”Brannmannen” spurte derfor overingeniør Tor Bergersen i DBE om hvordan de tolker bestemmelsene når det gjelder asylmottak.
– Vårt syn er at man skal ta utgangspunkt i bygningen slik den opprinnelig er, sier Bergersen. Er det opprinnelig en bolig, klassifiseres den som bolig og er det pensjonat/overnattingssted bruker man bestemmelsene om disse. Problemene oppstår imidlertid når for eksempel et opprinnelig kontorbygg tas i bruk som hybelhus, eller en bolig gjøres om til pensjonat/overnattingssted. Vi har sett flere tilfeller på dette, men i slike tilfeller skal bygningsmyndighetene godkjenne en bruksendring og da kommer brannvesenet inn i bildet.
– Vårt råd til brannmyndighetene i kommunene er å være ”firkantet” når eiere eller brukere av asylmottak prøver å gjøre om for eksempel gamle pensjonater til boliger. Etter byggeforskriftene skal det da være egne brannceller med etasjeskiller som holder brannteknisk, og dette vil for det første bli dyrt for eier og det vil bli en langvarig jobb. Vi mener at hvis man kjører disse sakene etter regelverket, burde resultatet gi seg av seg selv, sier Bergersen.
– Eier av et bygg som brukes som asylmottak har ansvaret selv ved utleie, men Utlendingsdirektoratet (UDI) har også et ansvar for hva de leier og bruker. Vi har tatt opp temaet brannsikkerhet med UDI tidligere og UDI sier de forutsetter at bygningen er forskriftsmessig når de leier. Men dette er nok ikke tilfelle bestandig, derfor må brannvesenet sjekke brannsikkerheten og gi nødvendige pålegg i forhold til brannforskriftene.
I tillegg til de nevnte basiskrav, kan brannvesenet stille særskilte krav etter § 25 i lov om brannvern både når det gjelder § 22- objekter og boliger. Dette må være en vurdering brannvesenet selv gjør utifra forholdene på stedet. Blant annet kan organisatoriske tiltak som døgnkontinuerlig brannvakt og branninstrukser på flere språk være nødvendig.
Publisert: 05-09-2000
COMMENTS