Verksgata 31 ligger i sentrum av Stavanger og er en større trebygning i 3 og 4 etasjer med en påbygd murdel i 2 etasjer på baksiden. Fra brannvesenet sin side har det tidligere vært fokus på bygningen på grunn av ulovlig innredede hybler i bygget. Dette forholdet var det ordnet opp i og da det brant var det kontorer, lager og atelier i hovedbygningen og to boenheter i murdelen.
Hoveddelen med fasade i tre mot gaten hadde en grunnflate på ca. 300 kvadratmeter og murdelen var på ca. 100 kvadratmeter.
Da Brannvesenet Sør-Rogaland fikk melding om brannen hadde mannskapsbil fra Stavanger akkurat kjørt ut av stasjonen på vei til automatisk brannalarm. Den ble omdirigert og var på plass på brannstedet i løpet av ett minutt.
Ved fremkomst var det sterk røykutvikling fra vinduene i hovedfasaden. Det kom også røyk fra murdelen av bygningen. Før mannskapene fikk etablert slangeutlegg ble det full overtenning fra andre etasje.
Alle kasernerte stasjoner i Brannvesenet Sør-Rogaland, Kvernevik, Forus og Sandnes ble utvarslet i tillegg til alle Stavangers mannskaper som allerede var på brannstedet. På det meste var 30 mannskaper i arbeid i Verksgata. Flere deltidsstasjoner avløste senere i innsatsen.
Høydemateriell avgjørende
Første tiltak var å få opp høydemateriell med fokus på å hindre brannspredning mot omkringliggende bebyggelse. Vernesonen med tett trehusbebyggelse ligger helt inntil brannstedet og man var redd for at flyvebranner kunne antenne trehus.
– Vi så fort at den delen av bygget hvor det brant var tapt og målsetningen var å få opp høydemateriell slik at de kunne dempe varmen og hindre brannspredning, sier Ståle Fjellberg som var fagleder i brannen.
Høydemateriell ble plassert med en lift på framsiden, en snorkel på venstre bakside ved murbygningen og en stige på høyre bakside mot tredelen av bygningen. Å få plassert høydemateriellet på baksiden tok tid på grunn av parkerte biler som sto i veien.
Mannskaper fra Forus og Sandnes ble satt inn på baksiden for å hindre antennelse i den verneverdige trehussonen.
– Det var vanskelig å danne seg noen oversikt over bygningen, men utfra den kraftige røykutviklingen fra venstre del av bygningen var det tydelig at det ikke var brannvegger tilstede, sier Fjellberg.
Overtenning etter to timer
Røykdykkere ble ikke satt i innsats i startbrannbygningen på grunn av fare for ras fra fasaden. En gravemaskin ble rekvirert og ankom i løpet av en time og tok ned deler av hovedfasaden med grabb. Røykdykkere ble satt inn for å sikre nabobygningen i mur på høyre side av hovedbygningen. Her hjalp murskillet på bakkeplan mot ytterlige brannspredning.
Røykdykkere ble også satt inn i murdelen av bygningen. Det viste seg at det ikke var noe brannskille her og denne hang sammen med hovedbygningen. Etter to timer inntraff en overtenning i murbygningen.
Det ble tidlig i innsatsen gjort kjent at det var kunst i atelieret som lå nede til høyre, men på grunn av rasfare fra fasaden fikk man ikke startet restverdiinnsatsen her før senere. En brannformann med funksjon som RVR-leder ledet dette arbeidet som en egen operasjon. Vannskadene var begrenset i atelieret på grunn av et betongdekke som beskyttet. Frivaktmannskaper bidro også i den store jobben med å få mellom 300 og 400 bilder ut av atelieret og inn i lastebiler for deretter å bli fraktet til brannstasjonen i Stavanger hvor bildene ble lagt til tørk i gymsalen. Alle bildene som ble tatt ut ble fotografert som en dokumentasjon.
Ledelse
Brannvesenets innsats ble ledet av leder beredskap Ståle Fjellberg som var fagleder brann. Brigadesjef Frode Johansen var operativ leder. Brannstedet ble sektorisert utfra oppgavene med utpekte ledere fra høydemateriellet pluss for RVR-arbeidet.
Hovedkonklusjon:
– Jeg mener utfallet av brannen ble så godt det kunne bli ut fra forutsetningene. Med en dårlig bygningskonstruksjon og manglende brannskiller var hovedfokus å hindre brannspredning til omkringliggende bebyggelse og det klarte vi. Høydemateriellets innsats var avgjørende for resultatet, sier Fjellberg.
Forbedringspunkter:
– Vi skulle gjerne ha unngått overtenningen som kom etter to timer i murdelen. Det viser at vi undervurderte sammenhengen bygningsmessig.
– Mannskapene gjorde en formidabel innsats, men vi har fortsatt litt å gå på for å bli bedre på kreftfareproblematikken. Mange gjorde flere dykk og de bør ta av seg utstyret mellom dykkene for å slippe å bli eksponert unødvendig. Vi ser også at flere burde ha brukt åndedrettsbeskyttelse av de som sto ute.
Ettertanke:
– Jeg burde hatt en bedre plan B og Sivilforsvaret skulle vi ha innkallt tidlig. Selv om vi ikke ser et umiddelbart behov bør vi mobilisere Sivilforsvaret slik at vi har de tilgjengelig hvis ting tar en annen retning enn forventet. Nå brukte vi alt av egne ressurser og hadde lite å gå på.
– Brannvesenet bør bli flinkere til å tenke stort når vi øver og ikke minst øve på strategisk nivå. I Brannvesenet Sør-Rogaland har vi startet med dette og det ser vi gir gode resultater av, avslutter Ståle Fjellberg.
COMMENTS