Klippfisk og opera er vel de ting Kristiansund er mest kjent for. Den gode havna og beliggenheten rett i skipsleia samt nære rike fiskefelt gjorde framveksten av fiskeindustrien og særlig klippfiskindustrien til en av de vesentlige næringer som har bidratt til den utviklingen som har skjedd i byen. Tidligere var skipsfart og trelasthandel også viktige næringsveier.
Kristiansund fikk bystatus 29. juni 1742 under navnet Christiansund. I historiebokene kan vi lese at allerede i 1772 hadde byen et velorganisert brannvesen med tre sprøytehus og tre håndsprøyter. I 1850-årene hadde Kristiansund flere store branner og da ble brannvesenet ytterlige forbedret.
Langs kaia ligger ikke lenger bare reke- og fiskebåter. Oljeaktivitetene på Haltenbanken har skapt nytt liv på havna og oljeeventyret gir fortsatt vekst i byen. Forsyningsbåter, letefartøyer og oljerigger er blitt et vanlig syn.
To ganger daglig anløper hurtigruta. Fergene som bringer folk til og fra nabobyene er stadig innom. Og når uværet herjer søker store og små båter inn til den lune havna.
Byens brannvesen har en spesiell plass hos byens befolkning. Den 29. april 1940 brant nesten hele byen ned etter angrep fra tyske fly. Over 1000 bygninger ble bombet eller brant ned på grunn av brannspredning etter bombeangrepet. Bare 500 bygninger sto igjen. Nesten alt av boliger brant ned. Mesteparten av brannvesenets utstyr ble reddet fordi det stort sett var i bruk, og det er i dag tatt vare på og finnes på et flott museum på brannstasjonen.
Brannstasjonen brant ned og brannfolkenes hus brant jo også ned. En av de som var med under denne bybrannen forteller at han mistet alt han eide. Det eneste han hadde igjen etter brannen var sengeklærne han brukte på brannstasjonen.
Byens befolkning har ikke glemt sin historie og derfor har brannvesenet en sterk plass i byen. Dette viser også brannordningen med kasernert vakt selv om det strengt talt ikke er krav til dette. Det er selvfølgelig brannsjef i Kristiansund, Edvin Olsen glad for.
«Brannmannen»s utsendte fikk vite det meste om forholdene i Kristiansund mens vi gikk rundt på stasjonen og pratet med folk og tittet på stigebiler og gamle karjoler i museet.
Jeg vet nå hvor Ole Gunnar Solskjær bor når han er hjemme i «baillsund».
Budsjett og brannordning
Nettobudsjettet for Kristiansund brannvesen er på 8 millioner kroner noe som blir ca. 400 kr per innbygger. Brannvesenet består av tre avdelinger hvorav naturlig nok utrykningsavdelingen er den største med 22 årsverk. Forebyggende avdeling inkludert feiervesenet har fire årsverk mens fagsentral 110 har fem årsverk. Beredskapsavdelingen er organisert med vaktlag med fem mann kasernert, selv om det etter dimensjoneringskravene ikke er krav om heltidsstyrke. Brannsjef Edvin Olsen forteller at de tidligere var fire mann i vaktlaget, men brannvesenet jobbet i flere år for å få bemannet stigebilen fast. Flere bygninger i byen er blitt oppført under forutsetning av at brannvesenet har stigebil som rømningssvei. For å få en femte mann som bemanner stigen, ble det inngått en ordning hvor beredskapsavdelingen dekker opp en del av en forebyggende stilling. Dette er en interessant løsning. På denne måten får de en mann ekstra i vaktstyrken og samtidig mulighet til å utnytte en ny tanke innenfor brannvernarbeidet. Det kan være et løft for både forebyggende avdeling og for utrykningsstyrken å jobbe sammen.
Regionalt samarbeid
– Geografien gjør at det ikke er praktisk å samarbeide med nabokommuner på beredskapssiden. Vi har et samarbeid med Frei kommune som naturlig ligger innenfor et område hvor det er naturlig å samarbeide. Geografien her på Nordmøre er slik at vi får lange utrykningsveier både over land og vann om vi skulle ha samarbeid på beredskapssiden.
På det forebyggende arbeidet og feiersiden kan mye gjøres. I perioder bar det vært samarbeid, men det har variert fra år til år. Dette gjør at det er vanskelig å bygge opp et permanent samarbeid med nabokommuner. Kristiansund brannvesen har 110-sentral for Nordmøre og er vertskommune for oljevernberedskapen, og dette gjør jo også at vi har et visst samarbeid med vare naboer. Men vi kunne godt tenke oss et større regionalt samarbeid, spesielt med tanke på å få et større faglig miljå på brannsiden, sier brannsjefen.
Olsen tror også at det på andre områder enn brann i framtiden vil bli aktuelt å samarbeide regionalt.
Risikoobjekter
– Vi har mange brygger rundt om i byen. Mange av disse er ikke i en slik forfatning at eieren ser det økonomisk lønnsomt å sikre disse, de representerer ifølge eierne liten økonomisk verdi. Flere privateide brygger er på over 1800 m2 og skulle således vært seksjonert eller sprinklet, men de har fått dispensasjon fra DBE til kravene. Offentlig eide brygger er sprinklet og utstyrt med varslingsanlegg.
Vestbase som er oljeservicebase for virksomheten ute i havet er også et område med mye aktivitet. Her er et mangfold av aktivitet.
– Vi har et godt samarbeid med industribrannvesenet på Vestbase slik at vi føler at det er under kontroll. Et stort prosessannlegg for avfallsstoff fra sokkelen er under bygging og dette vil også være en bedrift vi må samarbeide med, sier brannsjefen.
– Krifas-tunnelen er også en del av vårt område. Det er en lang tunnel med et potensiale for hva som helst. Vi er så godt forberedt som vi kan være på brann-og ulykkestilfeller i tunnelen.
Utstyrsiden
Brannvesenet er godt utstyrt med moderne utstyr for effektiv brann- og redningsberedskap.
– Vi fikk ny stigebil høsten 1999, og vi har renovert var førsteutrykningsbil. Mye av dette arbeidet har vi gjort selv, og det har ført til at vi har klart å holde kostnadene nede. Dette har likevel kostet mer enn planlagt, men vi har fått en bil som vi vil ha glede av i mange år framover. Var eldste bil er i så dårlig forfatning at det ikke vil lønne seg å renovere den på samme måte. Vi har lenge ønsket oss en ny 2. bil, men det er nok noe fram i tid. Vi har også en del pumpemateriell og annet mindre utstyr på ønskelisten, men dette er ikke verre enn at vi klarer oss fra år til år.
Det er direktevarsling til 110-sentral fra trygghetsalarmer og privatboliger. Fagsentralen betjener alle de 13 Nordmøre-kommunene. 11 0-sentralen behandlet i år 2000 1078 tilsluttede alarmer i tillegg til 110-telefoner.
Sentralen tar imot mange typer alarmer, både offentlige og private. Trygghetsalarmer blir en stadig større del av virksomheten. En del av trygghetsalarmabonnentene har røykvarsler tilkoblet trygghetsalarmen.
Beredskapsstyrken rykker hovedsakelig kun ut til de privat tilknyttede trygghetsalarmene, men de assisterer også omsorgstjenesten ved behov.
– Vi har samarbeidet med et firma i byen om prosjekt med direktevarsling også fra eneboliger og vi ser at det er et marked her for 110-sentralen: Vaktselskaper regjerer i dag dette markedet. Vi tror at dette er en ekstra fot å stå på for 110-sentralen, sier Edvin Olsen.
Vi avsluttet vårt besøk med følgende spørsmål til brannsjefen
Hvilke synspunkter har du om brannskolen, DBE og ny brannvernlov?
– Vi er godt fornøyd med det som foregår på brannskolen, men vi kunne tenke oss litt mer smidighet i forhold til de akutte behov som oppstår. Her hos oss har vi i flere år slitt med å få utdannet våre feiere. Vi hadde gjerne sett at brannskolen kunne sette inn ressurser på områder hvor det er akutte behov.
– Når det gjelder DBE , så får vi svar på det vi spør om, og den informasjon som kommer derfra er grei. Når brannsjefens rolle i den nye brannvernloven reduseres, gis rådmennene rundt om i landet det hele ansvar også for de faglige vurderinger på fagomradet og vi tror at dette etterhvert vil gi mer eller mindre fritt spillerom for sparekåte politikere, noe som sannsynligvis ikke vil være gunstig for det brannforebyggende arbeidet.
Hva med internkontroll og kvalitetssikring?
– Vi er godt i gang med internkontrollrutinene våre. Vi har blant annet for en tid tilbake gått igjennom rutinene rundt ettersyn og vedlikehold av røykdykkerutstyret. En mann har dette som ansvarsområde og det har ført til at vi nå har gode rutiner på ettersyn av røykdykkerutstyret. Vi har også fått byttet ut mye av det gamle utstyret, og er godt oppdatert på denne siden. På helsesiden har vi etablert rutiner på helsekontroller og fysiske tester for mannskapene. Vi har brukbare forhold for fysisk trening på stasjonen.
Hva med framtiden?
– Vi jobber med øvelsesanlegg. Vi har fram til nå vært avhengig av å få tilgang på hus som skal rives. Dette er vel kanskje den beste treningen vi kan få for våre røykdykkere, men vi jobber med å få et område hvor vi kan jobbe jevnlig med de momenter vi skal trene på for å møte alle scenarioer vi som brann- og redningsvesen kan møte.
– Vi har en gammel brannstasjon og en skikkelig oppussing av kaserneforholdene står høyt på prioriteringslisten. Vi har ellers slitt med å få stabile folk på forebyggende siden.
Det er for små forhold her til at klarer å lokke til oss de store «fiskene». Vi satser nå på egne krefter og tror at vi vil få mer stabil og bedre kvalitet enn om vi fortsatt skulle satse på de som er på veg mot andre utfordringer.
Vi vil framover markedsføre våre tjenester knyttet opp til fagsentral 110- brann.
Det tidligere omtalte tilbud om boligalarmering vil først og fremst komme inn til fagsentralen. Vi tror at det ligger et økonomisk potensiale her for brannvesenet, avslutter brannsjefen.
Museum
Man kan ikke besøke Kristiansund brannvesen uten å ta det flotte museet i øyesyn. Nede i museet er det mange godbiter for de som er interessert i gamle effekter, biler, kjerrer og all fra de gode gamle dager. I museet ligger det mange timer med dugnad og godt miljø. Kristiansunderne har vært flinke til å ta vare på historien sin.
Stein Yttereng ”Brannmannen”
Kjøretøyoversikt:
1998 Scania stigebil med30 meter Metz stigeverk
1997 Ford F350 redningsbil
1994 Nissan Terrano overbefalsbil
1991 VW Taro ordonnansbil
1985 Scania mannskapsbil med 2000 liter vann.
1982 Mercedes Benz mannskapsbil med 1500 liter vann
Utrykninger i 2000
Brann i bygning 14
Bilbrann 4
Pipebrann 2
Gressbrann 11
Brannhindrende tiltak 74
Falsk alarm 21
Unødig alarm 230
Trafikkulykker 9
Annen brann 21
Vannskade, oversvømming 15
Trygghetsalarm 45
Akutt forurensning 1
Annen assistanse 406
Totalt 835
COMMENTS