Dramatisk redningsaksjon

HomeBrann

Dramatisk redningsaksjon

Tirsdag 20. mars 2001 kl. 01.14 innkom melding om leilighetsbrann i Fredensborgveien 41 B i Oslo sentrum. Brannen skulle vise seg a bli en av de mest dramatiske brannene i Oslo i de senere år og mange mennesker ble reddet fra den sikre død av brannvesenet

Brannobjektet er en hjørnegard med boliger, bygget i betong med etasjeskille av tre. Bygget er fra ca. 1890.
Denne vakten fungerte jeg som brannmester på hovedstasjonen og jeg fikk dermed det innledende ansvaret for en brann som ble en av de mest dramatiske jeg har erfart på mine 23 ar i brannvesenet i Oslo.

Førsteutrykning var fra hovedstasjonen med mannskapsbil, lift og røykdykkerbil og ti mann og fra Briskeby brannstasjon ble det samtidig sendt mannskapsbil, en stigebil og en røykdykkerbil og ti mann.
Ved fremkomst observerte jeg en kraftig røykutvikling fra hele gården, samt intense flammer ut fra en leilighet mot Idunsgate som går på siden av gården. Jeg sa også mange mennesker som var innesperret i sine leiligheter. Ambulanse og politi var allerede på stedet ved var ankomst. Jeg ga umiddelbart en situasjonsmelding til vaktsentralen, og beordret mannskapene om livreddende innsats.

Det ble ropt om hjelp fra mange forskjellige steder. Ut i fra brannrøykens intensitet og farge forventet jeg en snarlig overtenning.
Hovedstasjonens lift satte i gang redningsaksjon fra fasaden mot Fredensborgveien. I en loftsleilighet ved hjørnet av garden befant det seg to personer som var sperret inne. Jeg beordret derfor «hoppepute» til sikring av dette hjørnet. Jeg ga nå en melding til Briskeby sine mannskaper, som var underveis, om at de ved sin fremkomst skulle være forberedt på livreddende innsats.

Dramatisk forverring
Da mannskapene fra Briskeby ankom, dirigerte jeg deres stigebil inn i Idunsgate slik at de kunne iverksette redningsaksjon på denne siden av gården.
I løpet av kort tid, før Briskeby sin stigebil var kommet i posisjon, forverret situasjonen seg dramatisk for de mennesker som befant seg på taket (loftsleilighet), og i hjørneleiligheten i fjerde etasje. Det utviklet seg raskt en kraftig brannspredning, og faren for a miste kontakten med disse mennesker var stor. Politiet henstilte, ved hjelp av megafon, personene om a hoppe ned i hoppeputa.

Den første personen hoppet fra loftsleiligheten og landet i puta. Av frykt for at neste person skulle lande på første mann, ble han raskt trukket ut av puta. Denne personen fikk ingen fysiske skader. Person nr 2 hoppet også fra loftsleiligheten. Denne personen fikk, i følge mine opplysninger, mindre fysiske skader i fallet.

Den tredje personen, en kvinne hoppet fra hjørneleiligheten i fjerde etasje. Kvinnen fikk store skader ved fallet. Hun ble raskt brakt bort til ambulansen. Det er noe uklart hvordan skadene oppstår, men hun traff midt i puta, og det kan virke som hun falt framover samtidig som puta ga etter. Det viser seg dessverre senere at personen omkom av skadene.
Det hoppet ytterligere en person ned i puta fra fjerde etasje.

Fem reddet av lift og stige
På dette tidspunkt hadde mannskapene på hovedstasjonens lift reddet tre personer fra tredje og fjerde etasje mot Fredensborgveien. I følge mannskapene nådde de fram til den første personen i det hun slapp taket. De klarte mirakuløst a fange personen i fallet. De fikk også en person til ut i fra denne leiligheten, for de løftet seg opp og fikk ut sistemann på denne siden av bygget. Briskeby sin stige var nå klare og de reddet ut to personer fra tredje etasje mot Idunsgate.

Det er vanskelig å anslå tid, men jeg vil anta at hele denne redningsaksjonen var over på maksimum 2-3 minutter etter var ankomst.
Briskeby ble etter redningsaksjonen tildelt oppgaven med a hindre brannspredning til nabobygning på andre siden av Idunsgate.

Overtenning
Hovedstasjonens røykdykkere var nå inne i bakgårdens oppgang nr. 1. Her var det overtenning helt fra første etasje og opp til loft. De røykdykket etter innsatsnivå 2-2 og de klarte å komme opp til annen etasje, men på grunn av ras matte de trekkes ut. Vi prioriterte nå innsats i oppgang nr. 2 og 3. Her røykdykket de etter nivå 2-1, med ordre om a søke igjennom alle leiligheter.

Røykdykkere fra Bryn og Sagene brannstasjoner ankom også raskt skadestedet. Bryns røykdykkere assisterte i søket og av slokkingen i oppgang nr. 2. Mannskapene fra Sagene hadde røykdykkerinnsats i oppgang nr. 3.
Det var nå kraftig brann på hele taket, og i de leiligheter som hadde tilknytting til oppgang nr. 1. Dykkerlederne fikk tildelt sine avgrensede omrader, og de fikk beskjed om at underbrannmester fra hovedstasjonen fra dette tidspunkt var utpekt til å være røykdykker- koordinator. Det ble valgt ut et egnet sted til plassering av røykdykker- og forpleiningscontainer.

Mannskapsbil fra Bryn ble satt til a føde liften til hovedstasjonen med vann. Høyderedskap fra Asker og Bærum brannvesen sammen med Sagenes mannskapsbil sørget for sikring av Idunsgate nr. 3 og 5.
Politiet rekvirerte høydemateriell fra et privat firma, og mannskapsbil fra Kastellet brannstasjon ble sammen med Høydeassistanse sin stige satt til a sikre mot spredning en av nabogårdene.
Grunnet sterk kulde, ca. minus 10 – 12°C, måtte vi sende våte mannskaper hjem i puljer for dusj og skifte av tøy. De fikk beskjed om a være tilbake i løpet av en time.

Skum og premix
På dette tidspunkt var vi i gang med kun utvendig slokking, og vi valgte å kjøre premix. Da leilighetene i hjørnet raste sammen fra tak til første etasje, besluttet jeg a benytte skum i dette området. Skum ble også brukt i deler av bygget. Jeg mener bruk av premix og skum som forventet ga et godt resultat.
Som en oppsummering vil jeg si at redningsarbeidet og slokke/begrensningsarbeidet gikk meget bra, til tross for at et menneske omkom. Samarbeidet med brannmestere på støttestasjoner og ikke minst meget dyktige røykdykkerledere var helt perfekt. Røykdykkere utførte en slokkeinnsats det star stor respekt av. De sto på mer enn man skulle tro var mulig. På det meste hadde Oslo brann- og redningsetat en styrke på 49 mann i denne brannen.
 

Flere heldige faktorer
Terje Sætre, som fungerte brigadesjef denne natten, sier at mange ting gjorde at utfallet ble såpass godt som det tress alt ble. Dessverre omkom en kvinne, men ti personer ble i alt reddet i siste liten ved hjelp av hoppeputer, lift og stigebil.
Jan Erik Andersen, som fungerte brannmester denne vakten, iverksatte en imponerende redningsaksjon under særs kritiske og kaotiske forhold, sier Sætre og fortsetter;

De to første mannskapsbilene som ankom brannstedet, hadde begge luftdrevne selvreisende hoppeputer. Hadde man hatt den gamle modellen av hoppeputer hvor man må pumpe opp puten selv, ville dyrebar tid gatt tapt og resultatet kunne blitt fatalt for de som hoppet.
Under redningsaksjonen ble det brukt en eldre lift og en stigebil. Disse er faktisk mye raskere å reise enn nyere teleskoplifter. Sammen med en optimal plassering, greide man a redde fem personer. En kvinne slapp faktisk taket i et branntau når liften var kommet noen meter under henne.

Vi hadde denne natten en utrykningsstyrke i Oslo på 59 mann og i løpet av de første minuttene hadde vi 20 mannskaper på stedet. I en slik dramatisk redningsinnsats, er jeg glad for at vi hadde så mange mannskaper tilgjengelig sa raskt.
Samarbeidet med politi og ambulansepersonell fungerte meget godt og de gjorde en kjempejobb. Vårt eget samband fungerte også perfekt under hele innsatsen.

I alt hadde vi fem mannskapsbiler, fem høyderedskaper ( to av våre egne, en lift fra Asker og Bærum brannvesen samt to lifter fra Høydeassistanse), fire dykkerbiler bemannet med fem mann hver pluss servicecontainer og forpleiningscontainer på stedet.
Denne gangen gikk det forholdsvis «bra», men tankekorset er at en slik brann i en gammel bygård kan vi stå ovenfor igjen for vi aner det, sier Terje Sætre.

Rolf Nordberg hadde jobben med å være røykdykkerkoordinator og etter den hektiske innledende fasen, kom registreringen av røykdykkerne godt i gang. Alle røykdykkerledere og røykdykkere fikk beskjed om at alle bevegelser skulle registreres hos røykdykkerkoordinator i røykdykkercontaineren, og dette fungerte veldig bra, sier Nordberg.
Containeren var plassert slik at røykdykkerkoordinator kunne se skadestedet og til enhver tid ha kontroll over alle mannskaper som kom og gikk. I tillegg til koordinatoren var det også en brannmann som «servet» mannskaper og utstyr.
Fra innsatsen startet til loggføringen ble avsluttet Kl.08.25 om morgenen, ble det registrert over 50 røykdykkerinnsatser.

COMMENTS