Jeg har i mange år (ca. 25) hatt stor interesse for hendelser med farlige stoffer. Det være seg som elev på diverse kurs og seminar, instruktør på diverse kurs, øvelser og ikke minst reelle hendelser. Min erfaring etter alle disse årene er at teori og praksis ikke alltid stemmer over ens. Vi lærer på kurs, og legger opp øvelser der vi forventer at alle forurensede personer oppholder seg i ro på skadestedet inntil vi har etablert et system for rens (sanering).
I praksis er det kun de som er så dårlige at de må ha assistert evakuering som fortsatt er på det sentrale skadestedet. Disse pasientene er da så dårlige at det er svært tidskritisk å få disse pasientene under medisinsk behandling. En grundig deteksjon vil således forsinke den livreddende innsatsen.
Under disse forhold vil det mest effektive være å gå ut fra at pasienten er forurenset, og umiddelbart igangsette nødvendig rens. Når siste pasient er evakuert og tatt hånd om av helsepersonell kan vi igangsette deteksjon. Ved utslag og identifisering av stoff meldes opplysninger om stoff og konsentrasjon inn til sykehus i etterkant.
Som en sikkerhetsvurdering kan eventuelt deteksjon av brennbare gasser etableres uten at dette skal gå ut over innsatstiden for livreddende innsats. Dette gjøres enkelt ved at man for eksempel plasserer en Ex-måler i det sentrale skadestedet.
Kan vi forvente å få en riktig identifisering i de tilfeller hvor stoffet er ukjent?
I de fleste tilfeller med utslipp av farlige stoffer får vi en indikasjon på type stoff ved å se på merking av beholdere/kolli, dokumenter eller at det er et kjent objekt. De mest brukte måleinstrumenter i brannvesenene har sensorer eller måle-rør for de vanligste industrikjemikaliene. Ved måleutslag som stemmer med disse nevnte indikasjoner om stoff, vil det mest sannsynlig være et riktig resultat som vises på instrumentet.
Har man derimot ingen indikasjon om stoff, kan et utslag vise seg å være helt feil.
Som «Brannmannen» tidligere har skrevet om, hadde vi i april 2013 en hendelse med gassdannelse på Mathallen i Oslo. Fire personer ble innlagt på sykehus på grunn av ubehag.
Ved bruk av våre måleinstrumenter i etterkant av at pasientene var tatt hånd om av helsepersonell, fikk vi forskjellige resultater på ulike måleinstrumenter. Vi fikk utslag på ett instrument som viste høye verdier av en gruppe stoffer hvor blant annet fosfin var et av stoffene i gruppen. På måle-rør fikk vi utslag på små mengder klor.
Stedet forble stengt inntil vi kunne konstatere kilden til gassdannelsen.
Bistand fra FFI
Ut i fra kjennskap til Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) kontaktet jeg disse og spurte om de kunne bistå med identifisering av gassen. FFI bekreftet at de kunne komme og utføre målinger og startet allerede neste morgen. Det ble en omfattende jobb hvor også FFI sine avanserte måleinstrumenter ga noe utslag på fosfin på en sensor, mens to andre sensorer ga negative resultater.
De kunne derfor ikke gi klare svar på type gass før de hadde gjennomført ytterligere tester i sitt eget laboratorie på Kjeller. På tirsdag kunne de fastslå at gassen var ozon. Gassen ble dannet ved bruk av UVC-lamper til rensing av matfett. Opphopningen av ozon i lokalet oppsto på grunn av en feil i en av avtrekksviftene på stedet.
For meg er det en tankevekker at det forventes av et brannvesen med begrenset tilgang på instrumenter og kompetanse skal gi svar på type stoff i løpet av kort tid ute på et skadested, samtidig som vi ser at et av verdens fremste laboratorier bruker to dager på identifisering av ukjent gass. Det er faktisk en umulig oppgave ikke alle er klar over.
Samarbeidsavtale
Oslo Brann- og redningsetat ser det som svært verdifullt å samarbeide med FFI. Vi har nå inngått en samarbeidsavtale med FFI med foreløpig varighet ut 2015. Avtalen omfatter bistand til deteksjon på forurenset skadested/område, bistand til nødvendige kurs, øvelser og vedlikeholdstrening. I tillegg tar den for seg sikkerhetsvurdering på skadestedet og bruk av nødvendig verneutstyr. Ved anmodning om bistand til deteksjon andre steder i landet vil OBRE stille med sikringsmannskaper der dette er ønskelig fra FFI.
Vi har siden avtalen ble gjeldende benyttet FFI ved flere hendelser hvor vi har fått svar på prøvetaking og gode råd for håndtering av stoffer.
Jeg vil anbefale alle 110-sentraler å legge inn FFI som en ressurs ved hendelser med farlige stoffer. Det er ikke etablert noen vaktordning i forhold til bistandsavtalen, men telefonnummer 400 33 373 kan brukes. Så det bør absolutt registreres i landets 110-sentraler.
COMMENTS