Drukning
Jeg var som vanlig tidlig ute og avløste avtroppende dykkerleder. Skiftet til uniform og gikk ned i vognhallen for å legge på utstyret mitt.
Klokken var 16.48. Melding over høyttaler lød. DRUKNING. Bil utfor brygge, Langkaia ved gamle havnelageret. Bil 97-98-91-12-13-71 og 01. Skal si det ble fart i blodomløpet. Bil i vannet er et scenarie jeg har tenkt og trent på gjennom flere år og ikke minst var det et tema på det siste dykkerseminar vi har årlig. Tiden til skadestedet brukes effektivt til gjennomgang av prosedyrer slik at det ikke er noe usikkerhet i arbeidsoppgavene på skadestedet. Fikk opplyst på radioen at det var 3 personer i bilen. Den ene skulle etter opplysninger vakta hadde kommet seg opp og var blitt tatt hånd om av ambulansepersonell.
To personer savnet
Ved framkomst kl. 16.53 så det nesten ut som en stor øvelse. Det var mange mennesker der samt 4 brannbiler, flere politi og ambulanser, men jeg forstod fort at dette var alvor. Redningsleder møtte meg og fortalte at 2 personer var blitt med ned til bunn. Det var is i havnebassenget så jeg så for meg en del vanskeligheter, men bilen hadde lagd et stort hull så det gjorde situasjonen lettere. Bil 98 (kranbil) hadde, etter prosedyrene rygget på plass så alt stod nå på oss dykkere. På dykkerbilen hadde jeg kun en mann fra mitt eget lag. De andre kom fra Sagene og et annet vaktlag på Briskeby. Jeg kjente dem ikke i jobbsammenheng så jeg måtte sette min lit til den opplæring de har og at de utførte dykkingen etter den ordren jeg ga. Jeg valgte et sektorsøk pga. at hullet i isen var helt inne ved bryggekanten. En dykker med kommunikasjonskabel og den andre med vanlig blå dykkerline.
Bilen funnet
Kl. 16.58. ble bilen funnet. Den lå på tak godt nede i mudderet. Den blå linen ble festet i bakaksel mens den andre dykkeren prøver og få ut en person han fikk tak i. Den blå linen strammes opp på overflaten og mannskapene på redningsavdelingen festet kroken på tauet og ventet bare på neste beskjed. De visste alle mann hva de skulle gjøre. Jeg får melding fra dykker at han ikke får ut vedkommende og gir da beskjed om heving umiddelbart. Redningsleder iverksetter firing av krok som er festet til blå line ned til bilen. Dykkeren som er rimelig fersk i tjenesten og litt usikker på hvordan han gjør dette blir veiledet av dykkerassistenten. Da er det bra med kommunikasjon og en dykkerassistent som kan jobben sin slik at han geleider dykker gjennom arbeidet.
I det bilen bryter overflaten og løftes over kai kanten ser jeg at det henger en jente i sikkerhetsbelte i baksetet, men hvor er nummer to som skulle være savnet? Klokken har nå blitt 17.04. Nå begynner sekundene og gå litt vel fort. Her gjelder å utføre de neste trekk riktig. Vedkommende har nok kommet seg ut, men hvor kan han være. Jeg valgte å sende dykkere på et søk oppunder isen først før de eventuelt gjennomsøkte området på bunnen der bilen hadde ligget. Bakgrunn for den vurderingen ligger i blant annet innøvde prosedyre vi har på drukning under is og at vi vet at klær kan gi en svak positiv oppdrift og så hadde jeg i tillegg dykkerne liggende i overflatestilling. Det viste seg og være en riktig avgjørelse. Kl. 17.08 var alle på land og tatt hånd om av ambulansetjenesten.
En solskinnshistorie
Som en avslutning til denne artikkel. ALLE 3 OVERLEVDE!
Det viser bare at innsatsen skorter det aldri på, men marginene er dessverre ikke alltid på vår side. Men stå på. Det nytter. Fremfor alt så viser kanskje denne hendelsen viktigheten av å ha godt innarbeidede prosedyrer. Meldingen kom i forbindelse med vaktskifte og mannskapene besto av personell fra ulike brigader og stasjoner. Ingen var i tvil om hva de skulle gjøre eller hvordan arbeidsoppgavene skulle utføres. Dette gjelder også arbeidet til ambulansetjenesten og politiet.
Håper at dette kan være en inspirasjonskilde for andre også.
Må bare nevne til slutt at det er fint og være dykkerleder på et skadested der alt fungerer så bra. Ikke minst dykkerne selv.
Publisert: 03-05-2003
COMMENTS