Samarbeidsformen idag består i at kommunene har felles ledelse, felles forebyggende avdeling, felles overbefalsvakt og felles feieravdeling. Kommunene har fortsatt sine egne beredskapsstyrker.
Nedre Eiker har tre manns kasernert styrke som holder til i Mjøndalen hvor også administrasjonen har sine kontorer. Øvre Eiker har deltidsstyrker i Hokksund og Vestfossen.
Gjennom mange år har temaet om brannvesenet i Nedre Eiker vært gjenstand for diskusjoner i kommunen. Helt inntil i dag har ikke kommunen hatt krav til kasernert vaktstyrke på grunn av størrelsen på tettstedet i kommunen og det har medført at politikere med jevne mellomrom blant annet har foreslått å erstatte heltidsstyrken med deltid eller å slå den sammen eller innunder brannvesenet i Drammen.
I 2000 ble kimen til dagens samarbeid startet opp med innspill mot politikerne om å se på mulige samarbeidsformer mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker. Arbeidsgrupper ble nedsatt og i en rapport ble det anbefalt å gå for felles ledelse, overbefalsvakt, forebyggende avdeling og feiing.
Dette samarbeidet startet opp i 2001. En del 2 av prosjektet var å se på utrykningsenhetene med bakgrunn i ROS-analyse. Flere alternativer som spant fra den bestående situasjonen til en mulighet med en felles stasjon for begge kommunene med en fire manns kasernert styrke, ble lagt fram, men vedtak i brannstyret i 2002 la den videre prosessen død. Men nå i mai ble igjen tanken om regionalt samarbeid på nytt tatt opp av brannstyret og nå skal man sette seg ned sammen med Drammensregionens brannvesen og eventuelt andre nabokommuner for å vurdere samarbeidsformer.
Verdiskapningsregnskap
Den kasernerte styrken i Nedre Eiker utfører en lang rekke oppgaver for kommunen og næringsliv. I rene inntekter betyr dette kr. 800.000 årlig, men i tillegg kommer tjenester for ca. 1 million kroner årlig som utføres for kommunen. Tjenestene innebærer blant annet postrunde til 44 adresser, vaktrunder på kommunale bygg, flagging, samt utplassering, service og utrykning til trygghetsalarmer. Et eget verdiskapningregnskap for utrykningsstyrken i Nedre Eiker blir ført for å dokumentere tidsbruk og verdiskapning for kommunene.
– Som en konsekvens av at det ikke har vært krav til kasernert vakt i Nedre Eiker har brannvesenet her vært nødt til å være kreative når det gjelder arbeidsoppgaver ellers hadde det ikke overlevd som kasernert styrke. Resultatet er at vi idag er veldig kostnadseffektive, men samtidig er vi nå kommet til en grense hvor vi ikke klarer mer før det går utover vår primærjobb. Dessuten faller trusselen om nedleggelse av den kasernerte styrken bort fordi vi nå har kommet over 20.000 innbyggersgrensen for tettstedet, sier brannsjef Magnus Røken til ”Brannmannen”. Røken var tidligere teknisk sjef og brannsjef i Øvre Eiker kommune.
Kommunene som ligger mellom Drammen og Kongsberg har både stor industri og store landbruk. Risikoobjekter er Trelleborg fabrikker i Mjøndalen samt sykehjem og institusjoner. E 134 og hovedjernbanetraseer mot vest medfører stor trafikk og en undersøkelse avdekket at nesten en million mennesker passerer gjennom kommunene i buss årlig. Den store trafikken gjenspeiler seg også i brannvesenets utrykninger som i likhet med endel andre kommuner har flere utrykninger til ulykker enn til branner.
Den kasernerte styrken rykker ut til innbruddsalarmer både fra industri og eneboliger. De selger også pulverapparater og fyller og kontrollerer disse samt leier ut redningsvester.
Kostnad til brannvesenet per innbygger for Nedre Eiker er kr. 320,- mens kostnad for Øvre Eiker er kr. 280,-. Dette ligger godt under gjennomsnittet for Buskerud som er på kr. 400,-. En sammenligning av ressursbruk med hensyn til antall heltids- og deltidsansatte per 1000 innbyggere, viser også at Eiker brannvesen ligger lavest sammenlignet med yrkes- og deltidsbrannvesen i området.
Differensiere tilsyn
Tre årsverk jobber med forebyggende arbeid i kommunene og det regnes i år med 100 prosent oppnåelse av tilsynene. Nylig ble det gjennomført kurs for brannansvarlige i kommune med godt resultat og dette ønsker man også å gjennomføre for brannansvarlige i private bedrifter.
– Vi er godt fornøyde med den nye forebyggende veiledningen som gir oss mulighet til å differensiere tilsynene. Da kan vi bruke ressursene på en mer effektiv måte blant annet ved å drive kursvirksomhet. Dessuten er det minst like viktig å holde en god dialog og motivere de ansvarlige. Vi oppnår mer med det enn å kun vise oss en gang i året, sier fungerende leder av forebyggende avdeling, Per Gulbrandsen.
Den forebyggende avdelingen kan også skryte av veldig kort saksbehandlingstid. Innen en uke skal en sak være ferdig behandlet hvis det ikke er spesielle forhold.
Spesielt Øvre Eiker kommune har flere store gårdsbruk, men brannvesenet har vært forskånet for de store landbruksbrannene. Stadig flere investerer i varslingsanlegg samtidig som antall husdyr reduseres. Imidlertid ser man at det er stadig flere gårder som driver med ridesenter e.l.
– Forskriften om forebyggende tiltak og tilsyn setter krav ved husdyrrom over 300 m2 og vi vil starte med en registrering snart av alle gårder med husdyrhold, sier Gulbrandsen.
Eiker brannvesen har også startet med samordnet tilsyn sammen med andre tilsynsetater.
– Så langt har dette ikke svart til forventningene. Å samordne tilsynet med flere andre etater har vist seg å være tungvint og man bruker unødig mye ressurser til byråkrati, sier Gulbrandsen.
En nysatsning innen det forebyggende arbeidet i kommunene er rettet mot eldre syke hjemmeboende. Feieren skal på sine tilsyn rapportere til omsorgstjenesten om feil i hjemmet eller bruk for eventuelle hjelpemidler.
De tre feierne håndterer årlig 15.000 piper basert på behovsprøvd feiing. Alle opplysninger legges inn i datasystem. Feierne deltar også på brannvernkampanjer.
Avklaring om samarbeid
Eiker brannvesen er idag resultatet av et ”halvveis” samarbeid. Nå skal dere også se på mulige samarbeidsformer med Drammen. Hva er din erfaring med samarbeidsprosesser? Vi rettet spørsmålet til brannsjef Røken:
– Første gang spørsmålet om samarbeid med Drammen dukket opp var i 1977. Det har siden blitt tatt opp med jevne mellomrom. Idag har vi et godt samarbeid ved at de assisterer oss ved positiv brannmelding og vice versa.
– Våre erfaringer viser at samarbeidsprosesser er vanskelige. Det er vanligvis mange særinteresser involvert og inngår motstandere av samarbeid allianser i egeninteresse, er det ikke lett å håndtere.
– Jeg ønsker en avklaring snart om samarbeidsformer både i forhold til Drammen og mellom Øvre Eiker og Nedre Eiker. Det vil være bra for oss, men ikke minst bra for innbyggerne og det er synd at det legges så lite vekt på innbyggernes sikkerhet i debatten. Dagens situasjon er også slitsom for de ansatte når dette vedvarer over tid.
Brannmennene Øivind Bakken og Bjørn Kongstein kan underskrive på dette.
– Vi har gått i uvisshet om fremtiden i mange år, men nå har på en måte dette blitt en normaltilstand som gjør at vi ikke tenker over dette så mye som tidligere. Likevel er det ønskelig å vite noe mer håndfast om fremtida, sier de.
Stadig flere brannvesen har problemer med å rekruttere deltidspersonell. Hva er situasjonen i Eiker?
– Kombinasjonen av krav til oppmøtetid og krav til fysisk standard gjør at vi har problemer med dette. I tillegg har vi folk som er interessert, men som ikke får godkjennelse av sin hovedarbeidsgiver, sier varabrannsjef og leder av beredskapen, Kjetil Hagen.
– Eikerkommunene kunne vært dekket av kun en stasjon, men politikerne har ønsket å opprettholde tre stasjoner. Et noe tragikomisk resultat av dette er at vi har utlyst deltidsstillinger i brannvesenet til Vestfossen stasjon hele fem ganger uten resultat.
Det ser ikke ut til at fakta når inn i enkelte miljøer når hjertet har bestemt seg for å ignorere det. Det er trist for dette går ut over innbyggernes sikkerhetsnivå.
sier Røken.
Hvordan er situasjonen med kompetanse og øvelser?
– Kompetansen er bra. Et spesielt forhold er at flere av brannfolkene jobber deltid i ambulansesektoren noe som er veldig nyttig når vi har så mye trafikkulykker. Brannstyrken i Nedre Eiker har sitt eget øvelsesopplegg, mens Øvre Eiker samøver med Nedre Eiker en gang i uken. Vi har ikke eget øvelsesfelt, men ser på mulighetene for steder i kommunen hvor vi kan sette opp containere. Det er nesten en forutsetning å ha øvelsesfasiliteter i nærheten på grunn av de store kostnadene til å betale frimannskaper hvis vi skal bruke andres øvelsesfelt, uttaler brannsjefen.
Tidligere i år kom nye styrkekrav til røyk- og kjemikaliedykkere. Har dere testet mannskaper etter disse kravene?
– Ja, og resultatet ser bra ut så langt. Vi har gjennom flere år kjørt regelmessige fysiske tester av alle mannskaper og ifjor var alle inne til arbeids-EKG hos bedriftshelsetjenesten, sier Hagen.
Hvilke ønsker og visjoner har dere for fremtiden?
– Først og fremst er det en avklaring av fremtidige samarbeidsformer. Dernest ønsker vi en fornyelse av bilparken og redningsutstyret. Utstyret er over ti år gammelt og trenger å skiftes. Men nylig bevilget kommunestyrene i begge kommunene midler til vinsj slik at vi enklere kan utføre hurtigfrigjøring. Det er gledelig og nå ser vi frem til å få hjertestarter som vil være et bra supplement til ambulansetjenesten, avslutter brannsjef Røken.
Lars Brenden
”Brannmannen”
Nøkkeltall:
Nedre Eiker:
20.000 innbyggere
Kasernert styrke på tre mann pluss en mann på deltid
Totalt 1352 utrykninger/oppdrag i 2003 hvorav 14 til brann i bygning, 30 til trafikkulykker, 222 til trygghetsalarmer og 896 annen assistanse.
Øvre Eiker:
16.000 innbyggere
Fem manns deltidsstyrke i Hokksund pluss totalt tre mann i Vestfossen.
Totalt 156 utrykninger i 2003 hvorav 18 til brann i bygning, 29 til pipebrann og 19 til trafikkulykker.
Kostandene til brannvesenet fordeles med 57 % på Nedre Eiker kommune og 42 % på Øvre Eiker kommune.
Bilpark:
Nedre Eiker:
Overordnet befal / Terrano, 1993 modell.
Mannskapsbil 1, Mercedes 1124, 1998 modell
Mannskapsbil 2, International, 1974 modell
Mannskapsbil 3, Toyota, 1995 modell
Lift, Ford Cargo 1624, 1986 modell
Tankbil, Volvo F613, 1981 modell
Øvre Eiker:
Overordnet befal / Terrano
Mannskapsbil 1, Mercedes 1425, 1988 modell
Mannskapsbil 2, International, 1973 modell
Mannskapsbil 3, Jeep J20, 1981 modell
Tankbil, Mercedes 1936, 1984 modell
Publisert: 03-05-2004
COMMENTS