I Norge brukes sandwichelementer til fasader, skillevegger og tak. De vanligste bruksområdene er industri-, kontor- og næringsbygg, idrettshaller, lagerbygninger og kraftverk. At brennbar isolasjon også blir benyttet i bolighus gjør at vi nå må være forberedt på å møte denne utfordringen i hvilket som helst objekt vi måtte stå overfor.
Argumenter for sandwichpaneler er i følge produsenter: Høy termisk isolering, ren design, rask montering og lite vedlikehold. Det sies også at 10 cm polyuretan (PUR) tilsvarer 25 cm Glava. Dette er argumenter som klinger godt i ørene til en byggherre, men det finnes et ris bak speilet. Som nevnt i forrige artikkel, har problematikken i de fleste tilfeller lite eller ingenting å si for de som bor eller jobber i objektet med hensyn til evnen til å kunne evakuere objektet i tide. For byggherrens/beboernes del er riset bak speilet at bygget ofte brenner helt ned dersom brannen utvikler seg slik at den brennbare isolasjonen deltar i brannen. I «beste» fall vil denne typen branner føre til en stor utvikling av branngasser, som igjen vil føre til en ofte langvarig skadesanering.
Et par eksempler fra Skandinavia
Brannen i Trollhättan i Sverige
Brannen startet i forbindelse med et el-skap, montert på fasaden av ett to-etasjers hus med til sammen tolv leiligheter. Bygget hadde reisverk av tre med en pusset fasade. Utenpå denne fasaden var det montert sandwichpanel med ekspandert polystyren (EPS) -isolering.
Ved framkomst kunne brannmannskapene se røykutvikling i forbindelse med et el-skap og besluttet å rive fasaden rundt skapet. Dette avslørte en kraftig røykutvikling og åpen varme i isolasjonen. Forsøket på å rive den øverste delen av panelet, slik at man kunne lufte ut branngassene, var nesten til ingen nytte da man samtidig erfarte røykutvikling i etasjeskiller mellom øverste etasje og loft.
25 brannmenn deltok i brannen som pågikk hele kvelden og påfølgende natt. Skadebegrensning gjennom å hindre at brannen spredte seg til omkringliggende bygg var en hovedmålsetning. Det ble besluttet å rekvirere en gravemaskin for å rive huset.
Erfaringene til Norra Älvsborgs Räddningstjänstförbund i etterkant av brannen kan oppsummeres til fem punkter:
1. Brannspredning i brennbar isolasjon i et sandwichpanel er vanskelig å håndtere.
2. Brannen sprer seg både oppover og nedover i elementet.
3. Fare for spredning mellom brannceller.
4. Voldsomt brannforløp.
5. Viktig med en tidlig evakuering.
Brannen i Misjonskirke i Haugesund
Røykutvikling fra den nyoppførte misjonskirken fikk forbipasserende til å varsle brannvesenet. Det var sannsynligvis varme arbeider som forårsaket brannen som startet i den brennbare isolasjonen som var av et isoporliknende materiale. Lokalet ble delvis røykfylt da branngassene presset seg gjennom åpningen mellom elementene og himling. Med et IR-kamera kunne man se at varmen hadde spredt seg til minst to elementer.
Materialet i sandwichelementet, som foruten isolasjonen var betong, skapte store utfordringer for slokkemannskapene. Det ble sett på muligheter for å bruke slokkespiker i skjøtene og det ble vurdert om det var hensiktsmessig å demontere/rive. Det var knyttet stor usikkerhet til det siste alternativet da det var både tidkrevende og at man var usikker på hva dette hadde å si for bæreevnen.
Mannskapene kunne i dette tilfelle komme til med slokkevann via bunnen av elementene som var utildekket. Dette var et hell, men også svært betenkelig. I følge brigadeleder Endre Haukås, vites det ikke om den åpne løsningen er ment å være permanent i og med at brannen oppsto i byggeperioden.
Tester
Det er gjort flere tester av brennbar isolasjon. I SINTEF sin rapport (NBL A02109) testet de ekspandert polystyren (EPS) med og uten flammehemmende tilsetninger. Testen er omfattende og det skal her refereres til kun et utdrag av konklusjonen. Så vidt «Brannmannen» har funnet ut selges det svært lite av brennbar isolasjon med flammehemmende tilsetninger i Norge. Derfor er denne delen utelatt og sitatet omhandler den «ordinære» EPS-isolasjonen. Sitat fra rapporten: «Isolasjonen av ikke flammehemmende materiale deltok i brannen. Spesielt kom dette tydelig frem på prøvestykket for testing av overgang vegg til tak. Prøven ble for denne testen avsluttet 5 minutter før tiden på grunn av begynnende sterk røykutvikling (etter 15 minutter). Materialet forsterket tydelig brannutviklingen. Den ikke-flammehemmende isolasjonen hadde ellers de samme trekkene med dekomponering som den flammehemmende isolasjonen. Det ble registrert noe større dekomponering av materialet som var ikke flammehemmende.
Det konkluderes med at direkte eksponering av ikke-flammehemmende materiale for flammer er uakseptabelt i en konstruksjon. Dersom dette materialet skal benyttes i bygninger må det være på områder der materialet ikke kan eksponeres for flammer eller temperatur under en brann.
Dekkmaterialet må være av en slik karakter at det er liten eller ingen mulighet for eksponering av isolasjonen under en brann. I praksis vil det si armert betongdekke mot mulig eksponert side av konstruksjonen».
Også i bolighus
Firmaet Mjøselement As, som holder til på Moelv, har utviklet et helt nytt byggesystem for blant annet boligbygg. Med praktfull utsikt over golfbanen har de bygget en demobolig på 220 m2.
Huset, som er kledd med malmfuru og som unektelig både er pent og funksjonelt, «skjuler» en hemmelighet i konstruksjonen, nemlig polyuretan. Ytterveggene består av en kjerne av polyuretan (PUR) støpt mellom sideplater av 15 mm kryssfiner. Elementene, som er 300 mm brede og 250 mm tykke, dekkes av 13 mm gipsplate på innsiden og en 9 mm impregnert gipsplate på utsiden etter montering. For å unngå kuldebroer er det benyttet en såkalt Iso3-svill, som har en kjerne av PUR. Elementene er brukt i utvendige vegger, gulv og tak. Elementene har en teknisk godkjenning fra SINTEF (nr. 20080).
Ingen gjennomføringer
Det har vist seg at gjennomføringer i sandwichelementer er et svakt punkt med hensyn til brannspredning. Likeledes kan det være uheldig å montere elektriske komponenter direkte i isolasjonen. Mjøselement har heldigvis tatt konsekvensen av dette og tillater ikke andre gjennomføringer enn de som opplagt må lages, som vinduer og dører. Alle elektriske installasjoner er montert utenpå elementene og ledninger er skjult bak lister.
Utfordringer
Det er først og fremst brannmannskapene som vil stå overfor de største utfordringene ved branner i objekter med brennbar isolasjon. Når en utrykningsleder skal bedømme hva som er den største faren for innsatsmannskaper, er objektets byggemetode en veldig viktig faktor i regnskapet. Problemet er bare at et hus er ikke alltid det det utgir seg for å være. Ved første øyekast og ved fremkomst vil de fleste anta at dette huset er bygget på tradisjonell måte med reisverk av tre.
Spørsmål man kan stille seg:
Når man vet at man står overfor en brann i et objekt med brennbar isolasjon, og spesielt når isolasjonen inngår i et element som har betydning for byggets bæreevne, er det flere spørsmål man kan stille seg:
- Må vi tenke annerledes eller utvidet med hensyn til valg av taktikk ved branner i slike objekter?
- Hva er brannbelastningen, hvor lenge har det brent og er det grunn til å tro at den brennbare isolasjonen deltar i brannen på dette tidspunkt?
- Innvendig innsats eller ikke?
- Den største forskjellen mellom denne type branner og «vanlige» er at utviklingen skjer raskere. Betyr dette at utrykningsleder bør reagere raskere, innhente informasjon om utviklingen oftere, be om forsterkninger tidligere og være beredt på å trekke ut røykdykkerne tidligere?
- Hvordan kan man på best mulig måte hindre brannspredning?
- Er det en god ide og fjerne paneler? Hvor lang tid tar dette og hvilken effekt har dette på konstruksjonen?
- Mulige tiltak: PPV, bruk av IR-kamera, skum, skjærslokker, slokkespiker, kjøling av panel.
COMMENTS