Bombegruppa i Oslopolitiet rykket i fjor ut til 120 skarpe oppdrag. Mesteparten av oppdragene gjaldt sprengstoff. Mye av dette er gammelt sprengstoff som blir funnet i kjellere eller på låver. Dette kan ha vært lagret i årevis og dermed blitt veldig ustabilt. Men stadig flere oppdrag gjelder mentalt ustabile personer som vil sprenge seg selv eller andre i lufta. I tillegg har bombegruppa sett flere eksempler på hjemmelagde bomber.
– Bombegruppa er landsdekkende og rykker ut 2- 3 ganger i uka. Da finner vi alle slags type eksplosiver nær sagt overalt. Noen finner en ”fin” granat som de tar med hjem og setter på skrivebordet uvitende om at den fortsatt inneholder høyeksplosiver. Andre har lagret sprengstoff eller ammunisjon i årevis uten å kjenne til at sivilt sprengstoff blir veldig ustabilt etter lang tids lagring, sier Mattson.
Bombegruppa prøver i det lengste å destruere sprengstoff ved å brenne det ved funnstedet. Destrueringen foregår ved at sprengstoffet legges ut i et tynt lag på en ”seng” av sagflis og dynkes med diesel før det tennes på.
– Vi setter selvfølgelig sikkerheten veldig høyt, men vi kan aldri være 100 prosent sikre. Derfor ønsker vi også alltid å ha med brannvesenet som sikring bak når vi demolerer sprengstoffet.
Hjemmelagde bomber
– Noe av det mest skremmende er likevel de hjemmelagde bombene som ungdommer lager på gutterommet. En ung mann døde og hans bror ble lemlestet da de lagde TATP (triacetontriperoxid) hjemme i en blokk i Groruddalen i Oslo 17. august 2005. Oppskriften til TATP finner man på internett og kan lages med litt kunnskaper om kjemi. I dette tilfellet skulle de bruke bombene til å sprenge billettautomater. Alt gikk bra under prosessen med å lage TATP, men da de skulle sette korken på et rør inneholdende TATP, var denne friksjonen nok til å sette av sprengstoffet, sier Mattson.
TATP har like stor sprengkraft som dynamitt, men er langt mer følsomt. Mens dynamitt tåler en fallhøyde på flere meter, tåler TATP bare 10 centimeter. TATP i ferdig konsistens er ett hvitt krystallaktig pulver, omtrent som en blanding av sukker og mel. Hvitt pulverlignende rester etter en eksplosjon kan medføre mindre eksplosjon hvis man tråkker på dette.
Bombegruppen prøver å overvåke chatterom hvor ungdommer utveksler ideer om å lage bomber. De har gjennom dette informert lokalt politi som igjen har greid å stoppet produksjon av hjemmelagde eksplosiver flere steder i landet.
TATP brukes stadig mer til terroranslag. Alle selvmordsbomberne som hadde anslag på T-banen i London i 2006 brukte TATP. Her var bombene utstyrt med splinter for å gi mest mulig ødeleggelse. I Sverige har man hatt flere dødsfall ved produksjon eller transport av TATP. Fordi TATP kan produseres med litt kunnskaper og med lett tilgjengelige ingredienser, foretrekkes dette fremfor å skaffe seg eksplosiver ved innbrudd.
Kriminalitet og kjærlighet
I Norge har det vært flere større anslag. Ett av de største anslagene med sprengstoff var bomben i Drammen i 1997 hvor en MC-klubb satte av anslagsvis 40 – 50 kg.hjemmelaget sprengstoff utenfor en konkurrerende klubb. En tilfeldig forbipasserende kvinne omkom i eksplosjonen som medførte brann og voldsomme ødeleggelser. Det har også vært plassert ut bomber ved innvandrerbutikker og brannbomber ved leverandører av dyrefor. I tillegg kommer de hjemmelagde bombene som plasseres ut av forsmådde menn for å ta eks-kone eller kjæreste som for eksempel bilbomben i Drammen 2003. Også kommer de tilfellene hvor ungdommer skal lage bomber mest av nysgjerrighet. 30. desember i fjor ble flere ungdommer skadet og en enebolig i Lund kommune i Vest-Agder fikk store skader etter at ungdommer hadde tømt fyrverkeribatterier for krutt for å lage en bombe.
– Motivene kan være mange, men de fleste handler om kriminelle motiver eller hevnmotiv overfor familie eller tidligere kone eller kjæreste. Det har så langt vært få organiserte sprengninger. Vi har noen organisasjoner, som har med dyrefrigjøring å gjøre, som har benyttet brannbomber som er flasker med bensin tilkoblet tenner. Disse har liten sprengkraft, men man bør være oppmerksom på dette ved utrykning til brann i dyreforprodusenter og pelsforretninger. Vanligvis vil brannbombene ha blitt utløst før brannvesenet ankommer, men man kan skade seg hvis man står for nærmere hvis en brannbombe går av forsinket.
Mattson er også opptatt av å peke på det faktum at dagens bestemmelser for lagring av sprengstoff er såpass strenge at det derfor lagres mye ulovlig.
– Sprengstoff kan finnes overalt og derfor er det viktig at brann- og redningsmannskaper er klar over dette. Hører man smell og det begynner å brenne etterpå, bør man tenke seg om.
Sprengstoff er ferskvare, om det ikke oppbevares korrekt vil nitroglyserinet ”svette” ut av eksplosivene og hvite krystaller danne seg på utsiden. Da skal man være klar over at dette er veldig ustabilt. Nitroglyserinet kan også forlate eksplosivene og kan trekke seg inn i underlaget slik at også dette må regnes som sprengstoff. Og ser man flasker med syrer og kjemikalier på et gutterom, så bør man tenke på mulighetene for TATP eller lignende.
Brann- og redningstjenesten erfarer stadig oftere at politiet er langt unna i distriktene. Det betyr at det er liten hjelp å få umiddelbart om risikoene hvis brann- og redningstjenesten støter på eksplosiver.
– Brann- og redningstjenesten bør konferere med bombegruppa hvis de er usikre. Vi kan nås døgnet rundt hele året på telefon 22 70 56 30. Men hovedregelen må være å sperre av, evakuere og avvente til politiet ankommer. Også såkalte laveksplosiver som fyrverkeri og krutt bør man være forsiktig med. De kan eksplodere etter relativt lang tid og etter man tror det har sluttet å brenne som for eksempel i Kolding i Danmark, avslutter Mattson.
COMMENTS