Kartlegging av landeveistransport av farlig gods

HomeCBRNE

Kartlegging av landeveistransport av farlig gods

Direktoratet for Samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) har kartlagt landtransport av farlig gods (ikke drivstoff og fyringsprodukter) og risikoen knyttet til slike transporter. Kartleggingen viser at landeveistransport av etsende, giftige og andre farlige stoffer over fjellet fra øst mot vest, er mer omfattende enn hittil kjent.

Årlig får DSB melding om ca 50 uhell/ulykker med transport av farlig gods. Ulykken på Lillestrøm stasjon i 1999 med propanlekkasje etter at to jernbanevogner støtte sammen, viser med all tydelighet risikoen ved slike transporter. Utover Lillestrømulykken har vi heldigvis vært forskånet for store og alvorlige uhell. Situasjonen skal derfor ikke overdramatiseres, men vi må være bevisste på faren ved transport av farlig gods, og være forberedt på at alvorlige uhell kan skje.

Rapporten fra kartleggingen vil være et viktig hjelpemiddel for kommunale brannvesen, men også andre nød- og beredskapsorganisasjoner, i beredskapsoppbygging, til øvelser og i opplæring, for å kunne håndtere ulykker med farlig gods. Rapporten innholder kartplott som viser transportmønsteret for farlig gods på vei og bane. Kartene er utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI).

Ny kunnskap
Mange av funnene var omtrent som forventet, en viktig bekreftelse i seg selv, men kartleggingen har også gitt ny og viktig kunnskap. Landeveistransport av noen av de farligste stoffene som finnes, for eksempel etsende syrer, klor, lut og ammoniakk i gassform, over fjellet fra Østlandsområdet til Vestlandet er mer omfattende enn hittil kjent. I tillegg til Hardangervidda, går en god del av transportene via Hemsedal, Filefjell og Valdresflya.

Dette understreker behovet for kartleggingen. Norge er delt inn i 34 regioner for kjemikalieberedskap med interkommunalt og tverrfaglig samarbeid. Kartleggingen gir regionene oppdatert oversikt over transportmønsteret for farlig gods gjennom deres områder, og er et godt grunnlag for å vurdere om beredskapen er god nok for å kunne takle en akutt hendelse med farlig gods. 
Kartleggingen ble gjort over en tre måneders periode høsten 2002 ved innhenting av data fra en rekke produsenter, brukere og transportører av farlig gods. Det viktigste var ikke å få inn opplysninger om mengdene farlig gods som transporteres på veg og bane, men å få fram et hovedmønster over transportrutene for å kunne vurdere den geografiske fordelingen av risikoen knyttet til slike transporter.

COMMENTS