Mange slike brannfeller

HomeForebyggende

Mange slike brannfeller

I tilstandsrapport for boligeiendommer i indre Oslo, utgitt av Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune, fremgår det at ca. 58001eiligheter som ligger over 2. etasje ikke har tilgang til tilfredsstillende rømningsvei.

Det forutsettes at dette hovedsakelig er leiligheter som ligger i bygninger oppført i tidsrommet 1880 – 1910. Disse gamle gårdene brenner godt og de som bor i dem har ofte ikke en tilfredsstillende sikkerhet mot brann. Den viktigste årsaken til dette er ofte manglende eieransvar med forfall og forslumming som følge.

Disse bygningene er bestående av pusset yttervegger og indre bærevegger av mur og tre, mens etasjeskillere består av stubbeloft, stubbeloftsleire og rabbitspuss. Takkonstruksjoner er av tre.
Trapperommene er som regel murte, mens trappeløpene er av jern, tildels kun treverk. De fleste av disse bygningene er oppført med ett trapperom med åpen forbindelse til kjeller og loft.

Seksjonsleder Sven Hugen på forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat Foto Roy Larsen

Det vil si at kjeller og loft er skilt fra trapperom kun med trepanel. Videre er det fortsatt vanlig med store glassfelt uten tilfredsstillende brannklasse i og omkring trapperomsdørene. Mange av disse nærmer seg mer enn 100 år og deres branncellebegrensende virkning er redusert som følge av en naturlig slitasje. Slike dører kan gi fatale følger dersom trapperommet fylles av varme og røyk. Dette gir ikke minst brannen i Fredensborgveien 41 B i mars eksempel på.

Det er også verdt å nevne at tilslutning mellom etasjeskille og murte yttervegger ofte er utlektet, noe som medfører fri passasje for røyk og varme. I dette tilfelle er også brannen i Fredensborgveien 41 ett godt eksempel på dette. Det ble fortalt fra en av beboerne over det sannsynlige arnestedet at røyk ble pumpet i store mengder opp mellom golv og vegger.
Vi har etter branner ofte avdekket at opprustningen av bo standarden ofte har gått på bekostning av brannsikkerheten. Ved ombygging og modernisering gjennombrytes ofte etasjeskillene ved at det etableres vertikale sjakter og kanaler for vann og avløp, kabler og kanaler. Vi har mange eksempler på at branner har spredd seg fra etasje til etasje på grunn av dette. Det er derfor meget viktig at slike forbedringer av bostandarden utfores på en slik måte at brannsikkerheten ikke reduseres.

Det sier seg selv at slike bygningstekniske forhold bidrar til en rask brannutvikling og store utfordringer for brannmannskapene. Det er ikke å overdrive a si at mange av den gamle boligbebyggelsen som her er beskrevet kan være rene brannfeller.
Å få hevet den gamle boligmassen opp på dagens nivå brannteknisk sett, er ikke mulig på grunn av bygningenes konstruksjon, men mye kan gjøre for å øke brannsikkerheten til beboerne.

Den viktigste og mest effektive maten å gjøre dette på er først og fremst å sikre rømningsveiene. Der det kun er ett trapperom og avstanden er opptil 12 meter fra bakkeplan til underkant vindu, godtas brannvesenets stigemateriell som den andre rømningsvei. Det vil si at om trapperom er fylt av røyk skal man kunne oppholde seg i leiligheten til brannvesenet kommer på stedet. Dette forutsetter at dører og de øvrige branncellebegrensende bygningsdelene virker som forutsatt. Det som virkelig monner vil være å erstatte de gamle dørene mellom leilighet og trapperom med nye brannklassifiserte dører i brannklasse B 30 S. (EI 30 C) Det samme gjelder dører mot kjeller (B 60 S) og loft.

Trapperomsvegger mellom trapperom og leiligheter bør utbedres. Der det er trekledning på trapperomsvegger er løsningen å kle veggene med ubrennbar kledning. Kjeller og loft bør skilles med brannklassifiserte bygningsdeler.
En annen viktig faktor er melding så tidlig som mulig i en eventuell brannsituasjon. Installasjon av brannalarmanlegg med deteksjon i hver leilighet, trapperom kjeller og på loft vil kunne gi ett stort løft i sikkerheten.

Tiltak som her er nevnt er ikke bare uten videre for brannvesenet å gå ut og pålegge gårdeierne, da det her ligger en del juridiske bremser. I utgangspunktet er det gårdeierens ansvar at bygningen er i iht. gjeldende lover og forskrifter, dette gjelder selv om bygningen ikke er ett særskilt brannobjekt. Det må nok likevel ett press til fra de offentlige myndigheter for forholdene i de gamle bygårdene kommer opp på ett brannteknisk akseptabelt nivå.

Ut fra de branntekniske forhold som her er nevnt mener nok mange at en nytenking når det gjelder prioritering av brannsynsobjekt burde være til stede.

COMMENTS