Tekst: Roy Larsen Foto: Lars Fossum
Nordlysbyen Alta har i dag ca 17 079 innbyggere og tendensen er at dette antallet øker for hvert år. At mennesker til alle tider har satt pris på stedets klima og ressurser kan lett bevises ved et besøk til helleristningene i Alta som er inntil 6000 år gamle. Helleristningene er vernet av FN og står på UNESCOS liste over verdens kulturarv. Nazistenes nedbrenning av Alta i 1944-45 hindret ikke at befolkningen bygget opp igjen et levedyktig samfunn ikke bare er blitt Finnmarks største by men også et handels og servicesenter for hele Vest-Finnmark og Nord-Troms. Særskilt er bergverk kjent som en av Altas viktigste næringskilder, spesielt representert ved utvinningen av Altaskiferen.
Alta brann- og redningskorps
Strategisk lokalisert i Alta finner vi Alta brann- og redningskorps sin hovedbrannstasjon. Stasjonen ligger i grunnplanet av kommunens rådhus og er etter diverse utbygginger i de senere år blitt en funksjonell og trivelig arbeidsplass for korpsets 18 heltids og 4 deltidsansatte. Brannvesenet består av to avdelinger, forebyggende og beredskap, som ledes av henholdsvis Knut Suhr og Kollbjørn Rikardsen.
Brannsjef Tor Inge Henriksen tar imot oss og presenterer oss for tre vaktmannskaper, og dagpersonellet. I og med at dagpersonellet har beredskapsmessig kompetanse har Alta opp til seks stillinger disponible på utrykningssiden på dagtid.
Også på kveld, natt og helger er det tre mannskaper kasernert, og i tillegg kommer en konstabel på hjemmevakt pluss befal. Tor Inge mener denne bemanningssituasjonen på beredskapssiden er tilstrekkelig i forhold til kommunens størrelse. Selvfølgelig hadde det optimale vært og ha et vaktlag på 4 kasernert døgnet rundt, men å få dette til vil være en oppgave som ikke er prioritert nå. Det viktigste er å få til en bemanning på forebyggende som er tilfredsstillende.
Foruten hovedstasjonen i Alta sentrum har kommunen 5 distriktsstasjoner i Nyvoll, Talvik, Langfjordbotn, Komagfjord og Kvalfjord. Disse er bemannet av 5-7 frivillige mannskaper, på hver stasjon. Distriktsstasjonene disponerer en henger med pumpe og slangemateriell til sin førsteinnsats. Det er ikke røykdykkere på distriktsstasjonene. Ved branner i distriktet kjører en av hovedstasjonens to brannbiler ut, samtidig som aktuell distriktsstasjon varsles. Den andre av hovedstasjonens biler blir igjen for å dekke beredskapen i tettstedet Alta, og personell bli kalt inn for å bemanne hovedstasjonen. Dette er nødvendig med tanke på de avstandene det er i kommunen. Det er ikke uvanlig å ha utrykningstid på 1-1,5 time (9-12 mil), og da sier det seg selv at tettstedet må ivaretas.
RVR-tjenesten
Når vi allerede nevner avstander… En liten melding til alle kommuner som utfører RVR-tjenester (Rest Verdi Redning). Alta brann- og redningskorps dekker hele Finnmark fylke med sine 19 kommuner og et areal på 48.637 km2 pluss to kommuner i Nord-Troms. Dette vil si en maksimal utrykningsstrekning på over 50 mil (en vei). Det forventes ikke noen nedgang i antall RVR-oppdrag, snarere tvert imot og når man må tilbakelegge slike avstander bør man ha et hensiktsmessig framkomstmiddel. Korpset disponerer i dag med en Mercedes 1988 modell som er sliten, og dårlig egnet til Altas bruk.Mannskapene ønsker at det i det minste burde være muligheter for å overnatte i bilen ved at de fikk en bil med køye bak i hytta.
Verdens nordligste redningsdykkertjeneste?
Takket være ildsjeler i korpset er Alta i god gang med å bygge opp en redningsdykkertjeneste. Et godt samarbeide med hovedutvalg for drift og utbygging og et formidabelt dugnadsarbeid har betydd mye for at denne tjenesten snart er oppe og står. Tre heltids og tre deltidsansatte har bekostet utdannelsen ved Statens dykkerskole i Bergen av egen lomme.
Tjenesten er godt utstyrt med en Zodiak gummibåt, Interspiro og dykkerkommunikasjon og kan dekke store områder takket være en begynnende dialog med 330 skvadronen.
Øvelser
Henriksen er godt fornøyd med øvelsesfasiliteter og frekvens. Takket være et godt samarbeid med Avinor (Luftfartsverket) og beredskapen på Alta flyplass, øver mannskapene regelmessig på flyplassens utmerkede øvelsesplass. Her ligger forholdene godt til rette for både kalde og varme dykkerøvelser. I tillegg så driver korpset eksternopplæring på samme område.
Samarbeid
Et godt eksempel på det nære samarbeidet med Avinor er at Alta brann- og redningskorps kan be om en av flyplassberedskapens biler som for eks. vanntankbil ved branner. I tillegg til dette har brannvesenet et samarbeid med Avinor om bruk av deres hurtiggående redningsbåt. Alta har slokkeavtaler med de omkringliggende kommuner, men grunnet store avstander må Alta belage seg på å klare seg selv. Sivilforsvaret i Alta med sin FIG-gruppe og materiell vil være aktuell å benytte ved større hendelser. Brannvesenet tar sikte på et nærmere samarbeid vedrørende opplæring av mannskaper og innøving av rutiner. Samarbeidet med Politiet og El-tilsynet vedrørende brannetteforskning fungerer også meget bra i Alta. Det er også verd å legge til at Alta brannvesen har fått tildelt hjertestarter av Norsk Luftambulanse, og mannskapene med stort og smått, har gått gjennom nødvendig opplæring. Dette vil være et godt supplement til den allerede bestående beredskapen i Alta kommune.
Forebyggende
Leder for forebyggende avdeling brannmester Knut Evald Suhr kan fortelle at avdelingen står ovenfor store utfordringer. I en stadig voksende by er byggefrekvensen økende og spesielt er det mange næringsbygg som søker bruksendring. Bemanningen kunne vært bedre for i henhold til dimensjonerende krav skal det i kommunen utføres 1,7 årsverk innen tilsyn på forebyggende avdeling. Pr. i dag disponerer forebyggende 0,30 årsverk til tilsyn og 0,15 årsverk øvelser, altså et direkte avvik på 1,4 årsverk.
Motivasjonstiltak og informasjonstiltak rettet mot publikum er oppgaver som hos oss er tillagt forebyggende avdeling. Tiltakene blir rettet med praktisk og teoretisk undervisning mot skoler, barnehager, hotell, samt sykehjem i sentral-Alta. Brannmannen kunne med selvsyn se at systemet fungerte ved at vi fikk overvære en øvelse for en barneskole og en SFO avdeling i Alta. Den praktiske og teoretiske undervisningen ble gjennomført av vaktmannskapene og var et godt brannforebyggende tiltak.
Brannvesenet utførte i 2002 42 % av tilsyn med særskilte brannobjekter med a-objektene som prioritet med 39 av 42 tilsyn.
Av kommunens 5600 piper og ildsteder ble 3079 feiet i 2002 (55 %) og det ble utført 803 tilsyn i boliger (14 %).
Tilleggsoppgaver
Mannskapene i korpset ufører div. tilleggsoppgaver som vakttjeneste i kommunale bygg, noe som beslaglegger ca 2 timer av mannskapenes tid i døgnet. Likeledes uføres det kurs og øvelser for eksterne kunder, kurs i varme arbeider, utleie av redningsvester, postkjøring og ikke minst, det mest tidkrevende, vaktmestertjenester på rådhuset.
På spørsmål fra Brannmannen om ikke disse omfattende meroppgavene går på bekostning av beredskapen og brannvesenets primære gjøremål, trekker brannsjefen litt på det, og forklarer at i valget mellom to onder, en mindre bemanning eller denne bemanninga og meroppgavene, har vi valgt det siste. Det er meroppgavene som tillater brannvesenet å opprettholde en beredskap utover minstekrav, uten at det blir uforholdsmessig dyrt for kommunen å drifte dagens brannvesen. Det er dog en hårfin balansegang nå mellom å ivareta brannvesenets primære gjøremål og meroppgavene. Det vil på ingen måte være åpning for flere oppgaver tillagt brannvesenet.
Brannsjefens hjertesukk.
Dersom brannsjefen kunne ønske seg noe er svaret at det eneste som egentlig mangler i dag er to ting, begge knyttet til forebyggende. Det ene er tilfredsstillende bemanning, i alle fall et årsverk til tilsyn, og et elektronisk verktøy for å effektivisere tilsynsarbeidet.
05
Utrykningsstatistikk
I 2002 hadde brannvesenet 112 utrykninger, hvorav ca. 12 var boligbranner. Dette var en nedgang fra 2001 hvor det var 129 utrykninger og 17 boligbranner. Dette var en fin tendens, men nyåret i år har bydd på et hektisk liv for brannfolkene i Alta. Det er hittil i år registrert like mange boligbranner i kommunen som i hele år 2002, og det er logget 62 utrykninger.
Materiell
Hovedstasjonen Alta
Mannskapsbil Scania 2000 mod
Mannskapsbil Volvo F7 1983 mod
Redningsbil/Dykkerbil Mercedes 1992 mod
Kommandobil Volkswagen 1997 mod
Mannskapsbil Volkswagen 1997 mod
RVR bil Mercedes 1988 mod
Zodiak Gummibåt 2002 mod
Skogbrann Henger
Kjemikalievern Henger
Oljevern Henger
2 Goliat pumper Hengere
Publisert: 03-05-2003
COMMENTS