasset vedkommende som har forbrutt seg. En huseier som leier ut mange boliger, og som ikke har montert røykvarsler eller slokkeutstyr, vil få en relativt streng reaksjon i forhold til en eldre pensjonist som kanskje slipper med en påtaleunnlatelse. ”Oppegående” mennesker som i sløvhet eller latskap ikke har dette i orden, vil også måtte forvente en bot.
Prosjektet ble igangsatt 1. mai, og etter ca. en måned er det foreløpig en anmeldelse. Det er også viktig i denne sammenheng å påpeke at hovedhensikten med dette tiltaket ikke er å anmelde mennesker som ikke har røykvarsler eller slokkeutstyr i boligen.
Hovedhensikten er å legge en ny dimensjon inn i det brannforebyggende arbeidet. Alt for mange i samfunnet vårt har så langt ikke forstått betydningen av pålegget om røykvarsler og slokkeutstyr i boliger. Statistikken over omkomne i brann er ikke redusert. Det igjen vil si at vi ikke klart å gjennomføre målsetningen i stortingsmelding 15 om reduksjon av antall branndøde med 30%.
Publisert: 07-05-1999
COMMENTS